Unni kom på jobb da hun var sykmeldt. Det var gull verdt

– Jeg var ganske tidlig inne og gjorde enkle oppgaver som å koke kaffe og servere litt mat til pasientene. Både på eget initiativ og til faste dager, forteller Unni Betten.

Hun er hjelpepleier og verneombud ved Smøla sykehjem, som ligger en kort kjøretur fra fergekaien i øykommunen på Nordmøre.

Hun var nylig sykmeldt i seks måneder på grunn av en prolaps og et vondt ben.

Å komme seg ut og føle at hun var til nytte, hjalp henne med å komme raskere tilbake i arbeid, mener Betten, som er medlem i Fagforbundet.

For kollegene er det gull verdt at en som er sykmeldt, likevel kan jobbe en liten prosentandel. Da kan den gjøre noe som de ansatte ofte får for lite tid til: Å sette seg ned og prate med beboerne.

Det letter både arbeidspress og dårlig samvittighet.

– Det er stor respekt for at man kommer på jobb. Du har ikke noe annet ansvar enn det du klarer, og vi er veldig takknemlig for den jobben du gjør, sier sykepleier og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, Amanda Roksvåg.

Fraværet måtte ned

Å legge til rette for at ansatte i sykmelding kan jobbe noe, er en del av et stort arbeid med å få ned sykefraværet ved sykehjemmet.

Lenge hadde de et sykefravær på rundt 20 prosent. Da enhetsleder Inger-Lise Lervik startet i jobben i 2017, var bestillingen klar: Sykefraværet skulle ned.

– Det er som å vedta at det skal bli fred i et krigsområde. Jeg tenkte at vi måtte bare få karensdager, forteller Lervik.

Reddende engler fra Nav

Men to rådgivere fra Nav skulle bli redningen. Siden høsten 2020 har Nina Grawert og Dagmar Landstad jevnlig tatt turen fra Kristiansund til sykehjemmet på Smøla. De er IA-rådgivere ved Nav Arbeidslivssenter Møre og Romsdal.

De satte i gang Stami sitt arbeidsmiljøvektøy «En bra dag på jobb» og fikk på plass en egen HMS-gruppe med ledere, verneombud og tillitsvalgte.

HMS-gruppen har månedlige møter hvor de ser på arbeidet som er gjort siden sist, og om noe må justeres. På den måten har de satt samarbeidet mellom partene i system.

– Før var partssamarbeidet ikke helt på ordentlig – det var mer på papiret. Den reelle medvirkningen har kommet etterpå, sier enhetsleder Lervik.

Oppdaget tidstyver

Sykehjem er en av sju prioriterte bransjer i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

På Smøla sykehjem ble de med i et eget bransjeprogram som er utviklet for å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og hindre frafall.

De startet IA-bransjeprogrammet med såkalt «jobbskygging», der tre ansatte ble fulgt tett en hel arbeidsdag.

Alle små og store oppgaver de utførte, ble notert ned. På den måten oppdaget de tidstyver som gjorde jobben unødvendig tungvint for de ansatte.

Kartleggingen ble utgangspunktet for å finne ut hvordan små og store ting i arbeidshverdagen kunne justeres.

De ansatte fikk bestemme hva de skulle jobbe med å forbedre, gjennom flere workshops. Denne måten å jobbe med arbeidsmiljøet på har blitt til et fast opplegg kalt «Oss og vårt». Det er et tilbud som alle sykehjem i landet nå kan benytte seg av.

Tilrettelagt turnus

I tillegg til å legge til rette for at sykmeldte kan jobbe noe ved siden av, er det én endring de ansatte trekker fram som den aller viktigste: turnusene.

– Jeg har en tilrettelagt turnus fordi jeg har barn som jeg er alene med annenhver uke, sier sykepleier Amanda Roksvåg.

Også hjelpepleier og verneombud Unni Betten har en turnus tilpasset hennes behov. Hun har lengre perioder med fri innimellom, sånn at hun reise og besøke familie som bor langt unna.

– Jeg tror gode tilrettelegginger av turnus gjør at sykefraværet går ned. Mens en ræva turnus – det vil gi sykmeldinger. Garantert, sier Betten.

Månedens viktigste møte

De to rådgiverne fra Nav har kommet til Smøla for å bli med på månedens HMS-møte. Nå sitter de rundt møtebordet sammen med resten av HMS-gruppen.

Fire år etter at de startet samarbeidet for å få ned sykefraværet, følger de fortsatt opp sykehjemmet.

– Fakta er at de drukner i hverdagen og synes at de ikke får til noe. Når vi begynner å forske litt i hva de egentlig gjør, så ser vi jo at de gjør utrolig mye bra, sier IA-rådgiver Dagmar Landstad.

På dagens HMS-møte diskuterer de enda et nytt tiltak som skal gjøre livet enklere for både ansatte og beboere.

På skjermet avdeling hvor beboerne med demens holder til, hender det ofte at noen er oppe og vandrer om natten. Noen ganger tar de feil av rommet sitt og havner i sengen til naboen.

Nå har sykehjemmet bestilt et nytt låsesystem der beboerne kun kan åpne sin egen dør med et armbånd. Det er velferdsteknologi som kan minke belastningen på nattevaktene, forteller avdelingsleder Synøve Jota Gulla.

Helsefagarbeider Linn Hatmosø er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Smøla og jobber også ved sykehjemmet. Hun opplever at arbeidsgiver er flink til å tilrettelegge og lytte til de ansatte.

– Vi får lov til å snakke fra levra uten at det går ut over noen, sier hun.

Fraflyttingskommune

Alt arbeidet i HMS-gruppen og endringene som er innført har gitt resultater. I tredje kvartal i fjor høst var sykefraværet så lavt som 4,2 prosent ved sykehjemmet.

Men til tross for at de gjør alt etter boka når det gjelder tilrettelegging og partssamarbeid, er det vanskelig å holde fraværet nede over tid.

Ved starten av 2024 steg det legemeldte fraværet ved Smøla sykehjem til nesten 14 prosent.

At de er et lite sykehjem på en øy uten fastlandsforbindelse, hjelper neppe på fraværsstatistikken.

Med relativt få ansatte gir det store utslag når én person er syk. Og folk står ikke akkurat i kø for å bosette seg i fraflyttingskommunen Smøla og ta seg jobb på sykehjemmet.

De har stadig ledige stillinger som ikke er fylt.

Sykepleier og smølværing Amanda Roksvåg er et unntak. Da hun var ferdig utdannet, flyttet hun hjem igjen til øya for å stifte familie. Hun håper flere unge skal gjøre det samme og bli hennes kolleger på sykehjemmet.

– Det er to stykker som holder på å ta sykepleien nå og som snart er ferdig, sier hun håpefullt.

Avhengig av vikarer

I mellomtiden er Smøla sykehjem helt avhengig av vikarer for å holde driften i gang.

I 2022 var Smøla blant de fem kommunene i Norge som brukte mest penger på sykepleiere fra vikarbyrå, regnet per innbygger. Det viste en undersøkelse som sykepleien.no presenterte i fjor høst.

På møterommet hvor HMS-gruppen er samlet, henger en stor tavle med oversikt over hvilke vikarer og byråer sykehjemmet har avtale med. Blant 15 vikarer på lista er to helsefagarbeidere og resten sykepleiere.

Må kutte 8,6 millioner

Den siste tiden har sykefraværet på arbeidsplassen vært lavt igjen, ifølge enhetsleder Inger-Lise Lervik. Men nå har en ny utfordring dukket opp.

Kommunestyret i Smøla har vedtatt at sykehjemmet og hjemmetjenesten må spare 8,6 millioner kroner. Det skal ikke tas av den økonomiske rammen, men av de ekstra utgiftene de har blant annet knyttet til vikarer, ifølge Lervik.

– Hva vi skal gjøre fremover nå, er jeg nesten litt usikker på. Hvordan skal vi klare å holde motivasjonen oppe? lurer hun.

Men hun legger til at både ledelsen og ansatte er for alle tiltak som bidrar til mindre bruk av bemanningsbyrå.

– Det er dyrt å drive med vikarer, så vi må fortsette å jobbe med rekruttering av flere ansatte.

– Kan bli en heftig høst

Fagforbundets hovedtillitsvalgt Linn Hatmosø frykter at sykefraværet kommer til å stige igjen hvis de skal kutte i vikarbruken.

Samtidig skal sykehjemmet innføre Helseplattformen, det nye systemet for elektronisk pasientjournal.

– Det blir et ganske stort arbeidspress på de som jobber her. Det kan bli en heftig høst og vinter. Og jeg tror ikke det blir noe mer attraktivt å jobbe her når folk får høre at de skal ta ned bemanningen, sier Hatmosø.