Tok fagskole: Nå kan Hilde mest om barn med særskilte behov
Etter at barne- og ungdomsarbeider Hilde Åsen tok 60 studiepoeng på fagskolen, kan hun mer om barn med særskilte behov enn sin pedagogiske leder.

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Hilde, se her. Hvilket flagg er det?
Reisevante kravler barna i Sinsen barnehage rundt barne- og ungdomsarbeider Hilde Åsen og leter på kartet til de finner Ghana, på venstre side der Afrika tar en brå sving nedover igjen.
– Vi har flydd til mange land. Egypt. Nordpolen. Hollywood, ramser de opp.
Ungene forteller begeistret og er helt uberørte av at Hilde nettopp i går fikk vite at hun besto eksamen og nå er fagarbeider med en fagskolegrad i «Barn med særskilte behov».
Slapp 80.000 i skolepenger
I to år har Åsen studert pedagogikk, forebyggende og helsefremmende metoder for bedre å kunne følge opp barn med spesielle behov. Det var faglig krevende. Klassen hennes startet med 29 elever, mens bare 16 gikk opp til eksamen.
– Jeg tok også fagbrevet på kveldstid, likevel var jeg overhodet ikke forberedt på at det krevde så mye innsats for å ta ett årsstudium på deltid. Med tolv store innleveringer i tillegg til praksisoppgave på 25-30 sider har det blitt lite frihelger de to siste årene, sier Åsen.
Hun er en av 260 heldige barne- og ungdomsarbeidere som for to år siden fikk tilbud om gratis fagskole. Det var første gang at noen barne- og ungdomsarbeidere har fått dette tilbudet. Fortsatt er gratis fagskole et tilbud til et fåtall av de 20.000 barne- og ungdomsarbeiderne i Norge. Et fagskoleår koster omkring 80.000 kroner i skolepenger.

Aldri mer…eller?
– I går tenkte jeg at jeg aldri mer skulle studere. I dag er jeg ikke like fremmed for tanken. Jeg har lært så mye, og det er gøy. Så hvem vet?
Men barnehagelærer vil hun ikke bli.
– Jeg har flere års erfaring som leder på dispensasjon fra kravet om å være barnehagelærer. Men det er ikke det jeg vil. Jeg vil jobbe direkte med barna, sier hun.
Hjertet banker ekstra hardt for barn som trenger ekstra støtte.
– Når vi observerer at en unge trenger mer oppfølging, kan det ta både ett og to år før vi får spesialpedagogisk hjelp. Det er for seint i små barns liv. Vi må ha denne kompetansen i alle barnehagene.
– Jeg bruker det jeg lærte hver dag. Også ansatte fra de andre avdelingene spør om tips og metoder.
Tidlig innsats er viktig
Pedagogisk leder Lene Nedrejord var også overrasket over omfanget av studiet.
– Jeg skjønte etter hvert på oppgavene, problemstillingene og begrepsbruken at dette studiet er omfattende, sier Nedrejord.
Studiet er tett knyttet til arbeidshverdagen. Hildes ti uker lange praksisperiode var i Sinsen barnehage der hun hadde ukentlige veiledningstimer.
– Oppgaven hennes var å lage et opplegg for barn som trengte spesiell oppfølging hos oss. Det var veldig nyttig for barnehagen. Vi har hele tiden barn som strever og tidlig innsats er kjempeviktig.
– Det er godt å jobbe med mennesker som har spisskompetanse. Hilde har mer kompetanse på spesialpedagogikk enn meg, påpeker Nedrejord.
Mumien våkner
Inne i gymrommet suser den myke frisbee’n tvers over rommet og inn i klatreveggen der det allerede henger to sprellende unger.
Midt i rommet står en myk gummikasse. Plutselig slår lokket opp.
– Whæææ. Jeg er en mumie.
– Som du skjønner reiste vi lenge i Egypt, sier Hilde lattermildt, mens hun holder øye med at bare en av gangen hopper på trampolinen.
Brått triller tårer og snørr. Mumien er igjen blitt til en liten gutt som trenger trøst.
– Hilde, stønner han.
– Oj, så dumt at det gjør vondt, trøster Hilde.
Og straks går det bedre. Mumien kryper tilbake, ned i den røde sarkofagen med blått og grønt lokk - kanskje for noen tusen år til.