Sykepleieren slo beboer: Mister jobben etter maraton i retten
På kveldsvakta slo den erfarne sykepleieren beboeren i omsorgsboligen på kinnet, etter en hendelse. Etter fire rettsrunder har sykepleieren nå mistet jobben.
I en ny dom fra Hålogaland lagmannsrett, og etter fjerde runde i rettsapparatet, fastslås det enstemmig at den erfarne mannlige sykepleieren skal miste jobben i Tana kommune ved avskjed.
Sykepleieren må dessuten betale 467.208 kroner i saksomkostninger for både rettsbehandlingene i tingretten og to runder i lagmannsretten.
– Dommen er skuffende. Ut over det har vi ingen ytterligere kommentarer nå, sier LO-advokat Eirik Pleym-Johansen, som har ført saken for sykepleieren, som er medlem av Fagforbundet.
Ankefristen er ikke utløpt.
Flere runder i retten
Forrige gang Hålogaland lagmannsrett behandlet samme sak i 2024, ble avskjedigelsen fra kommunen kjent ugyldig. Etter at Høyesterett avviste denne dommen, ble det en ny runde i lagmannsretten.
Alt startet på en kveldsvakt i juni 2021 etter at sykepleieren serverte en middagsrett til en lettere psykisk utviklingshemmet beboer i omsorgsboligen i Tana kommune, der sykepleieren var fast ansatt.
Brukeren kastet maten i veggen på fellesarealet i boligen. Sykepleieren ba beboeren om å hjelpe til å rydde opp, og beboeren ble frustrert da dette pågikk, ifølge dommen:
«Brukeren slo mot XXX (sykepleieren, red. anm) med kosten. Han tok da tak i skuldrene hennes, skjøv henne ned i en lenestol og holdt fast armene (..) Da spyttet eller forsøkte brukeren å spytte på xxx»
Hva skjedde etter dette? Et sentralt spørsmål i alle rundene i retten har hele tiden vært: Hadde sykepleieren da slått den lettere psykisk utviklingshemmede beboeren i omsorgsboligen, eller ikke?
Sykepleieren selv har hele tiden hevdet at han ikke slo.
Hålogaland lagmannsrett er av en annen oppfatning:
«Lagmannsretten har kommet til at det er mest sannsynlig at xxx (sykepleieren, red.anm) som reaksjon på at brukeren spyttet eller forsøkte å spytte på ham, slo brukeren med flat hånd på kinnet. Slaget var ikke veldig hardt, men hardt nok til at brukerens hode dreide som følge av det», står det i den ferske dommen.
Avviksmelding ble skrevet etter hendelsen sommeren 2021 av sykepleieren selv og en helsefagarbeider som også var på jobb samme vakt.
Men senere endret den yngre og mindre erfarne helsefagarbeideren forklaringen sin, og oppga at kollegaen hadde slått beboeren.
Arbeidsgiveren ga sykepleieren avskjed etter hendelsen på kveldsvakta i 2021.
Det er gyldigheten av dette som nå igjen er behandlet i lagmannsretten.
– Viktig for kommunen
For Høyesterett opphevet den forrige dommen fra Hålogaland, der sykepleieren beholdt jobben.
Lagmannsretten konkluderer nå i den ferske dommen med at «avskjed verken er en urimelig eller uforholdsmessig reaksjon.»
– Det som hele tiden har vært viktig for kommunen, er at kommunen må kunne reagere ovenfor ansatte som gjør overgrep mot pasienter. Det at lagmannsretten nå, etter flere runder i retten, slutter seg til det samme synet, er kommunen glad for, sier KS-advokat Frode Lauareid som har representert kommunen i saken.
Han sier dette er viktig for pasienter og pårørende, og dessuten:
– Det er viktig for annet helsepersonell som utøver yrket sitt i tråd med god yrkesetikk. Det er viktig for kommunen å vise at dette er standarden man må jobbe etter, dersom man ønsker å jobbe i Tana kommune, sier Lauareid.
I dommen vises det blant annet til at brukerens trygghet og tillit til omsorgstjenesten må vektlegges, og også at «signaleffekten til andre ansatte som står i vanskelige situasjoner på jobb, er også svært uheldig dersom xxx (sykepleieren, red. anm.) får fortsette i stillingen etter å ha slått en bruker.»
Autorisasjonen ikke avgjørende
At Helsetilsynet har valgt ikke å gi noen administrativ reaksjon, som inndragning av autorisasjon, er ikke avgjørende, heter det i dommen.
Saken ble første gang behandlet i Indre og Østre Finnmark tingrett i april 2024. Der ble avskjeden kjent ugyldig. Arbeidsgiveren, Tana kommune, anket.
Hålogaland lagmannsrett behandlet altså samme sak i desember 2024, der avviste rettens flertall avskjeden. Kommunen anket saken til Høyesterett, som avviste dommen.
Dermed ble det en fjerde rettsrunde med en ny runde i lagmannsretten.
