Sykefraværet øker mer i andre land

FriFagbevegelse har undersøkt det registrerte sykefraværet i et utvalg nordeuropeiske land, fra før pandemien startet og til og med 2023.

Vi har sett på den offisielle sykefraværsstatistikken i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland for denne perioden.

• Statistikken viser at sykefraværet har økt betydelig mer i Tyskland enn i Norge.

• Sykefraværet i Danmark og Nederland har også økt mer enn i Norge i perioden 2019–2023.

Tallene for 2024 er ennå ikke klare for de fleste landene.

– Ikke et særnorsk fenomen

– Disse tallene viser en økning i sykefraværet i mange land sammenlignet med før pandemien. Dette kan tyde på at den økningen vi har sett her ikke er noe særnorsk fenomen, sier Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

– Vi skulle gjerne visst mer om hvorfor, sier han.

• Nye funn om omikron-senfølger

Mindre nøyaktige tall?

I vår sak har vi hentet ut tall fra faktisk rapportering av sykefravær.

Vanligvis brukes spørreundersøkelser, også kalt arbeidskraftundersøkelser (AKU), til å beregne sykefraværet i sammenligninger mellom land.

Spørreundersøkelsene er ikke designet for å være kilde for sykefraværsstatistikk, sier Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjør undersøkelsene.

– Det er antakelig ganske upresist, mener Simen Markussen.

SSB opplyser at AKU-tallene for sykefravær er et «biprodukt» av målinger av sysselsetting og arbeidstid.

– Lite forskning på sykefravær

Simen Markussen ved Frischsenteret viser til en Nav-studie som forteller en del om årsakene til det økte sykefraværet etter koronapandemien.

– En del av økningen kan nok knyttes til pandemien på ulike måter. Men det er vanskelig å vite hvor mye, hvorfor og hvordan, sier Markussen.

Han mener det har blitt forsket mindre på årsakene til sykefravær nå enn for ti år siden.

Nav-tall: Økt sykefravær kan skyldes covid-19

Fikk mange unge en trøblete start?

Nav-forskerne fant at noe av økningen kan knyttes direkte til viruset.

Andre diagnosegrupper er mer diffuse, for eksempel tretthet og slapphet, som kan benyttes ved long covid.

Lettere psykiske lidelser kan også relateres til pandemien. Det er mange unge blant dem med psykiske symptomer.

En del unge startet arbeidslivet sitt under pandemien, eller var studenter under pandemien.

– Man kan for eksempel tenke seg at noen fikk en trøblete start på yrkeslivet sitt på hjemmekontoret, sier Simen Markussen.

• Meninger: Er du syk, skal du ikke jobbe