Svenske legestudenter lokkes til Norge for å gjøre sykepleieroppgaver –⁠ i Sverige får de ikke lov

Svenske David Lagergren er nyutdanna lege. Han kan takke norsk kommunehelsetjeneste for arbeidserfaringen han har fått.

– I Norge får medisinstudenter jobbe pasientnært, og vi får mulighet til å gjøre flere oppgaver og ha mer ansvar enn i Sverige, forteller Lagergren.

Han har tilbrakt somrene som vikar i Tønsberg, Lurøy, Trondheim og Bodø.

Når medisinstudentene er ferdige med tredje eller fjerde studieår er det ikke uvanlig at de får gjøre sykepleieroppgaver på jobb i norske kommuner.

En del av ferievikarene hevder også at de har jobba som sykepleiere. Fagbladet har fått se 11 CV-er til medisinstudenter som er registrert i databasen til bemanningsbyrået Kooperativ Bemanning. Samtlige oppgir at de har jobba som sykepleier i norsk helsevesen. Sykepleier er en beskyttet tittel i Norge. (For ordens skyld er Lagergren ikke blant dem som oppgir at han har jobba som sykepleier.)

LES OGSÅ: Avsløringer av grov juks på østeuropeiske legestudier vekker oppsikt i Sverige. Utdanningene er populære også blant nordmenn

Vi spør Helsedirektoratet om medisinstudenter i praksis kan jobbe som ansvarlig sykepleier etter tredje eller fjerde år på studiet.

– Kun personell med lisens eller autorisasjon som sykepleier kan arbeide som og benytte tittelen sykepleier, fastslår avdelingsdirektør Anne Farseth i en e-post.

Både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund er kritiske til at uautorisert personell eller personell med en annen type autorisasjon jobber som sykepleier. Les mer om hva forbundene mener her.

I Sverige er det vanskeligere å få sykepleieroppgaver, selv om loven ikke er til hinder for det. Dette forteller nesten alle de svenske medisinstudentene Fagbladet har snakka med. Det samme gjør lederen i studentavdelingen til Sveriges läkarförbund, Martin Macek. I niende semester av legestudiet åpner riktignok loven for noe mer:

– Da kan legestudentene få en særskilt tillatelse for å håndtere legemidler. Før det har de strengt tatt ikke lov til dette, forteller han.

! Fagbladet har sendt en sms til alle som er registrert som student i bemanningsbyrået Kooperativ Bemannings database. Rundt ti studenter som har jobba i helsevesenet i Norge tok kontakt for å fortelle om sine erfaringer.

Har ikke opplevd at pasientsikkerheten er truet

David Lagergren synes det er positivt at han har fått bruke sin teoretiske utdanning i praksis i Norge.

– Har du noen gang opplevd at pasientsikkerheten har vært truet som følge av at det har vært legestudenter og ikke autorisert personell til å utføre jobben?

– Jeg synes aldri pasientsikkerheten har vært utsatt, men det er selvsagt vanskelig å vurdere, sier Lagergren.

Helsedirektoratet mottar under ti bekymringsmeldinger eller klager per år på medisinstudenter som er vikarer i helsevesenet.

– Bekymringsmeldinger kan også mottas fra lærestedet som er ansvarlig for å gjennomføre skikkethetsvurderinger av sine studenter. Helsedirektoratet vil her bidra med råd ved behov, forteller avdelingsdirektør Anne Farseth i en e-post til Fagbladet.

– Hvor bekymra er dere for pasientsikkerheten med tanke på at det jobber en stor andel studenter uten autorisasjon i helsevesenet i feriene?

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at helsetjenesten som tilbys er forsvarlig, og at personellet som utøver tjenesten har de nødvendige kvalifikasjonene, svarer Farseth.

Helsedirektoratet kjenner ikke til hvordan bruken av helsepersonell er regulert i Sverige og kan derfor ikke svare på spørsmål om eventuelle forskjeller.

Tjente dårligere enn kompis på Ica

Flere av de store vikarbyråene i Norge reklamerer med at de tilbyr medisinstudenter til helsevesenet.

I Sverige finner vi knapt noen som gjør det samme. Helsevesenet på andre siden av grensa etterspør ikke studentene, som heller søker seg til andre jobber:

– Det finnes ingen business for bemanningsforetakene i å tilby legestudenter i Sverige, forteller Martin Macek i Sveriges läkarförbund Student.

– Legestudentene søker seg til jobber som for eksempel helsefagarbeider eller «underläkare», for å kvalifisere seg til turnustjeneste, som siden gir autorisasjon som lege.

LES OGSÅ: Studentvikarer uten autorisasjon får denne kommunen til å gå rundt i ferien: – Jeg er ikke betenkt

Selv jobba Macek som såkalt «underläkare» i Sverige sist sommer. Han hevder at han tjente dårligere enn en kompis som jobba i matbutikken Ica.

– Det som lokker legestudenter til Norge er gode arbeidsvilkår, god opplæring, morsomme arbeidsoppgaver og bedre lønn. Vi er positive til at studentene søker seg til Norge når svenske arbeidsgivere ikke kan tilby lærerike og ålreite jobber, oppsummerer han.