–⁠ Små barn babler på tegnspråk også

– Små barn babler på tegnspråk også, forteller audiopedagog Anna Bjordal.

Bjordal sier at ord som «leke», «venner» og «unnskyld» også er viktige ord i en barnehagehverdag.

– Mye er jo også kroppsspråk og mimikk.

Maire og Mathilde har lesestund på språkrommet sammen med pedagog Helle Eriksson og medarbeider Stine Trangsrud.

Det er rett før spisetid. Maire peker inn i munnen sin og viser på barnespråk tegnet på at hun er sulten.

Voldsløkka barnehage i Oslo er en barnehage tilrettelagt for hørselshemmede barn. De har en tospråklig tilnærming med både tegnspråk og talespråk.

Det finnes seks barnehager som er tilrettelagt for hørselshemmede i Norge. De fleste av dem er en avdeling/del av en større barnehage.

Barnehagen har en mangfoldig barnegruppe med både hørselshemmede barn, hørende barn og KODA-barn (Kids Of Deaf Adults) og det er både hørselshemmede og hørende barn og ansatte på alle avdelinger.

Plastkopper og tykke tepper

Anna Bjordal jobber som audiopedagog. Det betyr at hun blant annet veileder ansatte og foresatte. Hun mener den generelle kompetansen på hørsel og hørselsutfordringer i samfunnet er for dårlig.

Alle er med når ideer skal myldres for å gjøre selve barnehagen bedre.

– Alle som jobber her, har kultur for å tilrettelegge i ryggmargen.

Det kan komme godt med, siden hvert land har sitt eget og unike tegnspråk. I barnehagen har de mange ulike tegn- og talespråk, og løser utfordringene med dialog med foreldrene og tolk når det er behov for det.

Barnehagen, i samarbeid med Hørselsteamet i kommunen, er også mye i kontakt med skoler i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole.

De veileder i tekniske muligheter som lydutjevningsutstyr og mikrofon og i helt enkle råd for skolepersonell. Råd som «ikke stå med ryggen til klassen og skriv på tavla mens du snakker», «ikke ha motlys i ansiktet», eller «ikke sett elever med hørselshemminger bakerst i klasserommet».

Skriketroll og lydøre

Skriketrollet, som Hørselshemmedes Landsforbund tilbyr, er en figur med en grønn blid side og en rød sint side. Denne figuren kan levendegjøre for barna hva som er bra, og hva som kan være skadelig for ørene.

Lydøret, en støymåler som henges opp på veggen og lyser grønt, gult eller rødt avhengig av støynivået i lokalet er en annen mulighet som synliggjør støynivået for store og små.

– Selv om dette er en barnehage med hørselshemmede, forekommer det støy her også. Når lydøret blir rødt, kan vi sammen snakke om hvorfor og hva vi kan gjøre, sier Bjordal.

I dag testes hørselen på alle nyfødte. Bjordal anslår at over 90 prosent av foreldrene velger cochlea-implantat hvis barnet fødes med et alvorlig hørselstap.

Et slikt implantat vil ved hjelp av elektroder sende lyden videre inn til hørselsnerven. Slik kan hjernen oppfatte lyd selv om sansecellene i det indre øret ikke fungerer. For å legge best mulig til rette for utvikling av talespråk, bør denne operasjonen skje så tidlig som mulig i løpet av barnets første leveår.

– Mamma som roper eller bussen som kjører forbi, kan oppfattes som om det har samme lyd i begynnelsen, slik at lydbildet må tolkes. Det er en kjempekrevende prosess og barnet trenger tid til tilvenning av apparatene.

Store og små muskelgrupper

I barnehagen ser de viktigheten av tegn tidlig. Barna begynner ofte med tegn tidligere enn tale. Hendene er en del av de større muskelgruppene og barna klarer gjennom dem å uttrykke behovene tidligere. Muskulaturen i munnen er ikke like tidlig utviklet.

Ved å bruke tegn eliminerer man en del frustrasjon. Barna kan for eksempel selv gi tegn på at de vil legge seg, er sultne, tørste og kan møtes i behovene sine.

– Siden de begynner tidlig med tegn, er det også en del «babling» på tegn.

Tegn-til-tale regnes som en kommunikasjonsform og baserer seg på det talte språket, i motsetning til tegnspråk, som er et fullverdig og selvstendig språk. For barnehager som ønsker å komme i gang med tegn, kan det være en fin inngang.

– Blikkontakt og mindre grupper er aller best for barn med nedsatt hørsel. Når de skal over i en stor klasse krever det mye av dem. Dette er det viktig å formidle i overgangen mellom barnehage og skole og til foresatte.

Bjordal forklarer at hørselshemmede barn ofte etablerer strategier for ikke å skille seg ut og hele tiden være den som spør. De lærer seg rutinene, men skjer det noe uforutsigbart, blir det fort vanskelig. Energien brukes opp på skolen. Da er det ikke mye igjen til fotballtrening, for eksempel. Det sosiale glipper.

– Dette er ikke et ansvar barna skal ha, men vi voksne må følge opp. Bruk av tegnspråktolk kan da være en løsning. Dette er vanligere på videregående skole, sier Bjordal.