Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe Peder (10). Nå må han holdes hjemme

I november 2018 har femteklassingene «Peder» og en annen gutt spesialundervisning med assistent. De ser på Youtube. Assistenten har ikke hatt veiledning om guttenes utfordringer. Når hun ber dem å se på noe med lavere aldersgrense, blir de provosert. Den ene gutten slår.

Assistenten løper ut og låser guttene inne på rommet, men de klarer å bryte opp låsen. De er sinte og finner et ringspill som de river i to. De bevæpner seg med hver sin pinne.

Kontaktlærer kommer til og prøver å roe ned guttene, men klarer det ikke. Da ringer rektor politiet. De rykker ut fra Mo i Rana.

Imens kommer Peders far til skolen. Han ser at Peders kamerat plukker opp en stein og kaster den demonstrativt til siden. Han prøver å roe ned guttene, da politiet ankommer skolegården med sirener og blålys. Den ene betjenten hopper ut av politibilen med skjold. Så kommer politibil nummer to med innsatsleder. Far holder gutten sin, som har tics. Han banner og spytter. Politiet er ikke informert om tiåringenes diagnoser og lar seg provosere. Innsatsleder «kjefter og brøler», ifølge far. Da roper kameraten «dere gjør det bare verre». Far til Peder holder den ene armen om sønnen, den andre holder han avvergende ut mot innsatsleder: «Han har Tourettes – han kan ikke noe for det». Da trekker de seg unna, og guttene får dra hjem.

Lukket Facebook-gruppe

De neste fire månedene er Peder knapt på skolen. Han utvikler posttraumatisk stress. Han spiser ikke, sover lite og sliter med panikkanfall. I sin fortvilelse skriver mor om hendelsen på en lukket Facebook-gruppe for foreldre til barn med Tourette syndrom, med 509 medlemmer. Alf H. Johnsen er en av dem som leser.

Han er vernepleier ved Orkdal distriktspsykiatrisk senter, St. Olav hospital og selv far til et barn med Tourettes. Han er også utdannet i spesialpedagogikk og har jobbet flere år som lærer og miljøterapeut.

– Hårene reiste seg på kroppen min da jeg leste dette. Jeg vet hva det gjør med et barn. Det viser seg dessverre at det finnes skoler, rektorer, lærere, assistenter som viser svært liten innsikt i hvordan man møter barn med utfordringer. Barn med diagnoser blir håndtert på en måte som fører til at adferdsproblemene eskalerer. Vi er nødt til å få mer og riktig kompetanse inn i skolen, sier han.

Det finnes ikke tall på hvor mange barn i grunnskolen som har en diagnose. Derimot føres det statistikk over elever med vedtak om spesialundervisning. I skoleåret 2018/2019 var det 49 755 elever.

Fylkesmannen tar saken

Da skolen startet opp etter sommerferien i år, var Peder (11) hjemme på gården. Slik helsen er, anbefaler psykologen på Barne- og ungdomspsykiatrisk senter i Mosjøen (BUP) at han ikke møter før skolen har på plass tiltakene den er pålagt.

Fylkesmannen i Nordland har kommet med en knusende dom over skolen. I et vedtak fra mai i år redegjør de for 18 tiltak som skolen må gjennomføre for at Peder skal ha et trygt og godt skolemiljø. Det varsles også tvangsmulkt på 50 000 kroner dersom tiltakene ikke gjennomføres innen skolestart, i tillegg til dagbøter for hver dag som går etter 26. august uten at tiltakene gjennomføres. Det ble også varslet tvangsmulkt på vegne av den andre eleven, hvor Fylkesmannen har pålagt skolen 19 punkter å rydde opp i.

Rana kommune svarer på e-post at de har tatt Fylkesmannens vedtak til etterretning og at de har arbeidet gjennom sommeren for å lukke avvikene. «Utover dette har ikke kommunen anledning til å kommentere saken». Rektor har fått tilbud om samtidig imøtegåelse og tilsvar. Hun svarer at hun ikke uttaler seg i enkeltsaker. Ordfører Geir Morten Waage (Ap) skriver på e-post: «Min beskjed til rådmannen er at dette må ordnes opp i raskt og på en god måte».

I begynnelsen av september, da skoleåret var godt i gang, konkluderte Fylkesmannen med at «skolen viser vilje» til å gjennomføre tiltakene de ble pålagt og at tvangsmulkten derfor ikke ilegges. Men i et vedtak på ti sider går de nøye gjennom hva skolen skal gjøre videre. Blant annet skal skolen gi eleven «en uforbeholden beklagelse» for måten hendelsen i november 2018 ble håndtert på.

• Mobbeombudet i Nordland om krenkelsen av «Peder» (10): – Svært alvorlig når skolen krenker en elev

Hva gikk galt?

Foreldrene mener feilhåndtering av gutten har forverret adferden over tid og helt fra første skoleår. Dokumentasjon Fylkesmannen har hentet inn fra skole og helsetjeneste underbygger dette: Peder er blitt båret ut av klasserommet og er blitt straffet med å sitte inne i friminuttene eller på rektors kontor. De gangene han ikke har villet gå inn i klasserommet, har foreldrene fått beskjed om at skolen ikke har ressurser til å ta imot ham. Ved ekskursjoner må de enten være med eller la han bli hjemme. Skolens ansatte har også brukt foreldrene som trussel overfor gutten: «Hvis du ikke rydder opp etter deg, må mamma eller pappa komme og gjøre det». Flere ganger har skolen truet med å politianmelde ham.

I hele tredje klasse, da han var åtte år, hadde han skolevegring. Gutten sa at han var så redd lærerne at han ikke turte dra på skolen. I fjerde skoleår satt mor i klasserommet store deler av høsten. Dette skoleåret var utredningen ferdig – niåringen fikk spesialundervisning, ny lærer og assistent.

– Gutten vår var på skolen hver dag. Ny lærer og assistent gjorde en formidabel jobb. Det var et bevis på at det går an. Vi så hva som skjer når folk med velvilje arbeider rundt vårt barn. Assistenten leste seg opp på ADHD og Tourettes. Han kom hjem til oss og hoppet på trampoline med Peder, sier mor.

Ble meldt til barnevernet

Men da det fjerde skoleåret gikk mot slutten, forverret situasjonen seg igjen. Peder og to andre elever klatret opp på skolens tak, og en lærer truet guttene med å ringe politiet dersom de ikke kom ned. Rektor sendte brev hjem til foreldrene: «Å klatre opp på taket blir ansett som en kriminell handling, og karakterisert som hærverk». Rektor ringte også mor og sa at hun ikke hadde noe annet valg enn å sende bekymringsmelding til barnevernet. Det var andre gangen skolen meldte familien.

– Vi opplever at skolen har rettet pekefingeren mot oss. Vi blir mistenkt for omsorgssvikt, sier far.

Skolen har redegjort for Fylkesmannen at det er registrert åtte avvik av voldelig karakter på gutten og at de over lengre tid har vurdert bekymringsmelding til barnevernet. Far skrev til Fylkesmannen: «Har skolen spurt seg hva som forårsaker disse avvikene? Kan feil håndtering fra ansatte være en faktor?»

En skole i alarmberedskap

Fylkesmannen i Nordland har behandlet sak om Peders skolemiljø to ganger. I vedtaket fra i år beskrives en skole i «alarmberedskap». Fylkesmannen ser en skole som er opptatt av hvordan de skal få hjelp til å takle utagerende situasjoner når de oppstår: «De klarer ikke være i forkant av situasjonen, eller gjøre godt etterarbeid for å unngå at samme situasjon oppstår igjen».

Fylkesmannen ser at skolen har plassert løsningen utenfor skolen, hos helsetjeneste, barnevern, politi, og evner ikke å se hvilke grep de selv må gjøre for å møte eleven slik at han får et trygt og godt skolemiljø. Dokumentasjonen viser at rektor har vært kjent med saken over lengre tid. «Det er svært kritikkverdig, da konsekvensene for eleven er svært alvorlige», står det i vedtaket.

Ifølge Fylkesmannen hersker det ingen tvil om at ansatte og rektor bidrar til at eleven opplever seg utrygg på skolen. De har vært på tilsyn og har intervjuet representanter fra PPT, BUP, barne- og familietjenesten i kommunen, samt rektor og skoleeier. Konklusjonen er klar: «Skolen innehar ikke den nødvendige kompetansen, og er med på å sette eleven i situasjoner som kan føre til at han utagerer. Da reagerer skolen med å straffe eleven for en situasjon de har fremprovosert.»

Lite forståelse for Tourettes

Vernepleier Alf Johnsen ved Orkdal DPS forklarer at barn med en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse lett kan bli sinte og få raserianfall. Stygge ord og bevegelser utløses av stress.

– Slike barn blir holdt, lagt i gulvet, låst inne. Dette skjer i norsk skole. Foreldre forteller om det i de lukkede gruppene på sosiale medier. Barn med utfordringer blir engstelige og ofte skolevegrere, sier han.

Han mener rektorer, lærere og assistenter må kurses mye mer. Ikke bare i lese- og skrivevansker, men i nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser.

– Tourettes syndrom er lett å forveksle med omsorgssvikt, fordi det gir en tendens til seksualisert adferd. Tiss og rumpeprat, obskøne bevegelser og fokus mot dette er ikke uvanlig. Ofte ser vi at barnevernet kobles inn. Noen ganger kan det være på sin plass, fordi barn med Tourettes er krevende. Det er flott hvis barnevernet kan gi hjelp, støtte og veiledning. Men dessverre er det også lite kunnskap om diagnoser i barnevernet. Det å bli meldt kan bli en tilleggsbelastning, sier Johnsen.

Flere miljøterapeuter

Gunhild Holthe, fylkesleder i FO Nordland mener det er mange barn som kunne fått en bedre skolehverdag, hvis skoleledelsen kartla hvilken kompetanse de trengte og valgte å ansette barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Hun oppgir at det er om lag 60 FO-medlemmer som jobber i skolene i Nordland.

– At behovet for miljøterapeuter i skolene i Nordland er stort, er det ingen tvil om. Det er våre profesjoner som er ekspertene på barn og unges psykososiale miljø, sier Holthe.

Fylkeslederen mener det vanligste er at det ansettes assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere til å ivareta de elevene som har store tilretteleggingsbehov.

– Ville vi godtatt at helsefagarbeidere ivaretok pasienter med komplekse behov fremfor sykepleierne? Barne- og ungdomsarbeidere har absolutt en rolle i skolen. Men det er på tide at det settes inn rett kompetanse på rett plass, sier hun.

Elin Valle Mørk leder FOs faggruppe for skole, barnehage, SFO og PPT. Hun er miljøterapeut på en skole i Skien og har ansvar for elever med ulike diagnoser. Hun er med til psykolog og i skoletimer. Hun sier at PPT veileder kontaktlærere og at assistenter får opplæring. BUP har i tillegg hatt undervisning for hele personalet om ulike diagnoser, blant annet Tourettes.

– Tourettes er et vidt diagnosebegrep – vi blir aldri utlært. Jo flere ansatte med riktig kunnskap, dess bedre blir det for et barn, sier hun.

– Er barn med diagnoser avhengig av at det jobber vernepleiere eller miljøterapeuter i skolen?

– Jeg opplever i alle fall at min rolle er svært viktig. Jeg får god kontakt med barna. Jeg følger dem opp i friminuttene. I situasjoner hvor de skal i gang med noe eller avbryte noe, kan jeg være i forkant. Den rollen er viktig å ha av en som ikke er bundet til undervisningstid. Jeg ser andre ting enn lærerne og vet hvor vi kan søke råd og hjelp. Jeg har også tid til å snakke med foreldrene, sier hun.

Venter på en unnskyldning

Hjemme på gården i Rana går fars og mors arbeidsdag med til å være sammen med sønnen. Det krever så mye at livsgrunnlaget er i ferd med å forsvinne. To hester må selges og avlives, sauedriften må avvikles. Far har minst 200 000 kroner i tapt inntekt.

– Det er klart man blir tappa. Du må følge opp barnet ditt i en slik grad at det går utover familielivet og økonomien. Det igjen går utover psyken. Og så er det tilleggsbelastningen med å bli meldt til barnevernet, selv om de har lukket saken, sier far.

Far sier han er redd det skal bli vanskelig for sønnen å ta igjen skolefagene han går glipp av.

– Det er så vondt. Gutten er smart. Det er følelsesreguleringen som er utfordringen, sier han.

– Har dere aldri vurdert å bytte skole?

– Om vi har! Vi har også vurdert å flytte, men det er ikke bare å flytte fra gård og grunn, sier mor.

Det er langt til neste skole. I stedet takket de ja til alternativ opplæring i vinter (Frikult), men der var det stort sett ungdomsskoleelever med. Sønnen var da også svært dårlig og gikk bare noen få ganger.

– Vi vil ha ham tilbake på skolen. Statped (Spesialpedagogisk støttetjeneste, red.anm.) har laget en plan for tilbakeføring. Vi er innstilt på reparasjonsarbeidet som må gjøres med skolen, sier far.

Men først venter de på at rektor skal be Peder om unnskyldning. I vedtakene fra Fylkesmannen er det presisert at det er de voksne ved skolen som må ta det første skrittet til forsoning.

– At rektor ikke gjør det, er et stort hinder for at gutten vår kan komme tilbake til skolen. At en voksen ikke kan si unnskyld? Jeg har ikke ord, sier mor.