Sjekk fritids-tipsene: Slik lærer du ungdommen å ta saken i egne hender
På fritidsklubben på Lund i Kristiansand er det alltid fullt. Nå skal du få lære hva hemmeligheten deres er.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Alt er gøy!
I sofaen ved kjøkkenkroken i sitter Johanna Antonsen sammen med Sara Aglen og Alexandra Valdeland-Eilertsen. Alle tre er ti år gamle. På bordet står neglelakk i alle mulige farger linet opp og løsneglene ligger strødd.
Renate Åtangen har ansvaret for neglelakker og løsnegler. Hun er forelder og jobber frivillig på klubben og jobber som negledesigner til vanlig.
– Jeg bytter litt på om jeg står på kjøkkenet og er i gymsalen, i tillegg til dette. Jeg trives med å være her med ungdommene.
Noe for alle
Innenfor de hvite veggene på gamle Roligheden gård på Lund i Kristiansand åpenbarer en verden full av ulike aktiviteter seg. Her er det maling, løsnegler, hårfarging, spill, matservering, volleyball, afrikanske fletter, sukkerspinn, dropslaging og utrolig mye mer.

– Her skal ingen kjede seg. Alle skal få prøve alt.
Marie Andås er fritidsleder i Lund bydel i Kristiansand og blant de unge er hun bare kjent som «Marie Lund».
Hun er høyt og lavt og her og der på en gang og sørger for at ingen kjeder seg et sekund. Alle aktivitetene er tilgjengelig for alle til enhver tid.

Koronarestriksjoner? Da finner hun på alternative aktiviteter. Færre som får komme inn? Da lages det lister med førstemann til mølla og nok voksne som passer på at hender sprites og avstand holdes.
På skolen hver uke
Hver mandag og tirsdag får alle skolene i bydelen, både barneskoler og en stor ungdomsskole, besøk av Marie Andås. Hun hører på hva barna og ungdommene har lyst til å gjøre og hun motiverer dem til å komme. Suksessfaktoren hennes er å bygge relasjoner og være synlig i nærmiljøet, hos foreldrene, i FAU, på foreldremøter, på kirkekaffe og på styremøter i fotballen og håndballen.
– Jeg er på alle foreldremøter som arrangeres for å fortelle om arbeidet på fritidsklubben og motivere foreldre til å stille som frivillige.

Andås forteller at hun bruker ekstra tid på skolen og bygger gode relasjoner også med dem som jobber på skolene; det være seg kontordama, lærere eller rektor, og sosiallærer. På den måten er det mye lettere å kontakte skolen hvis det skulle være noe.
Det nytter ikke å lage ball med en ukes planlegging i forkant. Dette er det mye læring i, dette.
Marie Andås, fritidsleder
– Vi får ikke tak i ungdommene hvis vi sitter på kontor. Vi må ut i feltet og ut i skolene. Det koster å troppe opp på skolen og gå fra ungdomsflokk til ungdomsflokk og snakke med dem. Mange kvier seg. Jeg gjør det hver eneste uke og mener det er en del av jobben min.
Kvalitet på aktivitetene
På skolemøtene blir hun enig med juniorer og ungdommer om hva som skal skje av aktiviteter på fritidsklubben. Ungdommene som jobber her frivillig, står for gjennomføringen sammen med de voksne.

– Vi har heller ikke kiosksalg med brus og godter. Her skal alle kunne komme uansett økonomisk bakgrunn og vi prøver å gjøre alt så billig som mulig.
Ungdomsklubben har egne crew-møter. Medvirkning og ansvar er viktig. Da får de eierforhold til klubben og det som skjer her. På klubben lærer de å takle at ting kanskje ikke alltid går etter planen, noen kan bli syke, strømmen går eller det er kabler som ikke virker.

– Det nytter ikke å lage ball med en ukes planlegging i forkant. Det er det mye læring i. Alle får ansvar for noe og mange går fra å kikke i gulvet til å bli sikre på seg selv om rollen.
Mat til alle
Selv om det ikke er kiosksalg på Lund-Klubben, forlater ingen stedet sultne. Lukten av nystekte lapper til juniorklubben siver ut fra kjøkkenet i våningshuset på Roligheden gård.
Ansvaret for lappene har Isabell Gonzales og Annabelle Orodosa. De er begge 13 år og steiker lapper for harde livet.

8. klassingene har valgfaget «Innsats for andre» og valgte å være her på fritidsklubben fordi det virker gøy.
– Ungene hører jo av og til på oss, og så må vi passe på at de følger smittevernreglene.
På kjøkkenet i bydelssalen tas det fram bagetter og pålegg til ungdomsklubben. Vanligvis er matserveringen litt mer forseggjort, men med alle begrensningene må også fritidsklubben omstille seg.

– Jeg har et mål om at når ungdommene kommer hit, skal noe lukte godt og de skal lure på hva de får servert. Men akkurat i dag betyr korona at det er bagetter med pålegg på menyen, sier Andås.
Endelig stedet for seg selv
Like fort som alle rom og aktiviteter var fulle av barn, like fort blir det tomt. Juniorklubben stenges og stedet sprites ned før ungdomsklubben ønskes velkommen.
Isabell Gonzales og Annabelle Orodosa fra kjøkkenet og Jakob fra musikk-konteineren og alle de andre ungdommene som hjelper til for å få juniorklubben til å bli et godt sted å være, får endelig ha stedet for seg selv. «Highway to hell» spilles for fulle guffer.

En gjeng jenter småkniser og smører seg mat. Marie Andås svinger innom og hvisker «Jakob» og knisingen blir til hysterisk latter.
Andås forteller om få konflikter og godt miljø.
– Ungdommene sier de vil ha voksne her i alle aldre og at det er viktig å sette grenser. Vi ringer alltid hjem skulle det oppstå situasjoner med rus, vold, trusler og mobbing, og det vet ungdommene, så det skjer sjelden.