Tjenestepensjon
Senterpartiet bremser: Lavtlønte må vente på økt pensjon
Senterpartiet kan ikke svare klart på spørsmålet om økt pensjon. Dermed er det ikke flertall på Stortinget for dette.
Fagbevegelsen mener de som får minst i pensjon, skal få mer.
I dag er det et krav at arbeidsgiver skal spare minimum 2 prosent av lønna i tjenestepensjon til sine ansatte. Men det er lov til å betale inn mer, helt opp til 7 prosent.
Dette gjelder ordningen med innskuddspensjon som er det mest vanlige i privat sektor.
LO krever at minimumskravet økes til 4 prosent.
Men fagbevegelsen får ikke støtte fra alle de fem rødgrønne partiene. Senterpartiet står ikke sammen med de andre fire partiene i dette spørsmålet. Det er derfor foreløpig ikke flertall på Stortinget for ett av LOs viktigste krav: Økt minstesats i obligatorisk tjenestepensjon.
Enighet i fagbevegelsen
Både LO, Unio, YS og Akademikerne vil at minstesatsen for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal økes. Til sammen representerer de nesten 2 millioner arbeidstakere.
Av de fem partiene som stiller seg bak Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister, er det bare Sp som ikke har tatt stilling til om minstesatsen skal heves.
Hvis også Sp lander på at gulvet i denne ordningen må heves, er det flertall på Stortinget for å gi lavtlønte mer pensjon.
– En endring av loven om OTP slik at minstesatsen økes, blir Stortingets ansvar i neste omgang. Vi har ikke tatt stilling til en endring av minstesatsen, sier Per Olaf Lundteigen i Sp.
Gjelder en million
Over en million arbeidstakere vil få en bedre pensjon dersom prosenten blir doblet til 4 prosent, ifølge Rødt.
30 prosent av ansatte i privat sektor ligger på lovens minimumsnivå. Det er om lag 700.000 personer. Både Rødt og SV gikk til valg på å lovfeste dette.
– Det må tas grep som gjør at folk som har jobba et helt arbeidsliv, ikke ender opp som minstepensjonister, sier SV-leder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.
SV er på helt på linje med LO i synet på minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon.
Partiet mener at arbeidstakere sitter igjen med en mer rettferdig pensjon dersom minstesatsen heves til 4 prosent.
– De fleste arbeidstakere har heldigvis ryddige forhold på jobb, men det finnes fortsatt bedrifter som bare setter av minstekravet til OTP, påpeker Bergstø.
Rødt: Trippelt klasseskille
Rødt synes dagens nivå på 2 prosent er for lavt for å kompensere for pensjonsreformen og kuttet i folketrygden. I februar foreslo partiet å heve minstesatsen til 4 prosent.
– Mange ansatte i harde yrker er utsatt for et trippelt klasseskille, hevder leder Marie Sneve Martinussen.
– De har lav lønn, lav pensjon og høy risiko for å bli uføre, og dette er en miks vi vil til livs. Å heve OTP-nivået vil være et naturlig første steg for å rette opp i denne urettferdigheten, mener hun.
Rødt-lederen synes det er naivt at Ap vil samarbeide med arbeidsgiverne om en opptrapping av minstesatsen.
– Vi kan ikke dytte ansvaret for en bedre pensjon over på dem som sitter nederst ved bordet i møtet med arbeidsgiverne, sier hun.
Tommel opp fra MDG
Martinussen lover at Rødt kommer til å være en pådriver for at arbeidsfolk skal få det bedre.
– I tråd med LO og resten av fagbevegelsens krav, mener vi at flertallet på Stortinget bør levere på dette, sier Martinussen.
MGD stiller seg også bak fagbevegelsens krav om en OTP-økning.
– Dagens 2 prosent er for lavt til å sikre en anstendig pensjon for alle arbeidstakere, særlig for lavtlønte og deltidsansatte, mener leder Arild Hermstad.
MDG mener en økning av minstesatsen vil styrke tryggheten for mange, ikke minst «arbeidere i nøkkelyrker som samfunnet er helt avhengig av».
– En økning er viktig for å redusere forskjeller mellom kvinner og menn, og det bidrar til et mer rettferdig pensjonssystem, sier MDG-lederen.
Trapper gradvis opp
Ap, det største partiet, er for å heve tjenestepensjonen, men vil ikke tallfeste en økning.
Ifølge Tuva Moflag, Aps finanspolitiske talsperson, har partiet de siste årene gjennomført store endringer som har gjort pensjonssystemet mer rettferdig, men det er fremdeles behov for forbedringer, påpeker hun.
– Særlig lavtlønnede og de som tar ut pensjon tidlig må sikres bedre, sier Moflag til FriFagbevegelse.
– Derfor bør det legges til rette for en gradvis opptrapping av minstesatsen i OTP i samarbeid med partene i arbeidslivet, føyer hun til.
Fremskrittspartiet har så langt ikke tatt stilling til om minstenivået skal heves, opplyser nestleder Hans Andreas Limi til FriFagbevegelse. Det har heller ikke KrF eller Venstre, ifølge informasjonsteamet i de to partiene.
Hele livet ut
Nestleder Tonje Brenna ønsker i utgangspunktet at arbeidsgiverne frivillig, eller gjennom forhandlinger med de ansatte, øker sparesatsen på bedriften.
– Jeg heier på alle arbeidsgivere som vil spare opp mot 7 prosent, som er den øvre grensa, til de ansatte. Jeg tror arbeidsgivere som tenker på pensjonen til de ansatte, også får mer lojale og fornøyde medarbeidere, sier statsråden.
Ap er også for «å legge til rette for livsvarige ordninger». SV, Rødt og LO vil også at pensjonen skal vare livet ut.
I dag varer utbetalingene fra OTP for de fleste i ti år. For en person som begynner å ta ut tjenestepensjon som 67 år, vil utbetalingene dermed slutte det året en fyller 77 år.
PS! FriFagbevegelse har også spurt Høyre om OTP-satsen bør heves, men partiet har ikke svart. Det står ingenting om obligatorisk tjenestepensjon i Høyres program.
