Se de viktigste endringene: Stolt over pensjonsforliket

Saksordfører Tuva Moflag er stolt over jobben med å få til et bredt pensjonsforlik. Men hun synes det er leit at Rødt ikke ble med hele veien.

Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For Fagforbundet-medlem Tuva Moflag har det vært viktig å ha en løpende dialog med LO gjennom hele prosessen med pensjonsforliket som blir vedtatt i Stortinget i dag.

Dette er det viktigste ved pensjonsforliket

• Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.

• Det skal etableres en sliterordning i folketrygden, som innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet. Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og ha en størrelse som gir den enkelte som går av tidligere enn levealdersjusteringen legger opp til, økt økonomisk trygghet.

• Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og gir et årlig tillegg på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.

• Det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid. Tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold både i og utenfor arbeidslivet.

• Alderspensjon til uføre skal styrkes med en styrket sosial profil. Forslaget innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.

Dette er det viktigste ved pensjonsforliket

• Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.

• Det skal etableres en sliterordning i folketrygden, som innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet. Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og ha en størrelse som gir den enkelte som går av tidligere enn levealdersjusteringen legger opp til, økt økonomisk trygghet.

• Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og gir et årlig tillegg på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.

• Det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid. Tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold både i og utenfor arbeidslivet.

• Alderspensjon til uføre skal styrkes med en styrket sosial profil. Forslaget innebærer i utgangspunktet at uføre skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og at uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.

– LO har vært viktig

– LO har vært en viktig samtalepartner hele veien, og det har vært nødvendig for å klare å lande et forlik som er bra for LOs medlemmer, sier hun.

LO-lederen slår tilbake mot pensjons-kritikken

– At LO har stilt seg bak forliket, mener jeg er helt avgjørende. Dette handler tross alt om den utsatte lønnen som folk skal leve av etter at de har sluttet å jobbe. Det som LO mener er et godt resultat for sine medlemmer, er også et godt resultat for oss.

• Ti spørsmål og svar om ny pensjonsalder, slitertillegg og uførepensjon

– Pensjonsforliket har to grunnpilarer

– Forliket innebærer at de som er født i 1964 og senere må forvente å stå lenger i jobb. Hva betyr det for partene i arbeidslivet?

– Dette er kjempeviktig. Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger. Dette vil kreve tilpasninger og seniortiltak.

• Uføre vil få mange tusen mer i pensjon. Se tallene

– Slitertillegget som ligger i forliket, skal dessuten gi alle en trygghet for at de skal kunne gå av før de har «brukt opp» helsen sin i arbeidslivet.

– Leit at Rødt ikke ble med

– Har det vært vanskelig å få til et så bredt forlik?

– Vi kom jo i mål, og det er jeg veldig godt fornøyd med.

– Er du skuffet ovr at Rødt og Frp ikke ble med på forliket.

– Frp har hatt en litt sånn hopp-og-sprett-politikk de siste årene, så jeg var forberedt på at de kom til å trekke seg ut. Det gjorde de også tidlig i prosessen. Rødt var jo med helt til det siste, og etter min mening fikk de gjennomslag for kravene sine. Derfor synes jeg det er leit at de ikke ble med hele veien.

– Er du stolt over å ha loset dette brede forliket helt i mål.

Ja!

• Les portrettet med Tuva Moflag her

trygd politikk lo nyheter stortinget pensjon
Powered by Labrador CMS