Behandlingsstedet Englegård:
Rusinstitusjonen dømt til å betale oppsagte 750.000 kroner. Slipper trolig unna
Selskapet som sto bak rusbehandlingssenteret Englegård er dømt til å betale tre kvart million kroner til to ansatte de ga sparken i fjor. – Pengene var ikke viktigst, sier en av de oppsagte.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Samme dag som Stiftelsen Holt fikk godkjenning til ny drift på rusbehandlingsstedet Englegård – der helsemyndigheten Helfo inndro godkjenningen fra driverselskapet Care Service i februar – falt dommen i oppsigelsessaken mot to ansatte fra Care Service.
I den knusende dommen blir de ansatte tilkjent både erstatning for tapt inntekt, oppreisning for tort og svie, dekning av saksomkostninger og renter på kravet. I sum blir beløpet på 750.000 kroner.
Gjentakende og alvorlige lovbrudd
Oppsigelsen av de to skjedde mens selskapet Care Service drev behandling av rusavhengige på Englegård ved Tvedestrand. Care Service mistet godkjenning etter tilsynsrapporter om gjentakende og alvorlige lovbrudd. Stiftelsen Holt Behandlingssenter, som fikk godkjenning på tirsdag, har samme sjef som det nå nedlagte Care Service.
Stiftelsen Holt Behandlingssenter består formelt kun av styreleder Jørn Hellevik, som også var styreleder og kontaktperson i Care Service, i tillegg til to styremedlemmer som er tidligere ansatte i Care Service. Stiftelsen Holt har ifølge Hellevik selv, ingen andre i ledelsen eller ansatte foreløpig.

Sparket på dagen
I august i fjor ga ledelsen i Care Service en miljøarbeider og en sykepleier sparken på dagen. De fikk med seg halvannen uke lønn og ble sendt ut bakdøra.
Ledelsen har verken svart på stevning, prosesskriv eller møtt i retten. Verken styreleder Jørn Hellevik eller andre fra Care Service-ledelsen møtte i retten i februar da oppsigelsene ble kjent usaklige, eller i forrige uke, da Agder tingrett behandlet erstatningskravet.
• Rusinstitusjonen ble stengt etter knusende kritikk. Nå får sjefen mulighet til å starte på nytt
Tilkjent tre kvart million kroner
I fraværsdommen som falt mandag, er nå opphørte Care Service dømt til å betale den oppsagte miljøarbeideren oppreisningserstatning med 75.000 kroner og erstatning for tapt arbeidsinntekt med 255.360 kroner, det vil si totalt kr. 330.360. Sykepleieren er tilkjent tilsvarende oppreisningserstatning og erstatning for tapt arbeidsinntekt med 295.680 kroner, det vil si totalt kr. 370.680. I tillegg er Care Service dømt til å betale de tidligere ansatte saksomkostninger på 51.400 kroner.
Totalt er de dømt til å betale litt i overkant av 750.000 kroner.
Slipper trolig å betale
Care Service slipper likevel trolig unna erstatningen. Det er lite i konkursboet, og de to brødrene Rune og Jørn Hellevik, som eide Care Service, har selv lagt inn krav i sitt eget bo for husleie på Englegård som Care Service skylder deres eget selskap Refsor AS.
– Siden selskapet er konkurs, er det trolig at kravene fra dommen må rettes til lønnsgarantiordningen. Det er sannsynlig ikke tilstrekkelig med midler i konkursboet. Alle kravene blir trolig vanskelig å få dekket av lønnsgarantiordningen, som har egne regler for dekning av slike krav, kommenterer LO-advokat Elisabeth Grannes overfor Fagbladet, som har ført saken for de to oppsagte, som er medlemmer av Fagforbundet.
Selve saken finner hun svært opplagt.
– Måten oppsigelsene skjedde på, er åpenbart ulovlig og i strid med både avtaleloven og arbeidsmiljøloven.
– Håpet å kunne stoppe dem
– Jeg vet ikke hva som til slutt blir dekt eller ikke av erstatningen, og kjenner at det ikke spiller så stor rolle for meg. Pengene var ikke viktigst. Hovedmålet var å hindre ledelsen fra Care Service å gjøre det samme mot andre som de gjorde mot oss, sier sykepleieren som ble tildelt til sammen 370.680 kroner i erstatning.
At Stiftelsen Holt som har samme sjef som Care Service, fikk godkjenning av Helfo samme dag som dommen falt, gjør at hun ikke klarer å juble over seieren.
– Nå som de har fått ny godkjenning risikerer vi at de som i framtiden går imot dem eller kritiserer driften, får samme behandling som oss, påpeker hun.
Hun er overrasket over at det fungerer slik.
– Jeg er litt overrasket over at det er så lett å vri seg unna – at man bare kan legge ned selskapet, komme unna erstatning, opprette en stiftelse og søke om ny godkjenning, sa den oppsagte miljøarbeideren til Fagbladet da saken gikk for retten i forrige uke.
• Han bor alene på en nedlagt rusinstitusjon: – Litt av vitsen er jo etter hvert å klare seg selv
– Ble tvunget til signering
Ifølge vitnemålene til sykepleieren og miljøarbeideren var det høy grad av tvang da de måtte underskrive sluttavtalen i august i fjor. De ble med noen dagers mellomrom innkalt til styreleder Jørn Hellevik og virksomhetslederen, hans bror, Rune Hellevik. På bordet lå sluttavtalen som skulle signeres der og da. Tonen var, ifølge de to, hard og endte med at de brøt sammen i møtet.
På dette tidspunktet var konfliktnivået på arbeidsstedet høyt. De to var blant ansatte som hadde påpekt lovbrudd og skrevet avviksmeldinger på medisinsvinn ved behandlingsstedet. De mente også at arbeidsmiljøet var veldig dårlig, og trodde de skulle diskutere dette i møtet.
Retten kjente oppsigelsene usaklige i fraværsdom i februar. I dommen diskuteres ikke omstendighetene rundt oppsigelsen.
For dumt til å bli provosert av
Ledelsen har ikke møtt i retten, men har i offentlige leserinnlegg og tilsvar til Statsforvalteren i Agder pekt på de oppsagte medarbeiderne som årsak til medisinsvinnet. I en bekymringsmelding fra en annen sykepleier i januar i år, påpekes imidlertid at avviksmeldinger om medisinsvinn var langt hyppigere etter august enn før.
Overfor Fagbladet har de to omtalt det som absurd at ledelsen legger skylda på nettopp dem som varslet om svinn.
– Det er for dumt til å bli provosert av, sier den oppsagte miljøarbeideren.
Svarer ikke
Fagbladet har tilbudt styreleder Jørn Hellevik tilsvar til dommen. Han har verken svart på e-post eller sms, og svarer ikke på telefon.
Tidligere har han sagt til Fagbladet at sluttavtalen de to signerte i august var frivillig. Han opplyste at ledelsen ikke hadde tid til verken å svare på stevning eller prosesskriv eller å møte i retten, da de var opptatt med å skrive tilsvar på tilsynsrapporten fra Stastforvalteren i Agder.