– Responstid sier ingenting om den endelige behandlingen av pasientene

Helsedirektoratet meldte nylig at ingen helseregioner har nådd målene for responstid for sine ambulanser de siste fem åra.

Offentliggjøringen av tallene fra de nasjonale kvalitetsindikatorene har fått forkjempere for lovfesting av responstid høyt på banen igjen.

Forkjempere står på

Ambulanseforbundet i Delta har lenge ment at lovfesting vil sikre lik og rask akuttmedisinsk hjelp i hele landet. Og Landslaget for hjerte og lungesyke (LHL) kjører nå en underskriftskampanje, under overskrifta «Hele Norge venter», med krav om at responstid lovfestes.

LHL peker på at for mange av dem som opplever akutt hjertesykdom, lungesykdom eller hjerneslag, er rask behandling avgjørende. «Det kan stå om liv når tiden er knapp». 

– Vi har registrert at de jobber knallhardt for å lovfeste responstid. Men Fagforbundet mener at dette ikke er veien å gå, sier Christin Ø. Haslestad som sitter i det sentrale yrkesseksjonsstyret i Fagforbundet, med særlig ansvar for prehospitale tjenester.

Hun er også leder for Yrkesseksjon Helse og Sosial, Fagforbundet Agder.

Mot lovfesting

Dagens mål for ambulansenes responstid ved akutte hendelser er veiledende. De innebærer at 90 prosent av ambulansene skal være framme ved hendelsesstedet innen tolv minutter i tettbygde strøk. Og tilsvarende 90 prosent innen 25 minutter i grisgrendte strøk.

Helse Sør-Øst kommer best ut når det gjelder grisgrendte strøk, med 84.1 prosent av ambulansene framme ved hendelsesstedet innenfor 25 minutter.

Ikke mulig

Helse Nord topper statistikken for tettbygde strøk. Der er 79,2 prosent av ambulansene framme ved hendelsesstedet innen tolv minutter.

For begge mål er det ganske stor variasjon mellom AMK-områdene.

Responstida begynner fra telefonen tas i AMK-sentralen, påpeker Haslestad, som har mange år bak seg som ambulansearbeider i Arendal.

– Der er det én stasjon og to biler. Men store geografiske avstander. For en høy andel oppdrag er det heller ikke hos oss menneskelig mulig å nå pasienten innen tolv minutter.

Bare en indikator

Fagforbundet mener dessuten lovfesting er feil fordi klokka stopper når bilen er framme ved pasienten. Det handler bare om kontakttidspunkt og kjøretid.

– Responstid sier ingenting om den endelig behandlingen av pasientene, og hvor lang tid det tar til sykehuset. Responstid er bare en av mange indikatorer på om folk for helsehjelpen de trenger.

Stortinget vedtok i mars 2021 å be regjeringen om å forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å vurdere og utrede hvordan forslaget om å forskriftsfeste responstid kan innføres. Men regjeringen konkluderte med at dette ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Kostbart

I Stortingsmelding nr. 23  (2024-2025) «Fornye, forsterke, forbedre» oppsummeres konsekvensene av å forskriftsfeste slik: «Utredningen viser at de årlige kostnadene vil øke i en størrelsesorden mellom 780 millioner kroner og 1,26 milliarder kroner ut over dagens nivå, avhengig av om kravet skal oppnås på regionalt nivå eller helseforetaksnivå. Det vil være behov for mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner, mellom 96 og 147 nye ambulansebiler og mellom 700 og 1 200 flere årsverk.»

–  Vi spør oss hva slags kjøregrunnlag 700-1200 flere ambulansearbeidere vil få. Mange stasjoner vil få lite å gjøre. Da er spørsmålet om de får nok oppdrag til å opprettholde kompetansen.

I grisgrendte strøk kan ambulanser allerede i dag bli stående i dagevis, påpeker Haslestad.

Positive tiltak

Fagforbundet er derimot positiv til flere andre tiltak som er under vurdering. Blant annet å skille ut tida som blir brukt i AMK-sentralene på håndtering av forespørsler fra beregningen av responstid.

Helsedirektoratet mener det vil gi mer presise tall på ambulansenes responstid, og at tidene vil gå litt ned.

– Vi mener det er bra om tida som brukes på AMK-sentralen tas ut av responstidsmålingen, for det tar ned presset på AMK-operatørene, sier Haslestad.

Vil ha nytt system

Fagforbundet er også positiv til å lage et bedre system, som kan erstatte Norsk Medisinsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Det er et standardisert verktøy for å sortere pasienter etter hastegrad, som brukes av alle norske AMK-sentraler og legevakter.

Indeksen er strukturert med såkalte flytskjemaer som følger et visuelt «Ja/Nei»-prinsipp med klare fargekoder.

– Men dette er ikke laget for bruk på AMK-sentraler. Ledende spørsmål fører til en voldsom overtriagering. Altså at man sorterer inn mange pasienter som ikke trenger ambulanse, sier Haslestad.

Eksempelet Trondheim

Hun viser til gode erfaringer fra AMK Trondheim. Der lar de innringerne først få mulighet til beskrive hendelsen med egne ord, for å få et bilde av situasjonen. I stedet for å gå rett på indeksen og et strukturert intervju.

Samtidig har de trent mer og økt bevisstheten rundt kommunikasjonsteknikker. Ifølge AMK Trondheims analyser får flere pasienter nå oppfølging på riktig nivå tidligere i forløpet, i mange tilfelle uten behov for akutt ambulanseutrykning.

Bekymring

Samtidig som Fagforbundet ikke går inn for å lovfeste responstid er de bekymra for at stasjoner kan komme til å legges ned. Det er heller ikke veien å gå, understreker Haslestad.

– Vi veit at helsepersonell vil bli en stor mangelvare. I stedet for å bemanne opp flere ambulansesteder må vi sette AMK-sentralene i stand til å prioritere pasientene riktig og på den måten utnytte ambulanseressursene best mulig.