Regjeringen skroter omstridt ordning: Ingen vet hva som skjer med ruspasientene etterpå

Fritt behandlingsvalg var et av den forrige regjeringens helsepolitiske flaggskip. Ordningen skulle gi pasientene rett til å velge behandlingssted både innafor det offentlige og det private (les mer i faktaboks). Nå vil den nye regjeringen fjerne deler av denne valgfriheten. Private institusjoner skal ikke lenger få refusjon fra staten for behandling av pasienter. I skrivende stund har 17 private institusjoner godkjenning for å drive tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon var positive til «Fritt behandlingsvalg» da ordningen ble innført i 2015. Sju år, mange erfaringer og én evaluering seinere er ikke tonen like optimistisk:

– Vår hovedbegrunnelse for å være for ordningen da den kom, var økt valgfrihet for pasientene, og så har den utviklet seg på flere områder som ikke har fungert så godt, sier Skoftedalen og utdyper:

– Det ene er finansieringen. Regningen havner nærmest vilkårlig hos en lokal leder i et helseforetak. Dette har ikke bidratt til stor entusiasme rundt ordningen, sier han.

I høringssvaret til Fagrådet skriver organisasjonen at den negative utviklingen er med på å undergrave tilliten til rusfeltet generelt og rusbehandling spesielt.

Likevel roper nå Fagrådet og en rekke andre organisasjoner et varsku på vegne av rus- og psykiatrifeltet. Dette er Skoftedalens viktigste budskap til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap):

– Pengene må bli i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ventetida må ikke øke og kapasiteten må opprettholdes, sier han, som er særlig opptatt av at døgnplassene ikke må bli færre.

Regjeringen skroter omstridt ordning: Ingen vet hva som skjer med ruspasientene etterpå

«Det er avgjørende at en avvikling av Fritt Behandlingsvalg ikke har som resultat at allerede eksisterende fagmiljø innenfor privat organiserte behandlingstilbud forsvinner.»Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp

«A-larm mener at den viktigste konsekvensen på kort sikt er at det vil oppstå et umiddelbart vakuum av sårt trengte behandlingsplasser innenfor et allerede presset, medisinsk område.» A-Larm – bruker- og pårørendeorganisasjon for alle berørt av rus.

LES OGSÅ: Når behandling gjør syk

Avvikling har flertall i Stortinget

1. juli gikk fristen ut for å sende innspill på høringen om avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Ordningen skal oppheves fra 1. januar 2023, med en overgangsperiode på seks måneder for de pasientene som allerede er i behandling i et privat foretak.

Forslaget har flertall i stortingssalen, og i en epost til Fagbladet opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at de tar sikte på å sende en lovproposisjon til Stortinget i løpet av høsten.

Totalt 233 organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner har sendt innspill.

LES OGSÅ: Knallhard kritikk mot private rusinstitusjoner: Mistenkes for å kategorisere pasienter som psykisk syke for å tjene mer penger

– Er Helfo en papirtiger?

Organiseringen av rus- og psykiatrifeltet kan virke uoversiktlig: I dag består spesialisthelsetjenesten av de offentlige helseforetakene, de private, ideelle institusjonene som har avtale med de offentlige helseforetakene og de private institusjonene som er godkjent av Helfo. Én ting er det komplekse landskapet å manøvrere i som pasient, en annen ting er at de ulike institusjonene er underlagt ulike krav og ulik kvalitetskontroll. Dette er et tema flere av høringsinstansene tar opp.

– Mange av institusjonene innafor tverrfaglig spesialisert rusbehandling har aldri hatt besøk av statsforvalterne eller Helsetilsynet, og vi har også hatt noen veldig uheldige saker; Englegård i Tvedestrand for eksempel, sier Skoftedalen og sikter til institusjonen som måtte stenge på grunn av lovbrudd.

Kort tid etter åpnet en ny institusjon i samme lokale og med en del av de samme menneskene på eier- og driftssiden.

– Det er også eksempler på institusjoner som har avtale med helseforetak som ikke får godkjenning av Helfo, og da kan man lure på om Helfo er en papirtiger der det er hva du presenterer på papiret som er viktig, framfor hva du faktisk får til i praksis, sier Skoftedalen.

LES OGSÅ: Alvorlige varsler mot rusinstitusjoner: «Vi ber dere innstendig om at dere kommer på et fysisk tilsyn»

– Bør få fullføre ut avtaleperioden

Fagrådet mener at pasientene som nå venter på behandling eller er i behandling må få fullføre før ordningen med fritt behandlingsvalg avvikles. Flere av høringsinstansene uttrykker at regjeringen har satt av for lite tid til avvikling. Dette er innspill som går igjen, uavhengig av om man er prinsipielt for eller mot ordningen.

– Jeg er ikke jurist, men jeg undres som lekmann over hvorfor de som har fått godkjenning til å drive behandling, ikke får fullføre ut avtaleperioden. Det mest naturlige hadde vært å avvikle når avtalene utløper, mener Skoftedalen.

LES OGSÅ: – Vi vet ikke nok om hva slags rusbehandling som virker

Nye, kommersielle institusjoner etablert

Da fritt behandlingsvalg ble innført var tanken at man skulle utnytte restkapasiteten hos de private institusjonene som allerede hadde avtale med helseforetakene. Evalueringen av ordningen, som kom i 2021, fastslår at dette ikke har skjedd (se mer i faktaboks).

I stedet førte ordningen til at nye, kommersielle institusjoner ble etablert. En uheldig konsekvens, mener Fagrådet.

– Feltet burde vært regulert etter behov. I Telemark der jeg bor, er det nå to Helfo-godkjente rusinstitusjoner, og det er kanskje fordi det tilfeldigvis har vært lokaler eller fagfolk her. Men institusjonene burde vært etablert der behovene er, mener Skoftedalen.

Finansieringen er et annet ankepunkt. Det er det lokale helseforetaket som har fått regningen når en pasient vil behandles på en privat institusjon. Dette har falt vilkårlig og tilfeldig ut for det enkelte sykehus, mener Fagrådet.

– Det enkleste hadde vært hvis de regionale helseforetakene hadde tatt regningen. Da hadde kanskje ikke den lokale motstanden vært så stor, tror Skoftedalen.

SJEKK UT VÅR TEMASERIE OM RUS OG PSYKIATRI

Politisk splittet debatt

Han synes det er underlig at den forrige regjeringen ikke behandla noen av barnesykdommene ordningen har slitt med. Han har selv tatt opp problemstillingene med departementet.

– Hvis dette var et så viktig politisk og ideologisk spørsmål, overrasker det meg at ikke daværende helseminister Høie og hans folk gjorde mer for å sikre grunnen under ordningen, sier han.

I høringssvaret til Fagrådet peker organisasjonen på at diskusjonen om fritt behandlingsvalg ofte havner i en ideologisk grøft det er vanskelig å komme ut av: «Fagrådet opplever at diskusjonen rundt godkjenningsordningen i stor grad har et politisk ståsted. Realiteten for andre er at det handler om eksistensmuligheten for egen arbeidsplass.»

– Hvilke konsekvenser får det for pasienter innafor rus og psykiatri at dette er et så politisk betent spørsmål?

– Det er ikke så godt å si. Det handler litt om hvordan det blir etter at ordningen er avviklet. Hvis man har kapasitet til å ta imot pasientene fra 1. januar, er det uproblematisk, sier Skoftedalen.

De ansatte ved de Helfo-godkjente institusjonene går også en usikker framtid i møte. Men deres situasjon er ikke unik, ifølge Skoftedalen:

– Nå har det vært en ny anbudsrunde i Helse Vest hvor Rogaland A-senter har mista sin avtale med helseforetaket etter å ha drevet i rundt 40 år. Jeg tror ingen så det komme. Dette gjør at de ansatte der mest sannsynlig kommer til å miste jobben. For kort tid siden skjedde nettopp det i Midt-Norge, hvor Kvamsgrindkollektivet ble lagt ned 1. juli, sier Skoftedalen.