Lederlønninger i staten:
Regjeringen setter tak på lederlønninger i staten
Det skal ikke være lønnsfest i staten, fastslår regjeringen, som setter et tak på den samlede lønnsveksten for 240 ledere i år.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det er viktig at veksten i de statlige lederlønningene holdes på samme nivå som i arbeidslivet for øvrig, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding.
For 2020 settes et tak tilsvarende frontfagsrammen for det enkelte departementsområde. Det vil si at lønnsøkningen for lederne i hvert område i snitt ikke skal være høyere enn lønnsøkningen for arbeidere i konkurranseutsatt industri. Rammen for frontfaget avgjøres i lønnsoppgjøret, som startet tirsdag.
Det enkelte departement har handlingsrom til å prioritere lønnsutviklingen for sine ledere, med et samlet tak lik frontfagsrammen, understreker departementet.
Astrup skal også sette ned et utvalg som skal se på lederlønnssystemet i staten.
Mens arbeiderstakere i frontfaget hadde en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,2 prosent i fjor, økte lønningene for ledere innenfor statens lederlønnssystem med 3,6 prosent.
Den nye regelen vil gjelde for de 240 lederne i lederlønnssystemet, blant annet departementsråder og virksomhetsledere, som politidirektøren og skattedirektøren. Systemet dekker ikke ledere i statlig eide selskaper eller politikere, opplyser departementet.
Tall fra SSB om lønnsutviklingen for en større gruppe statlige ledere viser en enda større forskjell i lønnsutviklingen sammenlignet med vanlige arbeidstakere. Ifølge SSBs tall hadde om lag 900 toppledere og administrerende direktører i staten en lønnsøkning på hele 4,8 prosent i snitt i fjor, skriver Dagens Perspektiv.
