Yrkesskaderegler

– Regjeringas forslag er ikke bra nok

Både Fagforbundet og LO slakter regjeringas lovforslag om yrkesskaderegler.

IKKE BRA NOK: Ingunn Reistad Jacobsen er ikke fornøyd med hvordan regjeringa har fulgt opp Stortingets vedtak om å gjøre ansatte tryggere ved å endre yrkesskadereglene..
Publisert Sist oppdatert

– Oppdraget fra Stortinget om å gi de ansatte en tryggere arbeidshverdag var krystallklart. Det har regjeringa ikke fulgt opp, sier Ingunn Reistad Jacobsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Ba om endringer

I slutten av mai vedtok Stortinget å be regjeringa endre regelverket for yrkesskader.

I vedtaket ba Stortinget blant annet om at belastningslidelser kan bli godkjent som yrkesskade, noe som er en stor seier for Fagforbundet og alle andre som har kjempet for dette i mange år.

I tillegg ba Stortinget om at flere kreftformer kan bli godkjent som yrkessykdom, og at ansatte i yrker som har en viss risiko ved seg, for eksempel brannansatte, bli omfattet av yrkesskadereglene. Det skal bli slutt på at de som skader seg får beskjed om at dette er noe de måtte regne med i jobben sin.

Stortinget ønsket også at de som blir skadd under trening kan få godkjent skaden som yrkesskade.

Dette er forslagene som fikk flertall i Stortinget:

  • Stortinget ber regjeringa oppdatere yrkessykdomslista, slik at kreftformene som rammer kvinnelige brannkonstabler (brystkreft, livmorhalskreft, kreft i eggstokkene), godkjennes som yrkessykdom.
  • Stortinget ber regjeringa oppdatere yrkessykdomslista, slik at brystkreft som rammer arbeidstakere i turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom.
  • Stortinget ber regjeringa foreslå å endre folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, slik at unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser fjernes.
  • Stortinget ber regjeringa legge fram et forslag til endring av det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd, slik at sammenligningen med hva som er normalt i arbeidet, strykes, for å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp.
  • Stortinget ber regjeringa foreslå å tydeliggjøre presumpsjonsregelen, slik at bevisbyrden snus i favør av den syke. Dersom andre forklaringer er mer sannsynlige enn eksponering i yrket, er det Nav eller forsikringsselskapet som får bevisbyrden.
  • Stortinget ber regjeringa oppdatere yrkessykdomslista, slik at krefttypene der IARC har funnet en sammenheng mellom brannyrket og kreft (7 diagnoser), godkjennes som yrkessykdom for brannfolk og feiere.
  • Stortinget ber regjeringa fremme forslag om endringer i arbeidsulykkebegrepet for å forhindre at ansatte i risikofylte yrker i realiteten har dårligere yrkesskadedekning enn ansatte i lite risikofylte yrker.
  • Stortinget ber regjeringa fremme forslag om å endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver.

En annen viktig endring som lå i vedtaket, var at det ikke lenger skal være den som blir syk eller skadet som har bevisbyrden. Det vil si at det er Nav og forsikringsselskapene som må motbevise at plagene etter en skade eller sykdom ikke har noe med jobben å gjøre.

Fortsatt utrygghet

– Det som gjorde meg mest glad, var at det sto et veldig bredt politisk flertall – fra Rødt til Frp – bak vedtaket. Det var en krystallklar marsjordre til regjeringen, sier Jacobsen til Fagbladet.

Derfor er hun skuffet over at regjeringa i sitt høringsutkast bare har flikket på den eksisterende loven.

– Stortinget ba regjeringa gjøre noe med regelverket for å trygge de ansatte, ikke bare endre litt her og der og på den måten skape nye hull som gir de ansatte en fortsatt utrygghet, sier hun.

Jacobsen er også skuffet over at arbeidsminister Kjersti Stenseng har uttalt at endring av regler for brannansatte som har fått kreft ikke vil få tilbakevirkende kraft.

– Det er respektløst overfor de som har blitt syke ved å redde andres liv. Selvsagt må de som ble syke før en endring trer i kraft også få yrkesskadeerstatning, mener hun.

Krass kritikk fra LO

– Begynn på nytt, er beskjeden til regjeringa fra LOs første nestleder, Henriette Jevnaker.

Hun mener forslaget til nye yrkesskaderegler er lite helhetlig og svekker ansattes rettigheter i stedet for å styrke dem slik Stortinget har bedt om.

– Vi tror det må ha skjedd en glipp et sted, sier Jevnaker til LO-Aktuelt.

Dette er lovteksten regjeringa foreslår:

I lov om folketrygd § 13-3 gjøres følgende endringer:

Andre ledd skal lyde:

Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, og som er utslag av en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko.

For at det skal regnes som en arbeidsulykke, må skaden skal være utslag av en risiko ved arbeidet som «overstiger livets alminnelige risiko», foreslår regjeringa. Dette er ifølge LO et helt ukjent begrep i yrkesskadelovgivningen.

Derfor mener LO at regjeringas forslag til endring i lovverket på flere måter snevrer inn forståelsen av hva som er en arbeidsulykke. Og at arbeidstaker i flere tilfeller kan risikere å måtte bære risikoen selv.

– Det haster

Ingunn Reistad Jacobsen synes også det går for sakte med å endre regelverket.

– Arbeidsministeren har sagt at det kan komme i 2027. Det er altfor sent. Her er det bare for regjeringen å gi gass, sier hun.

nyheter ingunn r. jacobsen politikk yrkesskade regjeringen

Mest lest | Siste sju dager

Les flere nyheter:

Powered by Labrador CMS