Fagbladet avdekker: Slik maksimerer barnehagekjedene inntjeningen
Reagerer på høye barnehage-overskudd: – Rovdrift på barna og de ansatte
Lønnsomheten til enkeltbarnehager i kjedene Gnist og Ulna skaper reaksjoner i barnehagemiljøet.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Hårreisende underbemanning som gir store overskudd, sier Royne Berget, påtroppende fagsjef for ideelle barnehager i handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon Virke.
I 2018 og 2019 ble 37 norske barnehager solgt til utlandet. De fire norske eierne av kjedene fikk over 600 millioner kroner for salget.
Via analyser av Fagbladets database Barnehagesjekken har vi kunnet belyse hvordan driften i disse kjedene var før barnehagene ble solgt: I flere av barnehagene kjedene driver, var antallet ansatte per barn betydelig lavere enn snittet, mens overskuddene var så mye som fem ganger så høye som i sammenlignbare barnehager.
Når Fagbladet forelegger statistikken fra de mest lønnsomme av kjedens barnehager for Royne Berget, styrer av en ideell privat barnehage og nytilsatt fagsjef for ideelle barnehager i handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon Virke, reagerer han kraftig:
– Mange barn per ansatt er kjente måter å tjene penger på, men her kommer det tydelig fram, sier Berget til Fagbladet om driften i syv av kjedenes barnehager.
• Sjekk hvordan pengene brukes i din barnehage
Sterkt kritisk til bemanningsnivået
Berget har jobbet som barnehagestyrer siden 2002 og har lang fartstid i norsk barnehagedebatt. Han har tidligere sittet i sentralstyret i Utdanningsforbundet. I januar starter barnehagestyreren som fagsjef for ideelle barnehager i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. I tillegg har han vært aktiv i Barnehageopprøret og Ressursgruppa for Ideelle barnehager.
Han mener regnskapene til Gnist og Ulna demonstrerer hvordan noen barnehagekjeder setter lønnsomhet i hovedsetet.
– Gnist-barnehagene har virkelig drevet rovdrift på de ansatte og barna. Det er konstant underbemanning. Mellom 6,8 og 7,7 barn per ansatt over flere år er hårreisende dårlig bemanning. Det bidrar til store overskudd i barnehagene, sier Berget til Fagbladet.
Til sammenligning var det i snitt 6 barn per voksne i private ordinære barnehager i 2018. Berget peker også på at Gnist-eierne har tatt 50 millioner i utbytte og at en av barnehagene deres ble stengt av Trondheim kommune.
Les mer om overskuddene og bemanningen til flere Gnist- og Ulna-barnehager Berget er kritisk til, nederst i saken.
• Slik ble Gnist og Ulna verdt over en halv milliard kroner
– Forsøk på å lage sensasjonsstoff
Pressekontakt for Gnist Børre Andreassen svarer dette på utsagnene fra barnehagestyrer Berget:
– Vi registrerer at Royne Berget forsøker å lage sensasjonsstoff, men tallene det refereres til, har vært offentlig tilgjengelig i en årrekke og skriver seg fra tiden før innføring av bemanningsnormen. Vi har selvsagt hele tiden drevet i henhold til loven og har tilrettelagt for at lokale myndigheter skal få det innsynet de trenger for å kvalitetssikre dette, sier Andreassen til Fagbladet.
Barnehagenormen ble innført fra august 2019. Da ble alle barnehager pliktig å ha maksimalt seks barn per ansatt.
«Vi har selvsagt hele tiden drevet i henhold til loven og har tilrettelagt for at lokale myndigheter skal få det innsynet de trenger for å kvalitetssikre dette.»
Børre Andreassen, pressekontakt for Gnist
– Vilt overskudd
Berget er også kritisk til driften i flere av Ulna-kjedens barnehager. I Oslo ligger Godbiten barnehage. Mens det gjennomsnittlige overskuddet i norske private barnehager var 2,5 prosent i 2018, gikk Godbiten 19 prosent i pluss:
– Så stort overskudd på en så liten barnehage er ganske vilt. Det vil si at hver femte krone fjernes fra driften og barna. Det er klart det blir merkbart i det daglige. Og jeg vil tro det blir ekstra sårbart i en så liten barnehage. En til to ansatte fler ville betydd en stor forskjell. Og det har de tydeligvis penger til å kunne gjort, hvis de hadde ønsket det, sier Berget til Fagbladet.
Ulna: – Driver barnehager med høy kvalitet
Daglig leder i Ulna, Laila Haugen, skriver i en epost at Ulna-eierne har barna og høy kvalitet i fokus. Hun avviser kritikken fra Berget om høyt overskudd per barn. Haugen viser til at Godbiten og andre barnehager har investert av overskudd til oppgraderinger:
– I denne perioden ble også to av barnehagene pusset opp. Vedlikehold ble prioritert som i mange andre barnehager også. Med blant annet nytt utelekeplass i Godbiten barnehage og i Andromeda ble det pusset opp inne og investert utstyr i Frilufssatsningen.
– Hva er bakgrunnen for at Godbiten barnehage har et overskudd på 19 prosent i 2018?
– Mange småbarn, høy andel barnehagelærere på dispensasjon (lærer uten bachelorgrad, red.anm) som gir lavere personalkostnader og nyutdannede barnehagelærere som har lavest lønnsnivå, skriver den daglige lederen i en epost.
Hun skriver også at de har økt tallet på ansatte og følger bemanningsnormen som kom i 2019.
– Ellers så er dette et selskap som har en veldig sunn og god drifter som er opptatt av å drive barnehager til barnets beste, der vi skal drive barnehager med høy kvalitet.
Tallene under er hentet fra Barnehagesjekken, der Ulna og Gnist-barnehager med høyt overskudd og lav bemanning er sammenlignet med snittet for andre private kommersielle barnehager.
