Reagerer på Englegård-saken: – Fritt behandlingsvalg åpner for useriøse aktører
Englegård-saken synliggjør nye svakheter ved ordningen Fritt behandlingsvalg, mener Arbeiderpartiets ruspolitiske talsmann Tellef Inge Mørland.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter at Fylkesmannen i Agder i desember 2020 fant flere alvorlige lovbrudd under et tilsyn hos Care Service AS, avdeling Englegård, mistet institusjonen retten til å drive behandling av rusavhengige.
3. mars slo Care Service AS seg konkurs. Nå har Stiftelsen Holt behandlingssenter søkt Helfo om godkjenning for å drive med akkurat det samme, i de samme lokalene, med samme styreleder.
Betviler kvalitet
– Dette er et konkret eksempel som reiser spørsmål om hvorvidt ordningen med fritt behandlingsvalg er god nok, sier Arbeiderpartiets ruspolitiske talsperson, Tellef Inge Mørland.
– Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet er mot regjeringens ordning med fritt behandlingsvalg, der private kommersielle aktører kan tjene gode penger på å selge helsetjenester til det offentlige. Men uansett om man er for eller mot en slik ordning, så lenge den består, bør man på tvers av partigrensene være opptatt av at disse tilbudene holder en høy faglig standard som sikrer pasientene god oppfølging og behandling, legger han til.
Komplisert kartlegging
Mørland har fulgt saken om rusbehandlingsinstitusjonen i Tvedestrand i lengre tid, og stilte første gang i januar spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie om hvordan rusbehandlingsinstitusjoner i ordningen med fritt behandlingsvalg følges opp. Han spurte også helseministeren om behandlingsinstitusjonene i ordningen har flere avvik enn institusjoner som har avtale med det offentlige.
Høie understreket at plikten til å gi forsvarlig helsehjelp er grunnleggende for alle som yter helsetjenester, uansett driftsordning. Det samme gjelder tilsynsordningen: Den skiller ikke mellom institusjoner i og utenfor ordningen med fritt behandlingsvalg. Ifølge statssekretæren vil det kreve en omfattende utredning for å avdekke om institusjoner tilsluttet ordningen har flere avvik. Ulikheter i størrelse og pasientsammensetning vil dessuten gjøre resultatet av en slik opptelling upålitelig.
Mørland var langt fra fornøyd med svaret fra helseministeren.
– Hvis Høie er opptatt av kvalitet i rusbehandling, kan han ikke være fornøyd med at virksomheter som får 40 millioner i driftsstøtte fra det offentlige har alvorlige avvik, både i forholdene for de ansatte og i pasientbehandlingen.
Lavterskel
At Stiftelsen Holt behandlingssenter har søkt Helfo om godkjenning for å drive rusbehandling på Englegård, synliggjør ifølge Ap’s ruspolitiske talsperson nye svakheter ved ordningen med fritt behandlingsvalg.
10. mars sendte Mørland nye spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
– Når man etter å ha mistet en driftstillatelse bare kan endre navn på selskapet sitt og deretter søke og få ny tillatelse, er det grunn til å spørre om terskelen for godkjenning er for lav. Vi må ha en ordning som garanterer pasientene kvalitet i behandlingen og sikrer ansatte gode arbeidsforhold. Det forretningsmessige kan ikke svekke behandlingstilbudet eller tvinge ansatte til å kompromisse med faglighet, sier Mørland.
I sitt svar 17. mars skriver helse- og omsorgsministeren at det ikke er noe i veien for at et selskap endrer navn og søker ny godkjenning:
