På denne skolen har de egne metoder for å skape en trygg og forutsigbar skolehverdag. Elever og ansatte skal vite hvor grensene går

Norheim skole med sine rundt 260 elever jobber etter et «føre var»-prinsipp og sørger for at alle elevene og ansatte har det det trygt og godt på skolen. Dette trygghetsarbeidet jobbes det med hele året, og ikke bare når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstarten av hvert semester.

I en trygghetsplan har Karmøyskolene kartlagt hva som trigger utagerende atferd hos enkeltelever og hva som kan dempe dette. Ingen skal bli stående alene med utfordringene, og det har blitt mer akseptert å si ifra. I tillegg har skolene laget en plan for å hente hjelp når det oppstår situasjoner.

Alle rundt elevene er med og utarbeider trygghetsplanen og elevene er involvert slik at de vet hva den går ut på. Elevens stemme er viktig i dette arbeidet.

Fra løsark til system

John Geir Knutsen er rektor på Norheim skole i Karmøy og en av arkitektene bak trygghetsplanen i kommunen.

Han har sittet som rektor i 18 år. Da han startet, var avviksmeldingene en bunke med løsark uten løsninger og tiltak.

I 2017 ble det innført et nytt lovkapittel 9a om elevenes skolemiljø. Hensikten var å verne elevene bedre mot mobbing og trakassering i skolen. Lovteksten er likevel kontroversiell fordi den legger avgjørende vekt på elevens subjektive opplevelse av krenkelse og sier at skolen har plikt til å iverksette tiltak på bakgrunn av det eleven sier. Kritikerne påpeker at elevens rettigheter har gått på bekostning av lærernes/skoleansattes rettssikkerhet og skapt usikkerhet om hva de har lov til å gjøre. Les mer om dette i denne undersaken:

De ansatte var usikre på hvor grensene gikk og hva de kunne gjøre og ikke, hvis en elev var voldelig og de ikke følte seg trygge på jobb.

Det ble satt ned et systematisk arbeid hvor John Geir Knutsen som rektor, bedriftshelsetjenesten, hovedtillitsvalgt for lærerne, PPT, konsulent skole, hovedverneombud, politi, barnevern og RVTS (De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) var involvert.

Sammen laget de en plan for eleven og personalet for å finne ut hvorfor episoder oppstår, hva personalet har lov til å gjøre og hvordan de skal håndtere utagerende atferd.

Rødt kort

Noen elever kan ikke ha ukjente vikarer, andre må ha helt faste rutiner og håndterer dårlig en plutselig turdag eller syk lærer.

– Vi kartlegger triggere og prøver å finne ut hva som utløser stresset. Det er nesten litt forskning å finne traumeminner. Vi snakker mye med elever og foreldre. Hva demper? Hva gjør dere hjemme? En fortalte om fisketurene med bestefaren. Da senket skuldrene seg og stresset ble avløst av gode minner, sier Knutsen.

Det er laget en plan for å håndtere situasjoner som plutselig oppstår. Rødt kort eller plan B er ulike koder for ulike situasjoner som alt fra beinbrudd til at en lærer trenger hjelp med en elev. En elev kan bli bedt om å finne en annen voksen, gjerne på kontoret. Eleven sier da RØDT KORT, og da vet alle voksne på skolen at de straks må hjelpe til med en situasjon. Eleven som må hente hjelp trenger ikke bruke lang tid på å forklare og klassen som blir uten en lærer en periode har avtale om hva de skal gjøre.

– Dette er en del av trygghetsplanen vår som vi snakker med elevene om. Vi øver på dette og elevene er veldig flinke. Holdeteknikker trener vi i fredstid, sier Knutsen.

Hva er krenkende?

I dag skal skolene ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsa, trivselen og læringa til elevene.

Hvis eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Statsforvalteren etter at saken er tatt opp med rektor. Statsforvalterens avgjør om skolens aktivitetsplikt er oppfylt.

– Det hender voksne sier eller gjør ting som ikke er så klokt. Er det en elev som føler seg urimelig behandlet blir jeg varslet. Jeg hadde ikke stilt meg bak en ansatt hvis jeg ikke var enig.

– Likevel, en ting er sikkert. Mine ansatte skal ikke utsettes for vold, sier Knutsen.

Han forteller at mange er urolige og usikre på grensene. Er det å snakke hardt til noen krenkende? Eller flytte på noen?

Knutsen ser fram til en regulert opplæringslov er klar, men han er redd det ender opp i ekstra byråkrati. I dag legger de et notat i elevmappen når det er nødvendig.

– Jeg er redd for dokumentkrav som vil gjøre det hele tungvint og vanskelig.

Trygghetsplanen kom på plass for at de voksne skal være trygge på jobben sin og i møte med utagerende elever er det behov for en god opplæring. De fleste tilfeller går det an å løse med dialog.

– Arbeidsmiljøloven og opplæringsloven er likeverdige lover. Min jobb som rektor er å identifisere elevene som kan utsette de ansatte for vold og lage en plan for å håndtere dette. Er det en engangshendelse eller må det lages en trygghetsplan rundt en elev?

Timer og andre triks

Episoder skjer oftest i grensesettings- og overgangssituasjoner. Eksempler på det er å lukke iPad etter en økt. Det er ikke alltid så lett for alle og det kan bli utagering for de er så inne i situasjonen.

– Noen må ha et forvarsel. Da setter vi på en timer som teller ned minuttene for å unngå konflikt. Vi kjenner barna her best og kan lese situasjoner i forkant, forteller SFO-leder Karen Haugsnes.

Hennes triks er å fortelle eleven at de har fått fem minutter, men at siden eleven koser seg skal den få et minutt til.

– Begge vinner. Alt handler om forebygging og om relasjoner, sier hun.

Skolen har hatt elever som de har måtte holde for at de ikke skulle skade seg selv eller andre. Noen elever er trassige som en treåring eller som en 14-åring på modenhetsnivå.

– Vi anerkjenner at det kan være vanskelig å måtte legge fra seg en Ipad eller lese bok, og sier at vi forstår. Det er ingen elever som ønsker å gå rundt og være sinte, men noen regler må vi følge.

Knutsen mener alle har litt godt av å vokse opp med en sinnatagg i klassen og lære seg å håndtere det. Den sterkeste læringen er modellæring.

Trener på ferdigheter

Norheim skole er en PALS skole, (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Dette er en modell som skal bedre skolens læringsmiljø, styrke læreren som klasseleder og redusere problematferd i skolen. Det har de vært i 18 år.

– Vi trener systematisk inn sosiale ferdigheter. Det er regler for hvordan man oppfører seg i gangen, ikke plage andre og rydde etter seg. Ros og anerkjennelse og forsterke det positive, jobber vi mye med, sier Knutsen.

Han synes ikke at situasjonen har blitt verre gjennom årene. I alle fall ikke i på Norheim skole.

– Sjargongen og språket har endret seg og kommentarene har blitt mer frimodige. Meningene også, men det er jo positivt, mener han.

Skolen har noen få utagerende elever. For disse må alt være forutsigbart med de samme folkene og rutinene. Utfordringene kan oppstå når de begynner på noe nytt. Da er det viktig å fortelle at i morgen er det tur, eller at en lærer er syk så de kan forberede seg.

– Jeg pleier å si at de kan gi meg beskjed hvis noe er vanskelig. De fleste klarer å håndtere dette. Det er sjeldent behov for tvang, sier Haugsnes.