Oslo vil kutte ut kommersielle sykehjem, men EU-regler skaper problemer

Byrådet i Oslo vil at ideelle organisasjoner skal starte flere nye sykehjem. Forslaget møter motstand.

MÅ VENTE: Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil prioritere ideelle aktører i velferden, men får lange juridiske prosesser i fanget.
MÅ VENTE: Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil prioritere ideelle aktører i velferden, men får lange juridiske prosesser i fanget.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Prosjektet er lagt på is fordi NHO Service og Handel hevder det er i strid med EØS-avtalen.

I dag er ESA i Oslo og møter kommunen og Nærings- og fiskeridepartementet om saken. Nærings- og fiskeridepartementet støtter Oslo kommune.

– Det er problematisk at det raskt blir svært krevende juridiske prosesser når vi forsøker å finne løsninger som gjør det mulig å prioritere ideelle aktører, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), eldrebyråd i Oslo.

I desember i fjor, noen uker før det nye EU-direktivet for offentlig kjøp av tjenester trådte i kraft i Norge, inviterte byrådet i Oslo de ideelle organisasjonene til anbudskonkurranse om bygg og drift av 3-5 sykehjem. De kommersielle fikk ikke delta, noe som er i tråd med lovnadene fra det rødgrønne byrådet og deres samarbeidspartnere Rødt og KrF. Ingen kommersielle skal drive sykehjem i Oslo når kontraktene deres utløper, er mantraet derfra.

Det kan blir flertall på Stortinget for å begrense profitt på velferden

Kontrakt på over 2 milliarder kroner

Anbudsutlysningen fikk NHO Service til å se rødt igjen. Store kommersielle velferdskonsern som Aleris og Attendo er medlemmer hos dem. Det handler om store penger.

To milliarder kroner ligger i potten bare for byggdelen av kontrakten, ifølge anbud365.no. Driftstilskudd kommer i tillegg.

De klagde til ESA, som overvåker at EØS-landene overholder EØS-avtalen. Mens ESA arbeidet med en annen klage fra NHO Service knyttet til kjøp av barnevernstjenester, fikk ESA snusen i Oslo kommunes anbudskonkurranse om sykehjem som de kommersielle ikke fikk være med på. NHO Service klagde på også dette. Da startet ESA en egen undersøkelse som fortsatt pågår.

• Følg oss på Facebook

NHO: – Private bør behandles likt

– Hvorfor klagde dere på dette, Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel?

«Når tjenestene leveres av private, så bør de behandles likt - uavhengig av eierform», svarer hun på epost til FriFagbevegelse.

Både kommersielle og ideelle aktører er «private». Forskjellen er at de kommersielle har et mål om å tjene penger på driften. Det har ikke de ideelle.

Kaltenborn sier at utgangspunktet for anskaffelsesreglene er at man skal behandle tjenesteytere likt, og at de derfor ønsket å få forskjellsbehandlingen rettslig belyst.

«ESA er en instans som behandler slike saker, og det er naturlig å be om deres vurdering», skriver Kaltenborn.

ESA er i Oslo

Det er ingen formell frist for når ESA må konkludere i saken, opplyser kommunikasjonssjef i ESA, Anne Marte Vestbakke til FriFagbevegelse.

ESA er i Oslo torsdag og fredag for å snakke med Næringsdepartementet om klage fra NHO Service. Også jurister fra Oslo kommune skal svare på spørsmål fra ESA.

Åge (76) hadde levende spyfluelarver i såret da han døde. NB! Sterke bilder

Oslo: Sykehjemsanbudet er ikke omfattet av EØS-avtalen

Sykehjemsanbudet i Oslo er rett og slett unntatt fra EØS-avtalen, hevder Oslo kommune og får støtte fra Næringsdepartementet. Det viser departementets svar til ESA fra mars i år.

Kommunen sier anbudet er unntatt fordi tjenestene de skal kjøpe i konkurransen innebærer «offentlig myndighetsutøvelse». Det betyr for eksempel tvungen helsehjelp eller tvungen pleie og omsorg.

Anbudet dreier seg om 400 langtidsplasser i sykehjem. Rundt 80 prosent av beboerne som har langtidsplass i sykehjem i dag er demente og bor i avlåste avdelinger. Kommunen antar at andelen beboere på sykehjem som har kognitiv svikt eller demens vil øke i framtiden.

I sykehjem må ansatte regelmessig bruke tvang mot en del beboere av hensyn til deres egen helse, skriver Oslo kommune i en redegjørelse til Næringsdepartementet fra februar i år. For eksempel kan det være beboere som vil forlate sykehjemmet, men som ikke klarer å ta vare på seg selv utenfor institusjonen. Andre eksempler er beboere som nekter å ta medisin de trenger, eller motsetter seg å bli vasket eller stelt når manglende hygiene medfører alvorlig fare for sin helse.

Hva hvis ESA sier nei?

– Hva gjør du hvis ESA konkluderer med at dette er i strid med EØS-retten, eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen?

– Det er for tidlig å si helt sikkert. Byrådet har til hensikt å utnytte det handlingsrommet som faktisk finnes til å drive positiv særbehandling av ideelle aktører i velferden. Der har vi også et bredt flertall i bystyret med oss, bestående av byrådspartiene (SV, Ap, MDG), Rødt og KrF, svarer Thorkildsen.

Tydeligere lovverk er på vei

Eldrebyråden i Oslo og flere med henne ønsker seg et tydeligere lovverk. Det er under arbeid. I Næringsdepartementet sitter byråkrater og studerer en rapport fra ekspert på EU-rett Karin Fløistad som de fikk på pulten i mars. På grunnlag av den skal de lage en veileder om hvordan det nye direktivet skal tolkes når det gjelder å tilrettelegge for ideelle aktører ved offentlig kjøp av helse- og sosialtjenester. Veilederen er planlagt ferdigstilt før jul, opplyser kommunikasjonsavdelingen i departementet.

KrF og SV er misfornøyd med svaret fra regjeringen om velferdsprofitt

Powered by Labrador CMS