Nå er det klart: Nav får lov til å gi ungdom «lønn» på 240.000 kroner i året
Det har tatt tid, men nå har Tonje Brenna (Ap) sagt «go!». – Vi får tillitsreform og arbeidslinje i ett! Vakrere blir det ikke, sier Brenna.
Nav i Trondheim får lov til å prøve ut sitt hjertebarn: En egen ungdomslønn, som skal kalles «aktivitetspenger for ungdom».
To år etter at de lanserte ideen, har de kommet et svært viktig steg videre.
– Vi er veldig glade, sier Unni Valla Skevik, en av Nav-lederne i Trondheim.
De var avhengige av at prosjektet kom med på statsbudsjettet, og det har de nå fått lovnader om. Det må også lages en egen forskrift, som må ut på høring.
– Så det er fortsatt en vei å gå, men planen er å starte høsten 2026, sier Nav-leder Sølvi Margrethe Dahlen.
Ungdomslønnen skal erstatte alle andre ytelser, og sånn sett er det en forenkling og avbyråkratisering.
Arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialhjelp, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad … alt dette vil Nav sette en strek over – og heller tilby en lønn med en minstesats på rundt 237.000 kroner i året. Ideen er i tråd med hva to Fafo-forskere tidligere har anbefalt.
Det er Tonje Brenna som nå har gitt klarsignal:
– Vi har for mange unge som i dag står utenfor arbeid og utdanning og vi må finne nye innganger til å få tak i dem og få dem i aktivitet, sier Brenna til Fagbladet.
De som mottar aktivitetspenger, skal fortsette samarbeidet med Nav og andre hjelpeinstanser som før. Det vil fortsatt være krav til en plan og tiltak, men pengespørsmålet er ryddet av veien: Mottakeren må ikke «bevise» noe annet enn at de står utenfor jobb og utdanning – og har behov for Navs tjenester.
– Det fine med dette prosjektet er at det er de som jobber i Nav selv som har gjort analyser av hva de tror de unge trenger. De har jobba godt og grundig med denne gruppa, så det blir veldig spennende å følge med, sier Brenna.
– Først snakket man om «ungdomslønn», nå heter det «aktivitetspenger». Hvorfor er navnet viktig?
– Det er fordi dette ikke er et prosjekt som vil gi unge mennesker gratis penger for å være å passive. Det er det motsatte: Vi vil stille strenge aktivitetskrav, men bruke mindre energi på å avklare hvordan de skal sikres inntekter. Så vi tar vekk noen rettigheter og innfører andre, sier Brenna.
Fagbladet har tidligere skrevet at det er partipolitisk enighet rundt ideen: Fra Rødt til Frp er de begeistret for Navs nye prøveprosjekt.
Tillitsreform
Prosjektet er en del av den såkalte tillitsreformen i offentlig sektor.
– Det er tillitsreform på den måten at Nav selv, med sine dyktige veiledere, ha kommet frem til arbeidsmåter de vil teste ut. Samtidig er det også en del av regjeringens mål om å øke sysselsetting. Arbeidslinje og tillitsreform i ett og samme prosjekt, vakrere blir det ikke, sier Brenna.
– Du er ikke redd for at det kan bli en sovepute for noen unge?
– Nei, fordi aktivitetskravene er så tydelige. Ungdom skal sove om natta og være i aktivitet om dagen, slår arbeidsministeren fast.
Tillitsvalgte med
Fagbladet har tidligere intervjuet tillitsvalgt Øyvind Spjøtvold ved Nav i Trondheim, som har jobbet med unge som faller utenfor i 14 år. Han har stor tro på prosjektet:
– Jeg har sett mange eksempler på at pengeproblemer kommer i veien for å finne ut hvordan vi kan hjelpe ungdommen, sa Spjøtvold til Fagbladet.
Du kan lese mer om bakgrunnen for prosjektet her.
– Fremtidens måte å jobbe på
Christianne Bauck-Larssen (H) er byråd for sosiale tjenester i Trondheim. Hun har tro på å lage «et enklere Nav»:
– Å fokusere på ungdommene sine muligheter, ikke sykdom og begrensninger, samt å vri mer av ressursene bort fra saksbehandling og byråkrati, er fremtidens måte å jobbe på, skriver Høyre-politikeren i en sms til Fagbladet.
Hun skriver at det er takket være det gode arbeidet som er gjort ved Nav-kontorene i Trondheim, at dette nå kan prøves ut.
