Lønnsoppgjøret i Oslo: Målet er økt kjøpekraft for alle
Oslo kommune er et eget tariffområde med egen tariffavtale. Også der er målet i årets lønnsoppgjør det samme som for alle andre: Å heve lønningene mer enn prisstigningen.
Selv om lønnssystemet i Oslo er forskjellig fra de øvrige kommunene i landet, vil kravet om en lavlønnsprofil være det samme, sier Per Egil Johansen som er forhandlingsleder for LO Kommune Oslo.
Fagforbundet er det største forbundet i denne forhandlingssammenslutningen som også består av Fellesorganisasjonen FO, Skolenes Landsforbund og Creo – forbundet for kunst og kultur.
– Jeg pleier å si at det er resultatet for de lavest lønte som bestemmer hvor fornøyd vi skal være med oppgjøret, sier han.
Målet er økt kjøpekraft for alle medlemmene.
– Dette vil vi gjøre gjennom å kreve kronetillegg på alle trinn i lønnstabellen, og at alle tillegg skal gis sentralt. Vi har som målsetting at det ikke brukes noe av den totale økonomiske ramma til lokale forhandlinger, sier Johansen.
Bydelsforskjeller
Fagbladet har avdekket at det er store lønnsforskjeller for de samme yrkesgruppene fra bydel til bydel.
Per Egil Johansen sier at det ikke er mulig å gjøre noe med dette i et tariffoppgjør.
– Det som kan bidra til å bremse denne utviklingen, er at vi unngår lokale forhandlinger, sier han.
Forhandlingene i Oslo kommune består av fem parter: Oslo kommune, LO Kommune Oslo, Unio Oslo kommune, Akademikerne kommune og YS-K Oslo.
– Vi er ikke alene om å forhandle, og det er andre enn oss som krever lokale forhandlinger, sier Johansen.
Tradisjonelt har Oslo Kommune i enkelte oppgjør ønsket å bruke noe av lønnsramma til lokale forhandlinger. Andre ganger har LO Kommune Oslo fått gjennomslag for at alt skal gis sentralt. Hva som skjer i år, vet vi først når resultatet blir presentert.
Erfaringsmessig pleier resultatet også å bli et kompromiss mellom kronetillegg og prosenttillegg.
– Dette er vi sterkt uenig i, men noen ganger må vi være med på kompromisser for å få et oppgjør i havn som vi mener totalt sett er bra for våre medlemmer, sier Johansen.
Krav om mer enn økt lønn
De konkrete kravene er ikke ferdig utformet ennå. Det skjer først i slutten av mars. Denne uka kommer «Rapport 1» som viser tallgrunnlaget for årets lønnsoppgjør, blant annet hvor mye av den totale lønnsramma som allerede er brukt i det som kalles overheng.
I år er det et hovedoppgjør, og det betyr at det ikke bare er lønn som skal forhandles. I lønnsoppgjøret for ansatte i de øvrige kommunene, er det varslet at en særavtale om arbeidstøy vil bli et tema.
– Det har ikke vært så mye fokus på dette hos oss i forkant av årets oppgjør, så det er foreløpig ikke et prioritert krav. Men hvis det viser seg å komme opp som et viktig tema nå helt på slutten, så kan det raskt dukke opp som et krav, sier Johansen.
Utelukker ikke krav om tilleggsutdanning
I de øvrige kommunene, som har et lønnssystem med minstelønnssatser basert på utdanningsnivå, finnes det et eget nivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Noe tilsvarende finnes ikke i Oslo.
– Jeg vil ikke utelukke at det kan komme krav om dette, sier Johansen.
Han sier at Oslo har en lønnstabell med stillingskoder der det er knyttet kompetansekrav til hver stillingskode.
– Det er kompetansekravet til stillingen som avgjør hvor den er plassert på tabellen. Det vil si at ansatte ikke automatisk får lønnstillegg for videreutdanning hvis stillingen ikke har den utdanningen som et kompetansekrav. Det er likevel mulig for fagarbeidere å få uttelling for videreutdanning ved at stillingen deres oppgraderes. Avtalebestemmelsen her er for svak og i stor grad styrt av arbeidsgivers styringsrett. Bestemmelsen bør endres og styrkes slik at det er lettere å få uttelling for etter- og videreutdanning. I dag er dette altfor vanskelig, sier Johansen.
Forenklet overenskomst
Per Egil Johansen forteller også at årets lønnsoppgjør har en alvorlig ramme:
– Vi har kommuneøkonomien og et pågående effektiviseringsprogram som berører ansatte. I tillegg har kommunen satt i gang en utredning med tanke på å bli en KS-kommune på lik linje med andre kommuner. Det vil i så fall ha vidtrekkende konsekvenser for vårt tariffarbeid og de ansattes lønnssystem.
– Fra 2024 har vi også hatt et partssammensatt arbeid for å modernisere og forenkle hele overenskomsten vår slik at den blir lettere å forstå og enklere tilgjengelig for både medlemmer og tillitsvalgte. Dette arbeidet blir en del av årets oppgjør. Hovedsakelig dreier det seg redaksjonelle endringer. Men også enkelte reelle endringer som vi må ta stilling til om vi vil gå for, sier Per Egil Johansen.
