Litt lettere for familier, men for enslige er boligdrømmen fortsatt langt unna

Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok er glad for at regjeringens politikk har økt muligheten for at familier kan kjøpe bolig. Men fortsatt er boligdrømmen langt unna for unge fagarbeidere og enslige med barn.

VANSKELIG: Ferske tallene fra LOs boligindeks viser at under 1 prosent av helsefagarbeidere og andre fagarbeidere har råd til egen bolig. Problemet er størst i de store byene.
Publisert

Selv om billigere barnehage, høyere barnetrygd og gratis kjernetid på SFO har bidratt til at flere familier har råd til bolig, viser LOs boligindeks at situasjonen er svært vanskelig for helsefagarbeidere og andre fagarbeidere.

Nærmere boligdrømmen

– Jeg er fornøyd med at regjeringens politikk virker som den skal for barnefamiliene. Dette gjelder mange av våre medlemmer i stabile familieforhold med barn, og jeg er glad for at boligdrømmen for dem har kommet litt nærmere, sier Helene Harsvik Skeibrok. 

SIRKEL: – Når du ikke kommer deg inn på boligmarkedet, blir du sugd inn i en ond sirkel der du betaler så mye av inntekten din i husleie at du aldri får spart opp nok egenkapital, sier leder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok.

Dette er LOs boligindeks:

LOs boligindeks, også kalt fagarbeiderindeksen, måler kjøpekraft i boligmarkedet for tre ulike husholdninger.

  • En husholdning med to barn og to voksne, hvor den ene jobber deltid som helsefagarbeider og den andre jobber fulltid som tømrer.
  • En husholdningen bestående av en deltidsarbeidende helsefagarbeider og en tømrer uten barn.
  • En husholdning med en enslig helsefagarbeider som jobber deltid.
  • De valgte yrkene representerer fagarbeidere organisert i LOs to største forbund: Fellesforbundet (tømrer) og Fagforbundet (helsefagarbeider).

I rapporten har Samfunnsøkonomisk analyse lagt til grunn at helsefagarbeideren jobber 75 prosent og har en brutto årslønn på 479.070 kroner, mens tømreren i 100 prosent stilling har en bruttolønn på 573.660 kroner.

Grunnen til at helsefagarbeideren i eksempelet jobber deltid, er at dette er realiteten for veldig mange helse- og omsorgsarbeidere.

I 2024 var færre en én av tre utlyste helsefagarbeiderstillinger i norske kommuner heltidsstillinger, ifølge Fagbladet.

Enslige sliter

Samtidig er hun fortsatt bekymret for enslige fagarbeidere. De ferske tallene fra LOs boligindeks viser at under 1 prosent av dem har råd til egen bolig.

En av dem er 26 år gamle Kristin som fortsatt bor hjemme hos mor.

Men problemet gjelder ikke bare unge i etableringsfasen. Også godt voksne helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere sliter. Spesielt de som jobber i deltidsstillinger, og det er mange.

– Når du ikke kommer deg inn på boligmarkedet, blir du sugd inn i en ond sirkel der du betaler så mye av inntekten din i husleie at du aldri får spart opp nok egenkapital, og hvis du har deltidsstilling, vil du også slite med å få bankene til å gi deg lån, sier Skeibrok.

– Denne sirkelen, der boligsituasjonen har utviklet seg til et klasseskille mellom de som er inne og de som er utenfor, må vi jobbe for å komme ut av, fortsetter hun.

Fagforbundets handlingsplan

På landsmøtet i slutten av oktober vedtok Fagforbundet en handlingsplan med sju tiltak for at flere på fagarbeiderlønn skal få råd til å kjøpe seg en egen bolig. Blant annet vil forbundet styrke Husbanken og redusere kravet til egenkapital. Fagforbundet vil også ha et statlig boligselskap som kan sørge for boligløsninger som i dag ikke dekkes av det kommunale botilbudet eller selveiermarkedet.

Fagforbundets handlingsplan:

  • Å styrke Husbankens rolle i å gi flere mulighet til å kjøpe sin egen bolig, sikre egnede boliger for uføre og eldre, og en bedre boligforsyning i mindre sentrale områder.
  • Å redusere egenkapitalkravet for førstegangskjøpere, og gi banker større rom for skjønnsmessig vurdering av betalingsevne som grunnlag for å innvilge lån.
  • Fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere.
  • Sterkere rettigheter for leietakere, konsesjonsregulering av profesjonell boligutleie og at det bygges flere boliger for studenter, lærlinger og elever.
  • Opprettelse av et statlig boligselskap som kan sørge for boligløsninger som i dag ikke dekkes av det kommunale botilbudet eller selveiermarkedet.
  • Å utvide muligheten for å ivareta sosiale hensyn og motvirke segregering i kommunale planprosesser.
  • At bostøtteordningen ikke skal avgrenses til en ordning kun for mottakere av sosialhjelp

LO og NHO har gått sammen om fire tiltak som de mener kan gi økt boligbygging i årene som kommer. De vil øke Husbankens utlånsramme, og kreve at kommunene må gi en status på hvor mange boliger de skal legge til rette for. LO og NHO ønsker også at byggekostnadene reduseres ved å forenkle plan- og byggesaksprosesser.

Må ha råd til å bo der fagarbeiderne trengs mest

Helene Skeibrok er enig i at det må bygges flere boliger for å få ned prisene. Hun er opptatt av at også arbeidsgivere bør være interessert i at ansatte på fagarbeiderlønn kan bosette seg i de store byene.

– Det er jo der arbeidskraftbehovet er størst. Det henger ikke på greip at helsefagarbeidere og andre fagarbeidere skal måtte bosette seg et stykke utenfor byene for å ha råd til å jobbe i dem, sier hun.

Spekulasjon i utleie

– Det er også et annet element som bidrar til å presse opp prisene i byer, og det er spekulanter som kjøper leiligheter for så å leie dem ut igjen gjennom airbnb, sier Skeibrok.

De seneste årene har mange meldt om at dette er et fenomen som i sterk grad bidrar til prisvekst som er så høy at enda færre har råd til sin egen bolig. Et av stedene der mange har reagert er Tromsø, som er en populær turistby.

– Her mener jeg kommunene der dette er et problem, har mulighet til å gå inn med strengere reguleringer, slik at airbnb-utleie ikke stenger folk ute fra boligmarkedet, sier hun.

nyheter fagarbeider boligpolitikk bolig økonomi lo

Mest lest | Siste sju dager

Les flere nyheter:

Powered by Labrador CMS