Likelønn

Likelønnsdagen: I dag har menn tjent like mye som kvinner gjør i hele år

I dag, 17. november, markeres likelønnsdagen, som et symbol på at menn i gjennomsnitt har tjent det kvinner vil tjene i løpet av hele året.

GJENGANGER: – Med dagens utvikling vil det ta over 50 år før vi får likelønn i Norge, skriver FO i sin pressemelding. Kravet om likelønn er fast innslag i 1. mai-toget.
GJENGANGER: – Med dagens utvikling vil det ta over 50 år før vi får likelønn i Norge, skriver FO i sin pressemelding. Kravet om likelønn er fast innslag i 1. mai-toget.
Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Fra og med i dag jobber kvinner i prinsippet gratis ut året, skriver FO-leder Mimmi Kvisvik i en pressemelding.

Likelønnsdagen er lagt til 17. november fordi kvinner i gjennomsnitt tjener 87,9 prosent av det menn tjener i år.

FO er fagforeningen for sosialarbeidere og står bak emneknaggen #hunjobbergratis, som tidligere har skapt engasjement rundt likelønnsdagen.

Kvisvik mener at kvinnedominerte yrker fremdeles verdsettes lavere enn mannsdominerte.

– Noen påstår dette skyldes at vi ikke produserer verdier, men hvor mye sparer ikke sosialarbeidere staten for ved å hindre at ungdom dropper ut av skolen? Hva tjener vi på at arbeidsledige kommer tilbake i jobb og bidrar til fellesskapet? spør hun.

Så store er forskjellene i Norge: De gjennomsyrer hele samfunnet

Unio peker på frontfagsmodellen

Lønnsgapet mellom kjønnene skyldes i hovedsak at høyt utdannede kvinner jobber i andre yrker og sektorer enn menn, skriver Unio i sin pressemelding på likelønnsdagen.

Kvinnedominerte yrker i offentlig sektor har nemlig gjennomsnittlig lavere lønnsnivå enn mannsdominerte yrker i privat sektor.

Unio består av 14 fagforbund for personer med høyere utdanning, som sykepleiere og lærere. De mener måten lønnsoppgjørene blir gjennomført på gjør det vanskelig å tette lønnsgapet.

– Det er en diskriminerende brist ved den norske modellen at offentlige ansatte med høyere utdanning taper i forhold til ansatte i privat sektor med like lang utdannelse, sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio i pressemeldingen.

De norske lønnsoppgjørene er basert på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at deler av den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og at oppgjøret LO og NHO kommer fram til i disse forhandlingene utgjør rammen for de andre lønnsoppgjørene.

– Det er ikke til å komme forbi at den strenge praktiseringen av frontfaget hindrer likelønn for utdanningsgruppene, mener Rønning-Aaby.

Vil du bli medlem i en fagforening? Sjekk hvilket forbund som passer for deg

Vil ha plan for lønnsøkning

Rønning-Aaby påpeker at årets lønnsoppgjør for Unio ble noe bedre enn de siste årene, men mener ikke økningen er stor nok.

Derfor mener han regjeringen må stille krav til partene i arbeidslivet om en forpliktende opptrappingsplan for lønningene i offentlig sektor.

Powered by Labrador CMS