Lihkku beivviin - nå er det samefolkets dag
Hurra for samefolkets dag. Lihkku beivviin - Lahkoe biejjine – Vuorbbe biejvijn

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I år feirer lærer Oddvin Leine Bientie Samefolkets dag på digitalt koronavis med blant annet flaggheising med Samefolkets sang og hilsen fra sametingspresidenten Aili Keskitalo og ordfører Isak Veierud Busch.
– Litt stusselig er det jo, men det er veldig fint at vi får til en markering tross covid.
Som barn gikk han på sameskolen på Snåsa og kan ikke huske at dagen ikke har vært feiret, men da tok ikke storsamfunnet noen del i det.
Bientie er glad det er en markering denne datoen hvert år på lik linje med 17. mai, for det har ikke vært en selvfølgelighet.
Nå lærer barna om Samefolkets dag den 6. februar på skolene og i barnehagen.
– Da jeg var liten, var det ingenting. Våre barn lærer en tilnærming og en stolthet over å være same, og de opplever andre elever som nysgjerrige på kulturen.
Bientie sier han har sett hva uvitenhet gjør med kommentarer som «Der kommer samen.»
– Nå er vi en del av samfunnet. Kunnskap er nøkkelen. Samer er ikke bare noe som oppleves på vidda.
• På dette omsorgssenteret er kunnskap om samisk kultur og språk viktig
Samefolkets dag siden 1993
Den 6. februar feires Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Første gang den ble feiret var i 1993.
Samtidig ble FNs internasjonale urbefolkningsår offisielt åpnet i Karasjok.
For nærmere hundre år siden, den 6. februar 1917 ble det arrangert et samisk «stormøte» i Trondheim, og dette var første gang nord- og sørsamer fra Norge og Sverige samlet seg til et stort møte for å drøfte felles problem på tvers av landegrensene.
Tema for møtet var samenes rettigheter, eller snarere mangel på sådanne.
Det er dette møtet som er bakgrunnen for at vi i dag feirer samefolkets dag.
Møtet la grunnlag for arbeidet som samer senere har gjort i fellesskap for å sikre folkerettslig og demokratisk likeverd.
Stolthet over den samiske kulturen
– Fagforbundet er stolt over at vi har mange samiske medlemmer, og vi ønsker at de skal bidra mer med sin kunnskap og kultur i det norske samfunnet, sier leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, May-Britt Sundal.
Sundal mener denne dagen er en viktig anledning for å spre kunnskap om samisk historie, kultur og egenart.

– Vi skal jobbe for at våre medlemmer og tillitsvalgte får mer forståelse for urbefolkningens utfordringer både lokalt og nasjonalt. Blant annet skal Fagforbundet bli bedre på å få materiell oversatt til de tre samiske språkene (nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk). Arbeidet er i gang og vil være en prioritert oppgave i 2021, forteller May-Britt Sundal.
• Her skal reinen videre til de evige beitemarker
• Her leser de Bukkene bruse på samisk