Kuttet medisiner:
 – Pasienter fikk tilbake språk og reiste seg fra rullestolen

Pernille Bruusgaard har årelang fartstid som sykehjemsoverlege. Nå er hun fersk forfatter av boka «Mindre medisin. Mer omsorg», utgitt på Gyldendal forlag.

Lenge har Bruusgaard vært opptatt av at medisinlistene for beboere på sykehjem er for lang. 

Helsefagarbeider Monica har trygghet i dosene

Med boka vil hun dele av egne erfaringer rundt avmedisinering, altså nedtrapping av legemidler. 

Inn i dette mener hun sykehjemsansattes tid brukes feil:

– Det tar for lang tid av arbeidstida til å bestille, dosere og ikke minst få all medisinen inn i pasientene, mener Bruusgaard.

Ansattes tid må heller brukes mer sammen med beboerne, til den menneskelige kontakten, mener legen.

Hun startet som sykehjemsoverlege i 2006, og sier hun har redusert den gjennomsnittlige medisinbruken til pasientene sine med opptil 65 prosent.

– Det mest overraskende var at det pasientene ble behandlet for, ikke endret seg, hevder Bruusgaard.

Og like viktig var de gode effektene som kunne følge med: 

– Pasienter fikk tilbake språk, og reiste seg fra rullestolen. Noen kunne dra på hytta igjen, gå på svaberg og gå turer, sier legen.

I boka skriver hun at færre medisiner kan gjøre at pasienter kan «slutte å bruke bleier. Andre begynner igjen å kunne spise selv». Bruusgaard skriver også at mindre sløvhet med færre medisiner, kan bedre demenssymptomer.

Mer til eldre

Statistikk viser at legemiddelbruken øker med alderen, og det blir stadig flere eldre og de har ofte flere sykdommer. 

Nær 7 av 10 av legemiddelbrukerne over 65 år brukte fem eller flere legemidler, ifølge Reseptregisteret. Her er ikke sykehjemsbeboere inkludert.

Sykehjemsbeboere bruker i snitt åtte ulike medisiner per dag, dokumenterte sykehjemsoverlege Christine Gulla i sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

Fagbladet har besøkt et av sykehjemmene der Gulla er lege og der fagarbeidere er sentrale i medisinerings -arbeidet. Det kan du lese mer om her.

Forskning har bekreftet at å kutte ned på medisinene til eldre kan ha gode effekter:

I en norsk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Internal Medicine høsten 2019, deltok 174 personer over 70 år som i snitt hadde nesten ti ulike legemidler hver da studien startet.

De av deltakerne som i studien fikk medisinbruken sin vurdert og justert i samarbeid med geriater, fikk fjernet 224 legemidler fra lista, altså rundt 2,5 medisiner i snitt.

Nesten halvparten av dem opplevde da en betydningsfull økning i livskvalitet, ifølge Aftenposten som først omtalte studien.

– Legemidler også omsorg

Det trenger ikke være en motsetning mellom omsorg og legemidler, mener postdoktor Marianne Lea.

– Behandling med legemidler kan være en viktig del av det å gi omsorg, også for eldre, sier Marianne Lea, som har doktorgrad innenfor klinisk farmasi, altså om legemidler og best mulig bruk. 

«Når legemidler brukes til å lindre smerte, redusere uro eller bevare funksjon og bidrar til trygghet, verdighet og livskvalitet, er dette omsorg i praksis.», skriver Lea og kommunefarmasøyt Hilde Frøyland i Nordre Follo i fagtidsskriftet farmatid.no der de omtaler lege Pernille Bruusgaards nye bok.

Til Fagbladet utdyper Lea: 

– Å kutte ned på legemidler er utvilsomt noe som alltid må vurderes hos den enkelte. Jeg er ikke uenig i at man skal fjerne legemidler dersom det er mulig, sier Lea, som er ansatt ved Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

– Poenget mitt er at man ikke trenger å ta bort medisiner for å kunne gi omsorg, og det er ikke alltid slik. Det er ikke en motsetning mellom omsorg og legemidler, sier Lea.

Hun understreker at fordi den individuelle vurderingen er viktig når det gjelder legemidler, så går det ikke an å lage en oppskrift for legemiddelreduksjon som passer for alle.

– Antall legemidler må tilpasses den enkelte, sier Lea.

Og: 

–  Vi vet at også undermedisinering skjer.

Hun mener problematikken ofte er komplisert:

– Så man bør ikke ta bort bare, avmedisinere, fordi antallet medisiner skal under et visst antall. Det er ikke så enkelt, mener Marianne Lea.

Hvem har ansvaret?

Lege Pernille Bruusgaard sier også at antall sykdommer og symptomer øker med alderen. Men det dreier seg også om at hver kroppsdel eller lidelse har sin spesialist, sier hun. 

Ofte gir også medisinene bivirkninger som kan utløse flere medisiner.

Pasienten blir ofte stående på medisin lenge etter at det er nødvendig, mener Bruusgaard.

Resultatet blir et «utydelig ansvar i systemet vårt».

– Pasienten flyter rundt i systemet, og det er vanskelig for fastlegen å holde oversikt. Eldre rekker ikke innom fastlegen før de blir innlagt på sykehus igjen, sier Bruusgaard.

– Og fastlegene tør ikke overprøve det hjertelege, nevrolog eller øyelege har bestemt. Til syvende og sist må sykehjemslegen se på dette, og ta hele pasienten i denne livsfasen i betraktning, mener Bruusgaard.

– Fordi kroppene våre endres med tiden og når vi eldes, endrer også behandlingsbehovet seg. Det er ikke sikkert at alt man har blitt behandlet for gjennom et livsløp trenger behandling når man har kommet på sykehjem.

Mindre medisin = mer tid og mat

Bruusgaard forteller også om mindre medisinbruk at sykehjemmet opplevde økning i matbudsjettet, pasientene spiste bedre.

– De fikk færre bivirkninger, og ble mindre forstoppet, kvalme og tørre i munnen. Personalet fikk også mer tid til å tilrettelegge måltidene på en god måte, når det gikk med mindre tid til medisinhåndtering.

Effekten viste seg også på færre sykmeldinger hos de ansatte, ifølge legen:  De opplevde det mer meningsfullt å være sammen med og aktivisere pasientene når de var mer våkne med bedre kontakt.

Det kan komme en forverring når medisiner kuttes ut, og derfor må oppfølgingen være grundig. 

Bruusgaard mener at en sakte nedtrapping med tett oppfølging også krever god informasjon til ansatte og pårørende.