Kortere ventetid for pasientene – lanserer prosjekt X

Færre står i helsekø, og ventetiden er kuttet med 14 dager på et år, ifølge helseministeren. Høyre og Frp er bekymret for internkøer.

STOLT: – Jeg er stolt over at vi har lyktes og vil takke fremragende ansatte og ledere som virkelig har stått på for å komme hit vi er i dag, sier helseminister Jan Christian Vestre.
Publisert Sist oppdatert

Ventetiden var på anslagsvis 57 dager i juni, konstaterte helseminister Jan Christian Vestre (Ap) fornøyd da han la fram tallene torsdag. Oppsummeringen kommer et drøyt år etter at han lanserte ventetidsløftet.

Nå sier han at styringsmålet for 2025 er nådd.

– Jeg er stolt over at vi har lykkes og vil takke fremragende ansatte og ledere som virkelig har stått på for å komme hit vi er i dag, sier Vestre.

Samtidig sier han at det er viktig å følge med på interne ventelister, som det ikke legges fram offisielle tall for. Antall fristbrudd og andelen forsinkede pasientavtaler (avtaler som er «passert planlagt tid») har gått ned siden innføringen.

Bekymring for at pasienter flyttes over i ny kø

Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske til om tallene viser det reelle bildet.

– Vi ser at det er en stor bekymring for at pasienter flyttes fra en helsekø til en annen slik at tallene ser bedre ut, uten at behandlingen faktisk skjer raskere, sier helsepolitisk talsperson Tone W. Trøen (H).

Selv om det er gledelig at ventetidene har gått ned etter et kraftig skippertak, er hun bekymret for om løsningene vil være bærekraftige på sikt.

– Vi er bekymret for at helseministeren sminker tallene. Vi skulle gjerne hatt oversikt over de interne ventetidene, noe vi har bedt om å få flere ganger, sier Frps Bård Hoksrud.

Flere får «nei»

Hoksrud er også opptatt av at flere enn før opplever å bli avvist av spesialisthelsetjenesten etter at de har fått en henvisning fra fastlegen. Det gjelder særlig i Helse Midt-Norge.

Andelen avvisninger har økt over tid, bekrefter Vestre, men han legger til at trenden ikke har endret seg vesentlig etter at ventetidsløftet ble innført.

Det kan være ulike grunner til at flere blir avvist, påpeker han. Hvis det gjøres bedre faglige vurderinger, så er det en utvikling i riktig retning.

– Hvis det innebærer at det er noen som skulle hatt helsehjelp, som ikke får det, så er det ikke bra. Da må vi gjøre noe med det, sier Vestre.

Tok i bruk ettermiddagene og KI-verktøy

Sykehusene har blitt mer effektive ved å ta i bruk flere tiltak:

  • Utvidede åpningstider
  • Bruk av kunstig intelligens og digitale løsninger
  • Ny ansvars- og oppgavedeling
  • Bedre pasientflyt og organisering
  • Økt samarbeid med ideelle og private aktører.

Jobbet ekstra for 80 millioner siden februar

Tallene fra de regionale helseforetakene tidligere denne uka viste at gjennomsnittlig ventetid var 55,4 dager. Private og ideelle helseaktører er ikke regnet inn. Om man tar med disse, lyder anslaget på at ventetiden er på 57 dager.

– Vi ønsker et fortsatt offentlig-privat samarbeid for å gi innbyggerne våre raskere helsehjelp, sier helseministeren.

Da ventetidene økte igjen i vinter, ga han helseforetakene en marsjordre om å gjøre mer for å øke kapasiteten. Ifølge Dagens Medisin har helsepersonell jobbet ekstra for 80 millioner kroner siden februar. Det omfatter blant annet overtid og bruk av ekstra personell.

Sykefravær gikk ned

Ventetidsløftet er et samarbeid mellom myndighetene og fagmiljøene gjennom Legeforeningen, Sykepleierforbundet og en rekke andre aktører.

Ekstra innsats fra de ansatte har ikke ført til økt sykefravær, snarere tvert imot, oppsummerer Vestre, som kunne legge fram tall som viser redusert sykefravær i de fire helseregionene målt fra april i fjor til april i år.

Lanserer Prosjekt X

Samtidig erkjenner helseministeren at mange nordmenn opplever at helsehjelpen ikke er helhetlig eller tilpasset deres behov. Mange kjenner seg igjen i å ha blitt kasteballer mellom sykehus og omsorgstjenesten i kommunen – eller å bli svingdørspasienter som går inn og ut av sykehus.

Nå skal noen utvalgte kommuner og sykehus i gang med prøveprosjekt kalt prosjekt X for se på nye måter å organisere tjenesten på, erklærte Vestre.

– Dette er prosjekter som er i kategorien radikal innovasjon, hvor vi virkelig tøyer grensene for hva som er mulig å oppnå, sier han.

Han vil også ha en ny helsereform i neste stortingsperiode for å se på organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS