Kommunen vil selge et av landets største busselskap. – Meningsløst, sier fagforeningen

Unibuss er et av landets største busselskap med nær 1300 ansatte. De kjører mellom 60 og 70 prosent av alle bussruter i Oslo og flere hundre tusen reisende i året. Onsdag fikk ansatte en sjokknyhet fra budsjettforhandlingene i rådhuset.

For å spare penger

Frp fikk nemlig gjennomslag hos Høyre, Venstre og KrF om å gi byråden fullmakt til å selge selskapet. Ifølge partiets samferdselspolitiske talsperson i Oslo, Ingeborg Bjørnevik, er det for å spare penger.

– Kommunen må snu hver krone, sier hun til Avisa Oslo og avviser at det er ideologi som ligger bak. 

Fagbladet har spurt om hvordan det er tenkt at kommunen skal spare penger ved å selge, men har foreløpig ikke fått svar.

Kan umulig spare noe

Dagen derpå har nyheten skapt mest forundring blant både ansatte og fagforening. Ikke ser de hvordan kommunen kan spare penger med å selge, ei heller hvem som skal betale for et selskap som har lite verdier og som så vidt holder hodet over vann.

Ifølge leder av Oslo sporveiers arbeiderforening, Ola Floberg, så har høyrepartiene lyktes med å skape uro, men ikke særlig mer enn det.

De trenger informasjon

Når kommunen nå har åpnet for et mulig salg, kommer ikke fagforeningen til å ligge på latsiden. Floberg ser at det er et informasjonsbehov blant politikere.

For 16 måneder siden reddet eierselskapet Sporveien Unibuss. Da hadde Unibuss gjennomlevd en skandalevinter med snøkaos og en helt ny busspark med elbusser som ikke svarte til forventningene. 

Ruter truet med bøter til 200 millioner kroner for forsinkelser og innstillinger. Det kom oppå galopperende kostnadsvekst som presser hele bransjen.

Små marginer i anbudene i Ruter-kontraktene var for lengst brukt opp.

Så kom redningsaksjonen til 375 millioner kroner. Kaos var avverget. Ansatte kunne puste ut etter et år med prøvelser. 

Det var inntil budsjettmøtet i Oslo tirsdag kveld.

– Ville blitt et komplett kaos

Men hva ville skjedd om Unibuss ikke var eid av Sporveien i fjor, men av en kommersiell aktør med overskuddskrav, slik dagens flertall nå snuser på?

Ola Floberg mener det hadde fått store konsekvenser for kollektivtrafikken i Oslo.

– Jeg har ingen tro på at et eierfond i Luxembourg ville brukt penger på å redde et busselskap i Oslo. Det ville blitt konkurs og full stans for flere hundre tusen passasjerer. Det kunne kanskje gått uker og måneder uten busstilbud, og det ville blitt veldig dyrt for Oslo å bygge busstilbudet opp igjen, sier Floberg.

Tror ikke på salg

Han gikk hardt ut da Avisa Oslo slapp nyheten onsdag. Han tar det mer med ro dagen derpå.

– Dette er politisk markering. Det er ideologi, sier Floberg, som forklarer at han ikke tror det er gjennomførbart og spør retorisk:

– Hvem skal by penger for selskapet? Etter redningsoperasjonen har Unibuss et planlagt underskudd i flere år framover. Marginene i kontraktene er minimale. Hele bransjen sliter.

Bransjen sliter

Det er bussjåfør og leder av bussklubben i OSA, Marit Sauge, enig i. Fagforbundet har i dag 180 medlemmer blant de 1300 ansatte i selskapet.

Hun er også forundret over ideen om å spare penger ved å selge Unibuss.

– Lønn og pensjon kan ikke presses av en privat eier, påpeker hun. Den er allerede sikret gjennom Bussbransjeavtalen (En felles avtale mellom alle forbundene og NHO, journ. anm.).

– Selskapet som sådan er uten stor verdi. Det er i så fall kontraktene som kunne hatt en verdi, sier hun. Men kontraktene har minimale marginer etter den siste tidens prisøkninger og kan heller ikke endres i anbudsperioden.

Ser ut som symbolpolitikk

– Dette her er dårlig timet – det er meningsløst og ikke hensiktsmessig. For meg ser det ut som symbolpolitikk, sier hun.

Hun beskriver hvordan det ser ut for bussførerne når de må bytte arbeidsgiver. For det har de opplevd en del av.

Det var også en av utfordringene før skandalevinteren som torpederte selskapets økonomi. Da hadde nemlig Unibuss vunnet tilbake kontrakten for Oslo Nord fra Nobina. Med kontrakten fulgte 600 nye ansatte.

– Det betyr mange nye ansatte som skal venne seg til en ny ledelse, som skal bygge tillit på nytt og samtidig sette seg inn i nye busser og nye ruter. Det tar gjerne et halvt års tid, sier hun.

Kommer til å følge med

Når et flertall i bystyret vil bli kvitt det offentlig eide selskapet, så er det tid for å følge med – uansett hvor usannsynlig et salg ser ut i dag.

– Det er et faresignal, sier Sauge.

– Det har lenge vært en konsensus om at det er smart av Oslo kommune å ha et selskap de eier selv i konkurransen med private. Det dreier seg om trygg styring. Når styringsflertallet ikke vil styre trygt lenger, må vi følge med, sier Floberg.