– Gapet vokser mellom rike og fattige kommuner 

I en landsdel tuftet på industri, olje, kraftproduksjon, fiskeri og havbruk finner vi flere av landets rikeste kommuner. Derfor skiller Stad kommune seg litt ut, som den eneste kommunen fra Vestland fylke på Robek-lista her og nå. 

Nordfjordeid ligger flott til, innerst i fjorden. Omgitt av staselige og høyreiste fjell – ispedd et fossefall her og der.

Kommunen fremstår som idyllisk og vellykket. Skoler, barnehager og eldreomsorg ligger sentralt i relativt nye, velholdte og moderne bygg - med idrettsanlegg i umiddelbar nærhet. Næringslivet er tilsynelatende blomstrende og variert, og i sentrumsgatene yrer det av liv. Cruiseskipanløp og turisme bidrar til inntekter hos butikker og serveringssteder i sentrum, noe også stedets flotte vitensenter Sagastad Vikingsenter nyter godt av. 

I Stad har man også satset bevisst på kultur. Nordfjordeid har det eneste moderne operahuset i Norge utenfor Oslo, samlokalisert med den lokale videregående skolen. Her tilbys ungdom blant annet tilbyr utdanningsvalg innenfor scenefag og andre tilknyttede linjer. 

Den årlige Malakoff-festivalen trekker også mye folk, og rockefestivalen har bidratt til å sette kommunen på kartet – på en måte som fenger de unge. 

Kommunen er i vekst. Folk vil bo her, og folketallet øker. Kommunen har bevisst satset på tilrettelegging for boligbygging og attraktive boligtomter, og ettersom Nordfjordeid er et knutepunkt i regionen har man et naturlig fortrinn i et slikt perspektiv. 

Så hvordan kan det ha seg at kommuneøkonomien over få år har forverret seg her? 

I rådhuset møter vi mannen med svarene. Økonomisjef Ole Starheim bekrefter at det er trange tider nå.

Vill pengebruk – tross advarsler

Det står ikke i stillingsbeskrivelsen hans, men Starheim sier smilende at jobben til tider inkluderer å drive folkeopplysning. 

– Om politikerne og innbyggerne skal få vite hvordan ting ligger an, må noen kunne beskrive situasjonen tydelig. Det er jobben min å bidra til å fronte økonomisakene i lokalavisen, og bringe frem faktabasert informasjon når debatten går, forklarer Starheim. 

Men økonomisjefen ble ikke hørt da han for få år siden i politiske møter, saksutredninger og til og med i avisintervjuer advarte politikerne mot en overdreven pengebruk basert på kortsiktige og ekstraordinære inntekter. 

Starheim forklarer at endringer i skattesystemet gjorde at kommunen to år på rad uventet fikk enorme skatteinntekter. 

Lokalpolitikerne ville investere og skru opp pengebruken. Starheim påpekte at inntektene var forbigående, og mante til varsomhet. Men politikerne valgte å gi gass og kjøre på. Det sendte kommuneøkonomien ut i grøfta. 

– Det tok helt av, og har gitt oss et kjempeproblem. Stad kommune med  sine 9.650 innbyggere har et underskudd i budsjettet på 85 millioner kroner. Så ja; vi befinner oss i en svært utfordrende økonomisk situasjon, og står på Robek-lista. Det eneste positive er at alvoret nå har gått opp for politikerne, sier Starheim.

Robek-statusen medfører begrenset handlingsrom i saker med økonomiske konsekvenser eller forpliktelser. Men Starheim føler seg samtidig ikke vingeklippet av Robek-statusen. 

– Det er budsjettunderskuddet og den økonomiske situasjonen som er utfordringa, ikke Robek-statusen i seg selv, sier han.

Til de som måtte tenke at en enkel løsning på problematikken er kommunesammenslåing, kan det opplyses at Stad kommune så dagens lys da Selje og Eid kommuner ble slått sammen i 2020.

Større ulikheter enn noen gang

Kommuneøkonomien er blant temaene som er løftet opp i valgkampen. Starheim mener dyptgående endringer i kommunenes inntektssystem må komme  – for å rette opp økende skjevheter i Kommune-Norge.

– De lovpålagte tjenestene innen helse og omsorg tar mye av ressursene, og den viktige skolesektoren krever sitt i alle landets kommuner. Men fall i elevtallene nasjonalt og lokalt gir lavere inntekter fra staten. Samtidig som avstander og bosettingsmønster ute i langstrakte kommuner gjør det nærmest umulig å kutte i skolestrukturen. Vår kommune er 12,5 mil lang. Det tilsvarer omtrent avstanden Oslo – Hamar. På den strekninga passerer du ganske mange kommunesenter og mange, mange skoler, sier Starheim. 

Han peker på at forskjellene mellom rike og fattige kommuner aldri har vært større. Starheim mener utviklinga verken er rettferdig eller heldig for innbyggerne. Eldrebølgen og økende behov for lovpålagte tjenester i kommunene bidrar til å forverre situasjonen.

– Noen kommuner renner over av eiendomsskatt, kraft- og havbruksinntekter, og slipper alt av tøffe prioriteringer. De rike kommunene utgjør en tredjedel. Så har du en tredjedel i midten, der det jobbes knallhardt med prioriteringer for å bringe drifta i balanse. Mens den siste tredjedelen – gruppa hvor Stad kommune hører til – sliter med underskudd og ubalanse i drifta, sier han.

I Stad har man – som i mange andre kommuner – lett med lys og lykter etter innsparingsmuligheter. Det er kuttet og kuttet. Alle steiner er snudd. Likevel får man ikke kommuneøkonomien til å gå i hop.

– Ser vi bort fra de ekstraordinære skatteinntektene jeg nevnte i innledninga, som villedet lokalpolitikerne til å videreføre en pengebruk det ikke var grunnlag for, så var Stad kommune uansett underfinansiert. Over de seneste åra har vi fått anslagsvis 50 millioner kroner mindre i årlige overføringer enn det vi faktisk trenger for å drifte tjenestenivået i kommunen på et normalt nivå, mener Starheim.  

Må tas grep

Han mener det må en omfordeling til for å løse den økonomiske knipa som rammer stadig flere kommuner.

– Det er på høy tid med dyptgående grep. Staten må fordele midlene til kommunene smartere, basert på faktiske behov, ikke bare etter innbyggertall eller standardfordelingsnøkler som ikke tar hensyn til avstander, bosettingsmønster, demografi og slike ting. Nøyaktig hvordan et bedre system bør se ut har jeg ikke fasiten på – men noe må gjøres. For forskjellene i Kommune-Norge er blitt altfor store. Det kan ikke fortsette, mener Starheim.

Veteranen i Stad kommune håper unge økonomer tross utfordringene søker seg til ledige økonomisjefstillinger rundt om i landet. Mer om det kan du lese i papirutgaven av Fagbladet.