Ny rapport: Pensjon på anbud kan koste to milliarder kroner
Fagforbundet frykter usunn konkurranse om medlemmenes sparepenger dersom det er plikt til å lyse ut anbud på offentlig tjenestepensjon.
Fagbladet har skrevet en rekke saker om den hissige konkurransen rundt offentlig tjenestepensjon.
Vi snakker altså om pensjonen til ansatte i norske kommuner og helseforetak, de som jobber i alt fra barnehager til sykehus.
Plikt eller mulighet?
Markedet er dominert av giganten KLP, men de siste årene har også Storebrand kommet inn. De har så langt vunnet ti av tolv anbud.
Stadig flere norske kommuner har nemlig lagt pensjonen ut på anbud. Håpet er å spare penger, i en tid med stram kommuneøkonomi.
I dag kan kommuner lyse ut slike anbud, men den rådende oppfatningen har vært at det ikke er noen plikt.
Dette er Storebrand uenig i, og derfor har de klaget Norge inn til kontrollorganet ESA.
Mens Norge venter på svar fra ESA, har Fagforbundet hyret inn Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) for å se hva som skjer på samfunnsnivå dersom det er anbudsplikt:
– Våre analyser viser at det ikke er lønnsomt med anbudsplikt når man ser på samfunnet som helhet, oppsummerer seniorøkonom Emil Cappelen Bjøru i SØA.
To milliarder ekstra?
Anbudsplikt kan koste 2,3 milliarder fram til 2064, ifølge SØA. Det er penger og tidsbruk til selve anbudsprosessen hos de som kjøper, de som selger og eksterne konsulenter som leies inn.
Når prislappen på dagens situasjon, med noen få konkurranser i året, trekkes fra, blir tallet 2,07 milliarder.
Dette regnestykket sier ikke noe om hvorvidt enkeltkommuner kan spare penger på å sette pensjonen ut på anbud.
– Kan den økte konkurransen gjøre tjenesten så mye billigere at det er «verdt» å bruke to milliarder kroner?
– Nei, slik anbudene gjennomføres nå, vurderer vi at det ikke blir en mer effektiv ressursbruk på samfunnsnivå. Det handler blant annet om at prisforskjellene er små, sier Bjøru.
Det hersker stor uenighet mellom Storebrand og KLP rundt om det er penger å spare for den enkelte kommune på å bytte leverandør av tjenestepensjon, og beskyldningene har haglet – i begge retninger.
Intervjuet partene
SØA har blant annet brukt tall fra SSB og Finans Norge, samt intervjuet folk fra KLP, Storebrand, konsulentselskaper og kommuner.
I regnestykket til SØA ser de for seg at anbudene lyses ut hvert sjette år, og at det kommer én ny leverandør inn i markedet, i tillegg til KLP og Storebrand.
– Vi har lagt oss på et konservativt anslag for tidsbruk i kommunene på anbudsprosessen. Vi har for eksempel ikke tatt med klagesaker, slik Vestland fylkeskommune opplevde, sier Bjøru.
På den andre siden: Hvis det forblir bare to aktører på markedet og anbudene lyses ut sjeldnere enn hvert sjette år, blir kostnaden lavere.
ESA har i en foreløpig konklusjon ment at slike avtaler kan vare i opptil ti år før de må lyses ut på nytt. Men kontraktene inngått de siste årene har vært vesentlig kortere, ofte på to-tre år med mulighet for forlengelse, ifølge Bjøru.
Advarer sterkt
Anne Green Nilsen, nestleder i Fagforbundet, mener rapporten viser at det er god grunn til å advare sterkt mot anbudsplikt på offentlig tjenestepensjon:
– Forvaltninga av kommuneansattes pensjon er tryggest å gjøre i egen regi, skriver Green Nilsen i en e-post til Fagbladet.
I Fagforbundets prinsipprogram kommer det fram at de foretrekker KLP og kommunale pensjonskasser framfor private, børsnoterte konsern som Storebrand.
– Kommuner bør være langsiktige, aktive og stabile eiere av KLP og dagens pensjonskasser. Med anbudsplikt vil vi få det stikk motsatte, nemlig jag etter kortsiktige gevinster og med store samfunnsøkonomiske kostnader. Det vil gi stor risiko for usunn konkurranse om medlemmenes sparepenger, skriver Green Nilsen.
Nye pensjonskasser?
En god del kommuner, som Oslo, Bergen og Trondheim, har sine helt egne pensjonskasser. De vil ikke bli berørt av anbudsplikt, fordi det er lov å ordne pensjonen sin selv.
– Hvis ESA konkluderer med at det er anbudsplikt, tror vi flere vil starte egne pensjonskasser, sier Bjøru.
– Også dette mener vi er en samfunnsøkonomisk ulønnsom utvikling, fordi det koster å drive egne pensjonskasser og fordi man går klipp av stordriftsfordeler, sier Bjøru.
Ser man på utvikling over tid, har KLP også hatt bedre avkastning enn de fleste store, kommunale pensjonskassene. På den andre siden: Enkelte pensjonskasser gjør det svært godt. I Oslo har de hatt høyere årlig avkastning enn KLP, viste en rapport fra i fjor.
Støtter Norges sak
SØA-rapporten tar også opp EØS-regelverkets betydning for ESA-sakene.
Dens konklusjon: Norge og Fagforbundet har «rett» i sin tolking av reglene:
– Vi mener EØS-avtalen ikke betyr at det er anbudsplikt i Norge. Slik vi ser det, finnes det ingen dom i det europeiske rettsvesenet som har god overføringsverdi til den norske saken, sier Bjøru.
LES MER OM STRIDEN RUNDT TJENESTEPENSJON:
