31 beredskapsforeldre til sak mot Oslo kommune:
Kjemper mot kommunen for å sikre fast jobb: – Det er bare helt vilt!
Høyesterett behandler nå en sak der selve arbeidstakerbegrepet og flere erfarne beredskapsforeldre sammen spiller hovedrollene.
De tapte under tvil i tingretten. Så tapte de ettertrykkelig i lagmannsretten.
Nå setter de sin lit til Høyesterett, de 31 beredskapsforeldrene som har saksøkt Oslo kommune med hjelp fra Fagforbundet:
– Vi skal kjøre løpet helt ut, sier beredskapsforelder Bente Øiestad til Fagbladet.
Hun sitter i Høyesterett denne uka for å følge det som kan bli siste runde i en årelang kamp for fast ansettelse:
– Vi stiller opp til alle døgnets tider, og vi ber ikke om noe mer enn akkurat det samme som andre som jobber i barnevernet. Vi håper å bli trodd på hvordan arbeidshverdagen vår er. Å mene at vi ikke blir styrt av kommunen? Det er bare helt vilt! sier Øiestad.
Styrt og kontrollert?
Fagforbundet mener sakens kjerne enkelt sagt er nettopp det Øiestad er inne på:
Blir beredskapsforeldrene styrt og kontrollert av Oslo kommune på en slik måte at de er å anse som arbeidstakere, ikke oppdragstakere?
– Beredskapsforeldrene er personlig, organisatorisk og økonomisk avhengige av Oslo kommune, slår advokat Morten Mønnich i Fagforbundet fast.
Arbeidsmiljølovens paragraf 1-8 fikk ny ordlyd i 2024. Nå er formuleringa slik:
«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. (...)»
– Detaljstyring
Deler av Bente Øiestads skriftlige vitnemål ble lest opp i retten tirsdag av advokat Mønnich. Han viste fram en rekke eksempler på det de mener er detaljstyring av beredskapsforeldrene, ned til hvordan måltidene skal legges opp for barnet.
– Er dette et regime der en selvstendig oppdragstaker kan ta grep for å verne om sitt eget arbeidsmiljø? Det er det selvsagt ikke, konkluderte Mønnich i retten tirsdag.
Han sa også:
– Bente har innrettet livet sitt til denne jobben. Det tyder etter mitt syn på et avhengighetspreg, sa Mønnich.
Fagforbundets toppjurist Tina Storsletten Nordstrøm satt også i salen og fulgte med tirsdag.
– Dette er første gang Høyesterett skal ta stilling til den nye ordlyden i arbeidsmiljølovens paragraf 1-8. Vi håper å få rettslige avklaringer på hva som nå må til for å anses som arbeidstaker. Det kan også hjelpe andre, lignende saker, sier Nordstrøm.
Fagforbundet håper å få Høyesterett med seg på at beredskapshjemmene i stor grad er underlagt barnevernets instruksjonsmyndighet, og at de derfor ikke har den friheten som en oppdragstaker skal ha.
– Dersom det trengs unntak fra arbeidstidsbestemmelser, kan det gjøres via lov og forskrift, sier Nordstrøm.
Viktig dom fra 2013
Da Øiestad og Fagforbundet tapte i lagmannsretten, var det i stor grad fordi retten la vekt på en høyesterettsdom fra 2013, den såkalte beredskapshjem-dommen.
Bente Øiestad mener den dommen gir inntrykk av at et beredskapshjem bare handler om å stille et fysisk hjem til disposisjon.
– Det høres ut som om vi bare må dekke på til én til, og det er det hele. Men vi jobber som omsorgspersoner og vi blir styrt av kommunen. Vi håper nå at retten tror oss på hvordan arbeidshverdagen vår er. Sakene vi tar i, blir også tøffere og tøffere, sier Øiestad.
Mønnich mener det ikke er riktig å legge avgjørende vekt på dommen fra 2013. I retten sa han:
– Det er faktiske forskjeller mellom sakene, og vi har også hatt en etterfølgende rettsutvikling, sa Mønnich i Høyesterett.
Han viste blant annet til den nevnte presiseringen av arbeidstakerbegrepet fra 2024 og ny barnevernlov fra 2023.
Fagforbundet legger også vekt på at det de kaller «avklaringer» fra EU-domstolen, i en sak hvor rumenske beredskapshjem ble ansett som arbeidstakere etter EU-direktiv.
Tolv år etter beredskapshjem-dommen tror og håper altså juristene i Fagforbundet på en ny dom fra landets høyeste domstol – nå med motsatt resultat.
Kommunen holder på sitt
Oslo kommune, representert ved kommuneadvokat Helene Wegner, argumenterte for at beredskapsforeldrene er oppdragstakere.
– Vi mener lagmannsrettens dom er korrekt. Det har ikke skjedd noen intern rettsutvikling siden 2013. Det har kommet en endring i arbeidsmiljøloven, men den presiserer bare arbeidstaker-begrepet, den endrer ikke innholdet, sa Wegner i Høyesterett tirsdag.
Innledningsvis la hun vekt på at beredskapshjemmene har en viktig jobb i å sikre samfunnets mest sårbare barn.
– Vi kan ikke se at det er mulig å videreføre denne ordningen dersom de som jobber i beredskapshjemmene, gis status som arbeidstakere, sa Wegner.
Hun sa også at heller ikke EØS-retten tilsier noen annen konklusjon i denne saken enn det lagmannsretten kom fram til i fjor.
Mens Fagforbundet mener jobben til beredskapsforeldrene har endret seg de siste årene, mener kommunen at det ikke har skjedd noe «av betydning»:
«Oslo kommunes beredskapshjemordning tilsvarer i det alt vesentlige den statlige ordningen som ble vurdert i 2013. På denne bakgrunn skal anken forkastes,» konkluderer kommunen i sitt sluttinnlegg til Høyesterett.
Enige om konsekvenser
Hvis Høyesterett skulle vise seg å konkludere med at beredskapsforeldrene er arbeidstakerne, så er Oslo kommune i så fall enig med Fagforbundet i hva konsekvensene må bli:
- Fast ansettelse.
- Innmelding i pensjonsordning.
- Oppreisningserstatning på 30.000 kroner til hver av de 31 beredskapsforeldrene.
