Kassa er snart tom i skatteparadiset Bø. Ordfører slår katastrofealarm om kommune-Norge

Den lille kommunen med 2.622 innbyggere i Vesterålen ble landskjent da de satt formuesskatten ned til landets laveste. For tre år siden skaffet formuende seg adresse i havgapet og sparte millioner i formuesskatt.

Siden har ordfører Sture Pedersen stadig markert seg som Høyres fremste sverddrager mot formuesskatt.

Egen kommune er blakk

Nå slår han alarm om økonomien i kommune-Norge. Ifølge ham er det underfinansiering av fattige kommuner og altfor mye penger i en styrtrik stat som er problemet. I VG tar han til orde for å opprette en havarikommisjon for norske kommuners økonomi.

Det står ikke bedre til i hans egen kommune, skatteparadiset Bø. Den har vært underfinansiert i tre år, sparekassa etter salg av kraftaksjer er tømt og tøffe innsparinger må til. Bø risikerer en plass på ROBEK-lista fra nyttår.

Ville vært enda verre

Det får ikke ordfører Pedersen til å rokke en millimeter i sin kamp mot formuesskatt.

Bø-ordfører får kritikk i eget parti for kutt i formuesskatten

– Hadde vi ikke satt ned formuesskatten i Bø, så hadde det vært enda verre økonomisk, sier han bestemt da Fagbladet treffer ham på stamstedet Bromles gatekjøkken – en diner i amerikansk stil som har oppnådd nærmest kjendisstatus i takt med kommunens berømmelse.

I dag er valgkampen preget av formuesskatt og millionærer som velger seg Sveits, og Bø-ordføreren fastslår:

– Jeg mener at skattedebatten som foregår i Norge nå, har jeg vært med å sette dagsordenen for.

En blakk kommune

Bakteppet for Fagbladets besøk er realitetsorienteringen som politikere og ansatte i kommunen måtte forholde seg til i sommer. Kommunen som gjorde seg til frihavn for millionærer som vil unngå skatt på formue, er nær bankerott.

Nå står innsparinger for døra. Det vil ramme tjenestetilbud og ansatte, frykter det lokale Fagforbundet.

Har brukt opp sparepengene

For fire år siden solgte kommunen aksjene sine i Vesterålskraft for 200 millioner kroner og etablerte et disposisjonsfond. Fondet er snart oppbrukt etter tre år med underfinansiering.

– Snur ikke kommunen skuta nå, så er vi på Robek-lista fra nyttår, melder kommunedirektøren.

Penger er gått til spenstige forsøk på å lokke flere unge til bygda i havgapet. Barnehage ble vedtatt å bli gratis. Unge som fikk barn i bygda, ble tilbudt 25.000 kroner ved fødsel og 25.000 til om de ble boende året etter.

Solberg: Skattekutt i Bø utfordrer systemet

Kommunale avgifter er blant de laveste i landet. Eiendomsskatt er minimal.

Rivende uenige

– Det er nå regningen skal betales, fastslår hovedtillitsvalgt Britt Elin Wangsbro Rabben. Hun og ordfører Pedersen er rivende uenig i hva som burde vært gjort og hvordan kommunen har havnet der den er.

Hun er enig i at det høres kult ut med gratis barnehage, og at det muligens kan trekke folk.

– Men hva med oss som allerede bor her? Det har vært lite oppmerksomhet på å beholde oss som allerede er etablert og jobber i kommunen.

 Ansatte føler på usikkerhet

– Vi føler på usikkerhet. Ansatte er bekymra, sier nestleder i Fagforbundet Bø, Gry Mathiassen. Hun jobber selv i bygdas sykehjem, Bøheimen.

– Vi har fått beskjed om kutt i stillinger ved naturlig avgang, men vi er allerede underbemannet, sier hun.

To til tre stillinger er foreslått fjernet i inneværende år og ti til 15 neste år.

Utkonkurrert av Sveits

Statistisk sentralbyrås tall viser at skatteinngangen til Bø gikk rett til vers etter at millionærene fikk frihavn i kommunen, der formuesskatten er på 0,2 promille. Det vil si mindre enn en tredel av andre kommuner.

Total skatteinngang steg fra 63,5 millioner kroner i 2020 til 136,7 millioner i 2022, etter ett år med formuende skatteflyktninger.

«Skatteparadis» taper selv med nye milliardærer som innbyggere

Men det varte ikke lenge.

Sveits utkonkurrerte ganske raskt Bø. I fjor var skatteinngangen nede på 85,6 millioner kroner. Og skatteinngangen første halvår 2025, viser at nedgangen fortsetter.

Skuffet over Fagforbundet

– Når kommuneøkonomien er så pressa, så må vi tenke nytt, sier ordfører Sture Pedersen. Han uttrykker skuffelse over at Fagforbundet er motstander av prosjekter han foreslår, og hevder det er dem som ikke vil ta inn over seg realitetene.

– Har dere ikke takket nei til inntekt da formuesskatten ble mikroskopisk?

– Det har vi ikke. Inntekten til Bø har økt, svarer Pedersen bestemt. At den økte skatteinngangen til Bø betyr at kommuner de flytter fra, taper flere ganger dette i skatteinngang, parer Pedersen med:

– Det må jo være bedre at vi beholder de formuende, enn at de flytter ut av landet. Da har vi ikke noe.

Hevder at kommunen blir straffet

Bø-ordføreren er mest opptatt av at kommunene er underfinansiert og at Bø nå straffes i utjevningssystemet mellom kommunene, som Bø tidligere mottok tilskudd fra.

– Nå tar vi inn for mye skatt, og må betale de andre. Vi straffes, mener han.

Kommer med løfter uten penger

I VG i dag setter den frittalende Bø-ordføreren igjen dagsorden. Han er frustrert over at kommuneøkonomi knapt nevnes i valgkampen. Til Fagbladet sier han:

– Dette gjelder alle partier. De kommer med masse løfter der det ikke er penger med. Nå må dere snakke om kommuneøkonomien. For det er vi som skal gjennomføre.

Nå må regninga betales

– Summa, summarum har ikke kommunen tjent noe på å kutte formuesskatten. I hvert fall får ikke vi presentert tall som viser det. Ikke har vi blitt mange flere i kommunen og ikke har vi sett noe til en masse nyetableringer, som forespeilet ved tilflytting av millionærer. Nå står vi overfor nedskjæringer og dårligere tjenestetilbud, sier hovedtillitsvalgt Wangsbro Rabben.

Kommune skal lære opp privat selskap: Omstridt kommunalt-privat samarbeid kan være ulovlig statsstøtte

Risikerer mer utflytting

Fagbladet møter Wangsbro Rabben og Gry Mathiassen på Fagforbundets kontor på rådhuset. Det ligger like ved kommunestyresalen der spenstige forslag er lagt fram over bordet og banket igjennom med Høyres knappe flertall og Frp på vippen.

– Vi er bekymret for framtiden. Vi som har grodd fast her, blir nok, men de unge kan komme til å flytte når regninga skal betales. For når kommunekassa er tom, så må de jo begynne å ta inn penger, leger Mathiassen til.

Flere eiendomsbedrifter

Når Pedersen blir konfrontert med mangel på de forespeilede nyetableringer, viser han til at det må ses på i et lengre perspektiv, samt utdaterte kommunedelsplaner. Pedersen forteller også at etablering av omsorgsbedrifter er på vei.

Oversikt over nyetableringer, hentet fra SSB, viser at det totalt ble 18 flere bedrifter i kommunen. Økningen skyldes hovedsakelig etableringer innen drift av fast eiendom og tjenester tilknyttet eiendomsdrift, som er nær doblet etter at formuende skaffet seg adresse i bygda.

Antall produksjonsbedrifter har gått tilbake, men ifølge Pedersen er det nå flere omsorgsbedrifter under snarlig etablering i bygda.