Jurister advarer mot å fjerne likestillingsloven
Regjeringens forslag om å slå sammen likestillingsloven og diskrimineringslovene til én felles lov, vil svekke kvinners rettigheter, mener jussprofessorer.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere i høst sendte regjeringen ut på høring et forslag om å slå sammen likestillingsloven og tre andre lover til én felles diskrimineringslov. Én lov vil gi et bedre vern mot diskriminering for alle grupper, og sikre et mer enhetlig og tilgjengelig regelverk, mener barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP). Forslaget får imidlertid det glatte lag av jurister med kvinnerett og diskrimineringsvern som fagfelt.
– Dette er et rettighetstap for kvinner. Hvis regjeringen vil det, synes jeg bare de skal si det, sier Kirsten Ketscher, professor i sosialrett ved Universitetet i København.
– Høringsforslaget inneholder en vesentlig svekking av den aktive siden av likestillingsloven, sier Vibeke Blaker Strand, førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Også Anne Hellum, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, er sterkt kritisk til regjeringens forslag. Hun mener det nye lovforslaget er i konflikt med FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, blant annet fordi den er ikke tar opp i seg at kvinner trenger et spesielt vern.
ㆍ Regjeringen vil ha én diskrimineringslov. LO protesterer
Åpner for tolkningstvil
Det var den rødgrønne regjeringen som i 2007 nedsatte et utvalg som skulle utrede en samlet lov mot diskriminering. Men etter at utvalget hadde lagt fram sin innstilling og høringsinstansene hadde sagt sitt, ble forslaget lagt i en skuff. Nå har Høyre- og FrP-regjeringen hentet det fram fra skuffen igjen.
«Dagens diskrimineringsvern er spredt på flere lover, og har blitt kritisert for å være fragmentert. Lovene gir også på enkelte punkter ulikt vern avhengig av diskrimineringsgrunnlag og samfunnsområde», heter det i høringsnotatet.
På et frokostmøte i regi av LO og Unio i dag tidlig, advarte imidlertid forskerne mot at lovverket kan bli mer uklart og mindre nyansert dersom regjeringens forslag går igjennom.
Regjeringen vil ha kjønnsnøytral lov
Det er flere forhold juristene reagerer på.
En hovedbekymring er at regjeringen vil fjerne bestemmelsen i likestillingsloven som sier at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». I stedet foreslår regjeringen en kjønnsnøytral formålsparagraf. Så lenge likestillingen ikke er i mål, er dette feil vei å gå, mener Anne Hellum og påpeker at FNs kvinnediskrimineringskomité systematisk har ytret seg skeptisk til stater som har slått sammen sine diskrimineringslover.
For det andre åpner regjeringen for at loven ikke skal gjelde på alle samfunnsområder som i dag, men at «familieliv og rent personlige forhold» skal unntas. Mye kjønnsdiskriminering skjer imidlertid nettopp innenfor husets fire vegger, påpeker forskerne.
For det tredje ønsker regjeringen å begrense private bedrifters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Denne plikten innebærer i dag at alle virksomheter er forpliktet til å jobbe for likestilling. Større virksomheter må også hvert år rapportere inn hva som er status i dette arbeidet. Med det nye forslaget vil regjeringen imidlertid fjerne redegjørelsesplikten.
LO: - Regjeringen har ingen likestillingspolitikk
Signaleffekter
Hvis vi fjerner likestillingsloven, mister vi ikke bare en viktig del av vår historie og vår identitet, men også et viktig argumentasjonsredskap, mener førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand. Bare det å kunne vise til en egen likestillingslov, er et viktig signal, mener hun.
– Det kommer delegasjoner til Norge for å studere vår likestillingslovgivning, minner hun om.
Professor Kirsten Ketscher er dessuten opptatt av hva vi signaliserer ved å slå sammen lovene.
– Her er kvinners vern satt sammen med ulike typer minoritetsvern. Jeg er en kvinne, men jeg tilhører ikke en minoritetsgruppe, sier Ketscher.
– Lovverket godt nok i dag
En viktig begrunnelse for loven fra regjeringens side har vært å styrke vernet mot sammensatt diskriminering, altså diskriminering som skjer på mer enn ett grunnlag. Et eksempel som har vært brukt, er de asiatiske kvinnene som ble nektet rom på hotellet fordi resepsjonisten tror de var prostituerte.
Anne Hellum mener imidlertid at dette ikke er noe argument for å slå sammen lovene.
– Det er helt utvilsom at vi i norsk rett i dag har et vern mot sammensatt diskriminering. Det er ikke noe nytt med denne loven. Derfor er det ikke nødvendig med én lov for å få et vern mot sammensatt diskriminering, sier hun.
