Hovedtillitsvalgt etter allmøtene: – Sykehjemsansatte er opprørte

I disse dager pågår allmøter på Langerudhjemmet og Ellingsrudhjemmet i Oslo. 

Disse sykehjemmene ble utpekt for anbud 29. januar. 

I løpet av året skal private aktører konkurrere om kontraktene.

Mer enn 600 ansatte kommer til å få en ny privat arbeidsgiver når anbudet avgjøres.

– Ansatte er opprørte, forteller leder av Sykehjemsetatens fagforening i Fagforbundet, Aud Traaholt. 

Fagbladet snakker med henne etter et av allmøtene denne uka. Spørsmålene på møtet er mange og bekymringen stor.

Fikk trekk i lønna

Som bakteppe er nyheten om at kolleger som ble konkurranseutsatt i fjor, får to prosent mindre utbetalt. 

På første lønnsslipp etter at Norlandia overtok Abildsøhjemmet og Bjølsenhjemmet fikk de ansatte nemlig et nytt trekk: to prosent til pensjonssparing.

Det utgjør om lag 1000 kroner i måneden på en helsefagarbeiderlønn.

Mange mener det bryter med løftet om at ingen skulle ned i lønn.

Tindrende klare, men usikre

Siden har usikkerheten fått rå. 

På allmøtene får de ansatte vite at det ikke kan kreves at de beholder tidligere ordning med innbetaling av pensjon.

Sykehjemsetatens ledelse og politisk ledelse oppfatter det vidt forskjellig.

– Vi er tindrende klare på at ingen skal ned i lønn, sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H). 

For både ham og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) var opplysningene om pensjonstrekket nye da dette ble kjent 29. januar.

Like tindrende klar er sykehjemsetatens ledelse: 

 – Det er ikke stilt krav om hvem som skal betale pensjonen, sier områdedirektør i sykehjemsetaten, sa Anne Berger Sørli til Fagbladet 29. januar.

Skal undersøkes: Sykehjemansatte kan tape både inntekt og pensjon etter privatisering

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc ba etaten undersøke om det er i strid med vilkårene.

Tirsdag sier samfunnsdirektør Henrik Mevold i sykehjemsetaten:

 – Vi har ingen informasjon om at det er i strid med vilkårene, men undersøker. Dette er ikke ferdigstilt.

Kan tape mye

Da private overtok arbeidsplassen, dukket dette trekket opp på lønnsslippen

Også pensjonsavtalen er dårligere, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag som har gjennomgått avtalen til Norlandia.

Blant annet går de på et årlig livslangt tap på 35.000 kroner i året dersom de benytter seg av AFP. (Se faktaboks.)

– Lovnader som sukkertøy

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Jon Reidar Øyan, er opprørt på de ansattes vegne. 

Temperaturen har vært høy helt siden Høyre kom med sine første løfter under valgkampen i 2023.

– Dette står ikke til troende, sier Jon Reidar Øyan.

To nye sykehjem på anbud i Oslo

– Høyre har kastet lovnader rundt seg som sukkertøy. Så har de gått tilbake på punkt etter punkt, sier han.

Tapte stort forrige gang

Forrige gang sykehjem var på anbud, ble ansatte hengende kraftig etter i lønnsutvikling. 

Hvor mye de tapte, viste seg da kommunen tok tilbake driften. 

Da gikk de ansatte opp med mellom 60.000 og 125.000 kroner i året.

Korkunc medgir at de ikke kan påvirke lønnsutviklingen. 

Lønnsoppgjøret bestemmes av partene i arbeidslivet.

– Vi er likevel i en helt annen situasjon i dag. Det er mangel på helsepersonell, og da må alle aktører gjøre seg attraktive for å få søkere, sier han til Fagbladet.

– Grovt og respektløst

– Det er i beste fall villedning, sier Øyan.

Han har sendt byråden en rekke spørsmål om situasjonen for de ansatte etter at kommersielle arbeidsgivere overtok.

– Jeg ser dette som grovt og respektløst overfor de ansatte. Jeg forstår 100 prosent at de er opprørte, sier han.

– De lar anbudsvinner ansette nye til lavere lønn og gjemmer seg bak teknikaliteter. Hva betydde løftene? Hva betydde garantiene, er blant spørsmålene jeg vil ha svar på.

Mange spørsmål

Leder av Sykehjemsetatens fagforening i Fagforbundet, Aud Traaholt, har brukt mange timer med de ansatte på Langerudhjemmet og Ellingsrudhjemmet de siste to ukene.

– For de ansatte er det pengene som teller, hva de sitter igjen med når de får ny arbeidsgiver. Hva de kaller det, dersom lønna er den samme, men utbetalingen lavere, er ikke relevant, sier Traaholt.

Videre er de opptatt av valgretten. Den gjelder dem som har sju år eller mindre igjen til AFP-alder på 62 år.

– Det er mange som er i denne kategorien i år. Samtidig har Oslo overtallige etter nedleggelse av plasser. De er bekymret for hva slags jobb de får om de blir, sier hun.