Kommuneøkonomi
Kommunen må kutte for å få råd til å la private konkurrere om jobbene Renate og Laila gjør i dag
Renate Andersen (49) og Laila Storli (49) hjelper brukere i hverdagen. Nå er deres egen hverdag snudd på hodet.
– Det lurer jeg på, er hvor politikerne skal ta pengene til dette fra. Det vil jo gå ut over en annen avdeling, sier Laila Storli.
Hun er tillitsvalgt for hjemmehjelperne i Moss kommune. Det hun er skeptisk til, er Moss kommunestyres vedtak om å innføre fritt brukervalg i praktisk bistand i kommunens hjemmetjeneste.
Vedtaket ble fattet til tross for advarsler om store merutgifter for en stram kommuneøkonomi: Kommunedirektøren anbefalte å la være.
Med vedtaket om å sette tjenesten ut på anbud følger det at pengene til dette først må finnes i kommunens budsjetter.
– Er det fra skole, barnehage eller sykehjem? Det er ikke så mye penger å hente der, sier hjemmehjelper Renate Andersen til Fagbladet.
Hjemmehjelperne på møterommet i lokalene til avdeling for praktisk bistand i Moss forteller om uroen de har fått av politikernes privatiseringsvedtak.
Til daglig består jobben deres i å reise hjem til brukere for å gjøre rent, varme mat, vaske klær eller skifte sengetøy. De hjelper også med handling av dagligvarer.
– Handler om politikk
De liker godt jobben sin, de liker alle møtene med forskjellige folk og behov.
– Vi har litt bedre tid med bruker enn for eksempel hjemmesykepleien. Jeg kan prate med fru Hansen og spørre hvordan det går. Jeg kommer litt mer under huden, sier Andersen, som er aktivitør.
Storli sier jobben de gjør er viktig for de eldre på flere måter.
– Vi er ofte det første møtet brukeren har med kommunen. Det er mange som er ensomme, og ikke har kontakt med familie av ulike grunner, sier Storli som har fagbrev som renholdsoperatør.
Nå vil kommunepolitikerne i Moss at brukerne skal få private alternativer å velge mellom til denne hverdagshjelpen.
Det blåblå styringsflertallet i kommunestyret har gått i bresjen for vedtaket.
– Det er en ren politisk beslutning. Det bekymrer meg at det skal ha den store kostnaden, sier Storli.
Andersen nikker.
– Det bekymrer meg at dette bare handler om politikk.
Gir årlige kostnader
Kommunedirektør Silje Hobbel anbefalte at fritt brukervalg ikke bør innføres, av økonomiske hensyn.
Moss står ovenfor flere omstillinger de kommende åra.
– Moss kommune har en anstrengt økonomisk situasjon. Vi har regnet ut at dette vil påføre kommunen kostnader, sier Hobbel.
Kommunen anslår at fritt brukervalg for praktisk bistand vil koste 710.000 kroner å starte. Videre vil det gi 2,25 millioner kroner i ekstra utgifter hvert år.
Kommunedirektør Hobbel mener det er lite sannsynlig at ordningen vil gjøre driften mer effektiv.
Dette fordi Moss ifølge KOSTRA-tallene allerede driver hjemmetjenestene mer effektivt enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, står det i saksdokumentene fra kommunestyret.
Likevel banket et flertall i kommunestyret den 3. november gjennom å innføre fritt brukervalg i praktisk bistand i kommunens hjemmetjeneste.
I vedtaket står det at eventuelle merkostnader innarbeides i budsjett/økonomiplan.
Hvor disse pengene skal komme fra eller hvilke kutt som blir aktuelle, kunne ikke kommunedirektør Hobbel svare på nå.
Hva skjer?
Lokalene til avdelingen for praktisk bistand i Moss er i en næringspark. Nå skinner sola på parkeringsplassen utenfor der bilene til hjemmehjelperne står.
Inne på møterommet tenker Storli og Andersen framover til etter budsjettforhandlingene som snart starter.
De er redde for jobbene sine. De er 30 ansatte i avdelingen.
– Jeg har vært her i åtte år, men det har ikke kommet så veldig mange inn hit etter meg, sier Andersen.
Storli sier at de som rammes kan bli omplassert til andre kommunale jobber. Men garantier finnes foreløpig ikke, sier hun.
– Det kan bli snakk om andre typer jobber som barnehage eller renhold. Vi vet jo ingenting, sier Storli.
Andersen liker dårlig tanken.
– Det er jo ikke sikkert det blir en gunstig jobb for meg, at det er noe jeg vil trives med. Å bli plassert i barnehage, ville ikke vært så bra fordi jeg ikke har egenskapene som skal til, sier hun.
Storli er som tillitsvalgt redd for hvordan prosessen nå skal påvirke de ansattes helse.
– Uro og usikkerhet rundt jobb er belastende, og kan virke på psyken , sier den tillitsvalgte.
Opphetet debatt
Uroen blant de ansatte har vært tema i den politiske diskusjonen. Ifølge Moss Avis vakte det særlig oppsikt at Frp-politiker Niklas Memic-Eriksen, som leder kommunens hovedutvalg for helse og mestring, utbrøt «dette er en gledens dag!» og «for meg gir dette grunn til å feire» etter at det ble klart at vedtaket fikk flertall.
Da Memic-Eriksen ble konfrontet med de ansattes bekymring, så han ifølge Moss Avis ingen grunn til å unnskylde.
Vedtaket fikk støtte fra det regjerende flertallet i Moss: Høyre, Frp, Venstre og det lokale partiet Ny Kurs. I tillegg stilte Pensjonistpartiet og Industri- og Næringspartiet seg bak.
– Å velge selv er én av frihetene vi i Høyre setter veldig høyt. For oss er innbyggernes ønsker og meninger viktigere enn mye annet, sa Høyres Jørn Ramberg, ifølge Moss Avis.
Det framgikk av debatten at partiene som støttet konkurranseutsettingen, var uenige om å gjøre det samme for eksempel i hjemmesykepleien.
De rødgrønne partiene og KrF var mot forslaget.
– De drøyt to millioner kronene dette vil koste årlig, er penger vi heller kan bruke direkte på tjenestene til innbyggerne, sa Hanne Tollerud (Ap).
Trygghet i spill
Andersen kom fra det private da hun fikk jobben i Moss kommune. Da hadde hun opplevd at firmaet hun jobbet i, ble nedlagt.
– Jeg har følt det tryggere å jobbe i kommunen, sier hun.
Nå er det i endring.
Hovedtillitsvalgt Elisabeth Braaten i Fagforbundet sier at en stor bekymring med privatisering av tjenesten, er at de ansattes pensjonsrettigheter, arbeidstidsordninger og lønn er i spill.
– Vi vil ikke at private aktører skal tjene penger på hjemmetjenesten. Vi synes at kommunen skal holde hånda på rattet og ha kontrollen, sier Braaten til Fagbladet.
Nå vil Fagforbundet gjøre det som er mulig for å påvirke budsjettforhandlingene i kommunen.
– Vi har sagt fra hva vi mener til politikerne tidligere i prosessen, dette ligger med i saken, sier Braaten.