Ny utdanning:
Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver
En ny og unik utdanning kan endre hverdagen for helsefagarbeidere. Vi har møtt Robert Husum (33), en av de første som går dette løpet.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det er viktig å få fordypet seg i faget sitt, og jeg tenker at vi i helsevesenet aldri blir ferdig utlært, sier helsefagarbeider Robert Husum.
Han er en av studentene i en pilot av prosjektet «Framtidens helsefagarbeider», som nå er i gang i regi av Fagskolen Innlandet.
Her får helsefagarbeidere opplæring i sykepleieres medisinske oppgaver i en ny utdannelse.
Utdannelsen foregår på deltid ved siden av jobb. De fleste får permisjon med lønn, andre får hjelp til å bytte vakter.
– Målet er at helsefagarbeidere skal kunne utføre sykepleier- oppgaver på jobb, og kunne avhjelpe sykepleiermangelen framover, sier sykepleier Anne Marte Pettersbakken, lærer på Fagskolen Innlandet.
LES OGSÅ: Stolt av nytt tilbud for helsefagarbeidere. Men sykepleiere er skeptiske
Det er svar på en sentral utfordring, mener hun.
– Utdannelsen vi utvikler, svarer opp til helsepersonell-kommisjonen om at vi trenger flere folk til å fordele oppgaver. Det er mangel på sykepleiere, og det kommer til å øke.
I øvingsrommet på Høyskolesenteret Kongsvinger, som huser denne piloten, har den første fysiske samlingen startet denne dagen. Først på timeplanen står å sette veneflonkanyler – en oppgave som egentlig ligger under sykepleiere.

– God kompetanse
– Jeg ble tilbud denne utdannelsen av lederen min. Det å kunne få møte pasientene med god kompetanse, er det vi driver med, sier helsefagarbeider Husum, som har lang fartstid i yrket sitt.
Venekanyle, kompresser, bomullsdotter, rensemiddel, staseslange, papirteip, gul boks til sprøyter og spisser, sprøyte med opptrekkskanlye og fikseringsteip ligger lett tilgjengelig der han sitter.
Nå forbereder helsefagarbeideren å sette en veneflon på sykepleier André Brautereng. Stikkstedet renses grundig.
– Det helsefagarbeiderne lærer her, betyr en oppgaveglidning nedover. Jeg synes det er en god ting, så lenge opplæringen er god nok, og det er en kvalitetssikring som med denne fagskoleopplæringen, sier Brautereng, som er veileder på piloten.
• Vil satse på fagarbeidere for å løse sykepleiermangelen
Til daglig er de to kolleger ved medisinsk avdeling på Kongsvinger sykehus.
– Man kan bomme, og det er aldri pasientens feil. Det er vi som bommer, sier Husum.
– Er du klar for stikket? spør han sin «pasient».
Høyere fagskolegrad
Rundt dem summer det fra stemmene til 26 helsefagarbeidere og hjelpepleiere som til daglig jobber ved Akershus universitetssykehus og i Kongsvinger kommune.
Piloten heter «medisinske prosedyrer», og skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid», som begynner for fullt til høsten.
Prosjektet er startet etter initiativ fra KS, og partene i arbeidslivet – blant dem Fagforbundet.
– Dette skal blir en høyere fagskolegrad for helsefagarbeidere, som fra før ikke finnes i Norge, opplyser Pettersbakken.
Hun trekker fram at ansatte i omsorg- og helsesektoren møter stadig sykere pasienter og beboere, og at arbeidsoppgavene endrer seg raskt.
– Ved å øke den kliniske kompetansen til helsefagarbeidere kan de raskt tilpasse seg nye arbeidsoppgaver samtidig som pasientsikkerheten, kvaliteten og effektiviteten blir varetatt, sier fagskolelæreren.
Helsefagarbeidere skal kunne utføre sykepleier-oppgaver på jobb.
Anne Marte Pettersbakken
Målet er utvikle en modell for hvordan helsefagarbeideren kan avhjelpe den varslede sykepleiermangelen i kommunene, og kompetanseutfordringene samfunnet står ovenfor.
– Vi vil lære opp helsefagarbeiderne med ferdigheter og kunnskap, slik at de kan avlaste sykepleierne mer ved å kunne gjøre oppgaver som til nå har vært forbeholdt sykepleiere, sier Pettersbakken.
• Avlaster sykepleierne: Her tar portørene blodprøver og sorterer medisiner
Ved siden av henne står fagskolelærer og sykepleier Grete Brendløkken Nilsen. Hun sier det slik:
– Fagskolen er opptatt av at det ikke er sikkert at alle skal bli sykepleiere, og at vi må satse på fagarbeiderne framover, sier Nilsen, som selv også har bakgrunn som hjelpepleier.

Noen av helsefagarbeiderne i rommet har fått opplæring på arbeidsplassen sin i sykepleieroppgaver, men utdannelsen vil gi en formell kompetanse. For andre her er det første gang de gjør disse prosedyrene.
Uansett er det opp til arbeidsgiver om de kommer til å gjøre det i hverdagen, opplyser Pettersbakken.
Mona Stenshjemmet (59) har vært i en årrekke vært hjelpepleier i på medisinsk avdeling. Nå er hun student i piloten ved siden av jobben.
– Noen av oss, som meg, har jobbet i helsevesenet i 20–25 år. At vi som er helsearbeidere og helsefagarbeidere skal få lov til å utføre flere sykepleierprosedyrer, er kjempebra. Vi får flere utfordringer, høyere kompetanse og jeg føler meg mer verdsatt, sier den erfarne hjelpepleieren.

På den andre siden av rommet sitter Linda Holm (33), Ann-Kristin Andersen (43) og Monica Henriksen (34), og nå har det blitt Andersen sin tur til å prøve seg med nåla.
Til daglig jobber hun barsel- og barnepleier ved føde- og barsel i Kongsvinger. Nå er medstudent Henriksen er «pasienten», til daglig er hun helsefagarbeider på et sykehjem.
– Det er bra at vi som er utdannet helsefagarbeidere kan få gjøre flere sykepleieroppgaver, og kan avlaste dem, mener Holm som også er tillitsvalgt og har hatt det som hjertesak å få helsefagarbeidere inn i sykehus.
EKG, blodprøver og mer
Neste post på timeplanen senere på denne dagen er undervisning i EKGog Telemetri, to andre oppgaver som til nå har ligget under sykepleiernes medisinske prosedyrer. Deretter skal helsefagarbeiderne koble opp EKG-apparat med elektroder.
På senere samlinger i piloten vil gi helsearbeiderne få opplæring i flere sykepleieroppgaver: Å ta blodprøver, stell av stomi, sårstell og kateterisering av kvinner.
Det ble blodsøl, det skal det ikke være.
Robert Husum, helsefagarbeider
Men først har helsefagarbeider Husum stukket ferdig, og sykepleier Brautereng har fått en kanyle i armen.
– Det ble blodsøl, det skal det ikke være. Vi må følge med på om rødt og irritert, eller om det utvikler varme, sier helsefagarbeideren.
Men helt ille var det ikke.
– 80 prosent av innstikket var bra. Jeg har sett deg stikke før, og da har det gått fint, oppmuntrer sykepleieren.
