Her lærer barna å dyrke egen mat: –⁠ Lett å få ungene engasjerte

– Nå smaker jeg, altså!

Klokka er så vidt passert ni da den alvorlige trusselen kommer fra Emrik (5).

Jordene utenfor Hamar er midt i morgendusjen, og i Skramstad barnehage er kjøkkengruppa godt i gang med å sanke rabarbra til dagens suppe. Nå er en nyskåret rabarbrastilk i ferd med å forsvinne i et stort gap inne i hetta på Emriks regnjakke. Freya (4) stopper ham i siste liten:

– Det der er ikke lov, man kan få bakterier!

Bakterietrusselen blir avverget og avløst av en spontan fektekamp mellom plantekassene.

Og mens noen prøver ut rabarbraplantens fortreffelighet som sverd, sjekker andre hvor mange stilker det er mulig å romme i én favn. Svaret er heldigvis «ganske mange», for når man skal lage rabarbrasuppe til 14 sultne barnehagevenner, trenger man en del.

Lett å være grønn

Skramstad barnehage ligger idyllisk mellom skog og potetåkre i Vang.

Barnehagen har «alltid» hatt god tilgang på frukt og grønnsaker, men de siste åra har bevisstheten rundt dyrking av egen mat økt.

– Med vår beliggenhet og så mange gode gratis prosjekter, er det lett å være «grønn» og få ungene engasjerte, mener pedagogisk leder Karianne Tokstad.

I år har Skramstad barnehage vært med på grønn superdag, og de har telt og rapportert inn humler til pollineringsprosjektet «La humla suse».

Flere år på rad har de dessuten fått levert plantebrett med kål og salat fra lokale medlemmer av Innlandet bondelag, som de har plantet ut i grønnsakshagen selv.

Da kommunen denne våren tilbød barnehagene og skolene gratis klimavennlig jord fra gjenvinningsbedriften Sirkula, nølte ikke Skramstad med å takke ja.

De så prosjektet som en god anledning til å lære hvor viktig næringsrik jord er for planter om de skal vokse og bli god mat.

Mens Hamar kommune og Sirkula kanskje er mest opptatt av at jorda deres er torvfri og tilsatt biokull, er verken Julian eller Emrik i tvil om hva som er den viktigste bestanddelen i god jord:

– Gjødsel!

Eller sagt med ord de elsker:

– Bæsj!

– Grisebæsj, hønebæsj, kubæsj.

Jordbær og rabarbra

Etter å ha parkert regntøy og slagstøvler i garderoben, går ferden direkte til håndvasken. Ingen voksne trenger å minne kjøkkengruppa om å legge inn et stopp der.

– Ellers kommer det bakterier i suppa, og det vil vi ikke, forklarer de i kor.

Litt plundring med knytebånd, så er forklærne på plass og vips sitter gjengen rundt kjøkkenbordet med hver sin kniv og skjærebrett.

– Hva er viktig når man bruker kniv? spør Karianne.

– Ikke skjære seg! foreslår Julian.

– Ikke skjære seg i munnen, utdyper Emrik.

Begge deler stemmer, kan Karianne bekrefte.

Hun minner også om at bitene ikke trenger å være bitte små, selv om de blir fortere kokt og ser penere ut.

Noen stilker er litt trå, nesten uknuselige, mener Julian. Kan det være fordi det nærmer seg Sankt Hans?

Udokumenterte påstander skal ha det til at rabarbra må spises før midtsommer.

Dét stemmer ikke med Skramstad barnehages erfaringer. Alt handler ifølge Karianne om hvorvidt stengene er friske.

– Når stilkene kuttes helt ned, vokser det nye. Her skjærer vi rabarbra hele sommeren, sier hun, og forteller at under fjorårets kunstvernissasje ble barnehagens egen jordbær- og rabarbrasirup med sprudlevann en hit blant foreldrene.

Jordbær er i det hele tatt et usedvanlig godt følge for rabarbra, mener kjøkkengjengen.

På spørsmål om hva som skal til for at suppa skal bli skikkelig god, må til og med sukker vike i kampen om førsteplassen. Heldigvis har Karianne en pose med frosne jordbær i fryseren.

Kjærlighetssuppe

Skramstads kortreiste retter er i ferd med å bli godt kjent, i hvert fall i barnehagens nære krets. På årets sommerfest var gryta med kjærlighetssuppe skrapt og det hjemmelagde focacciabrødet borte lenge før kvelden var omme.

Ikke rart i det hele tatt, mener Julian og Emrik. De elsker kjærlighetssuppe og kan oppskriften nesten utenat:

– Kjærlighet, så er det løpstikke og så – hva var det igjen?

Emrik ser på Karianne, men kommer selv på hva som mangler:

– Å ja, potet!

– Hva smaker suppa?

– Kjærlighet, så klart, opplyser Julian.

Mariam er enig med gutta, kjærlighetssuppa er skikkelig god, faktisk bedre enn Skramstads supersuppe.

– Men jeg er faktisk enda gladere i is, innrømmer Maryam når de andre er utenfor høreavstand.

Full dekning

Kommunikasjon og språk, mat og helse, kunst, kultur og kreativitet, natur og miljø, antall, rom og form, nærmiljø og samfunn… Rammeplanen pålegger barnehagene å introdusere barna for en rekke fagområder.

I kjøkkengruppa får de skvisa inn de fleste, mener Karianne Tokstad. Da er det både praktisk og fint at gruppa er blant de mest populære gruppeaktivitetene. Hvem som er med, må gå på rundgang.

Om våren sår de frø og planter småplanter. Vanningen de neste ukene er blant de mest populære aktivitetene, det samme er selvfølgelig innhøsting. Og matlaging.

Å spise maten er faktisk den delen av prosessen som blant noen er minst populær. Tokstad er likevel overbevist om at lysten til å smake nye retter øker når barna har vært med gjennom hele prosessen, fra å plante råvarene til å lage maten fra bunnen av.

To tomler opp

Sangen om pulverheksa Abelone som «spiser mat med takt og tone» er for lengst sunget. Utenfor vinduene har det sluttet å regne og på Karius og Baktus-serviset er det bare smuler igjen.

Måltidet er likevel ikke ferdig for de 14 barna på avdeling Elgtråkket.

På trillebordet står flere stabler med grønne, lilla og turkise plastkopper – og ei mugge med avkjølt rabarbrasuppe. Suppa er selvfølgelig kvalitetssikret av de fire medlemmene i dagens kjøkkengruppe. Med litt varierende resultat.

Mens jentene synes den var i sureste laget og trengte mer sukker, mente gutta den sto til to tomler opp – fra hver av dem.

Nå har Freya og Maryam for lengst glemt sine egne innvendinger, og reklamerer ivrig for dagens dessert.

– Vet dere hva? Det er vi som har lagd suppa! opplyser Freya til bordkameratene.

Og når Karianne ber dem som har lyst på rabarbrasuppe rekke opp hånda, har kjøkkengruppas egne fire hender vært oppe en liten evighet. Maryam har bare én innvending:

– Jeg kan ikke ha suppe i grønn kopp. Koppen må være lilla.