Glenn har vært seks ganger i Afghanistan for å redde liv. Nå fortviler han over det som skjer

– Det er fortvilende, og det er overraskende at Taliban overtok så raskt, sier Glenn Lauvik til Fagbladet.

Til daglig er Lauvik brannkonstabel ved Bergen brann- og redningsvesen. Men han har kjent Afghanistan på kroppen. Fra 2009 til 2012 var han seks ganger à to måneder i landet, som paramedic og redningsmann på evakueringshelikopter.

Kan bli utkalt igjen

Glenn Lauvik opplever det opprivende å se bildene fra Afghanistan nå.

– Vi melder oss til tjeneste med et ønske om at ting skal bli bedre. Det blir som motivasjonen for å jobbe i brann og redning her hjemme, som bunner i et ønske om å bidra og hjelpe til. Når det som er bygd opp så raskt og brutalt rives ned, så er det trist, sier han.

Helikoptertjenesten han deltok i, bisto både norske styrker, internasjonale og enkelte ganger, fienden i redningsoppdrag. Lauvik står fortsatt i beredskap for Forsvaret. Det betyr at han kan bli utkalt for å bidra igjen, enten med evakuering eller å opprettholde funksjoner de siste månedene.

Fagbladet har vært i kontakt med andre brann- og redningsarbeidere som har deltatt i den norske operasjonen i Afghanistan. De ønsker ikke å uttale seg offentlig om oppdraget.

Sterke opplevelser

For Lauvik er det ikke første gang han snakker om Afghanistan i Fagbladet. For elleve år siden møte han bladet på brannstasjonen i Bergen, to dager før han skulle ut på nytt oppdrag i Afghanistan.

På oppdraget før, noen måneder tidligere, hadde han og makker på evakueringshelikopteret, sykepleier Anne Strand Finstad, opplevd dramatiske timer som fylte avisenes førstesider i flere dager.

• Brannsjef Bjørn var blant de første på bombe-åstedet 22. juli: – Jeg måtte holde fokus. Jeg måtte vite hva som hadde skjedd og hvor det hadde skjedd

Det skjedde 2. mai 2010: En gruppe på 15–20 norske soldater ble angrepet av et stort antall opprørere ved landsbyen Ghowrmach. Innen klokka 20.30 er åtte norske soldater hardt såret. Kampene pågår fortsatt idet de to evakueringshelikoptrene stasjonert ved Meymaneh rykker inn.

Det var høyst spesielt. Normalt rykker ikke evakueringshelikoptrene med helsepersonell inn før kampene er over.

Lauvik og Strand Finstad utgjør redningsbesetningen på det ene helikopteret.

– Da fartøysjefen ga klarsignal, var det ingen som var i tvil; vi ville inn og få ut de sårede. Vi trengte kun et blikk. Deretter var det fullt fokus på jobben. Ikke noe annet, sier Lauvik.

Slikt skaper samhold.

– Vi har opprettholdt vennskap og har jevnlig kontakt, både i brannmiljø og forsvaret.