Gerd Brit (72) og Lisa (19) kan ha løst bemanningskrisa

Lisa Lindé Vaags syns alle lærlinger bør få et like godt tilbud som de har i Vestfold. Her får lærlinger som trenger det, sin egen mentor.

Mentorene, eller støttespillerne, er pensjonister som har tid og overskudd til å være sammen med en lærling en gang iblant.

Fint med en voksen samtalepartner

Lisa er ferdig med første år som lærling i service- og administrasjonsfag. Læretida tar hun på fylkeshuset i Tønsberg. Hennes mentor, Gerd Brit Jensen (72), er pensjonert helsefagarbeider med erfaring som veileder fra Sykehuset i Vestfold.

De møtes gjerne på kafé en times tid med ujevne mellomrom.

For Lisa var det godt å ha en fremmed voksenperson da hun hadde flytta hjemmefra. Hun brukte mentoren til å finne seg til rette i den nye rollen som voksen.

Unge opplever eldrekraft

– Før jeg møtte Gerd Brit første gang, kviet jeg meg for å vise at jeg kan være sårbar, forteller 19-åringen til Fagbladet.

På forhånd frykta hun at en eldre person ikke ville forstå henne. Men hun tok sjansen og åpna seg. Og Gerd Brit forstod. Mentoren har ikke bare erfaring fra arbeidslivet, men også livserfaring.

– Når vi møtes nå, er det som å åpne ei bok, sier Lisa. Samtalen går av seg selv.

Fikk en idé

Lisa er bare én av mange lærlinger som har fått en mentor.

Det var under pandemien at Synnøve Storvollen, landets eneste helserådgiver for lærlinger, pønska ut en plan for hvordan flere lærlinger skulle klare å fullføre utdanningsløpet.

Sjefen hennes støtta planen, og hun kontakta Pensjonistforbundet som igjen søkte Damm-stiftelsen om penger.

Fylkeskommunen bidro ved å lønne en pensjonist som prosjektleder i 20 prosent stilling.

Prosjektleder ble Jon Edgar Karlsen (73). 

Sjef i eget liv

Noen av de unge er allerede på vei ut av et lærlingløp når de kommer i kontakt med Synnøve Storvollen (62) og hennes baby «Seniorer for lærlinger – et mentortilbud».

– Læretida kan være utfordrende både på det personlige og mentale plan, sier hun.

Enkelte trives ikke i lærebedriften, eller de er usikre på om de har valgt rette faget, og de sliter med motivasjonen.

– Det jeg kan hjelpe mest med, er å utfordre dem på måten de tenker på, sier hun

Helserådgiveren ser det som sin hovedoppgave å lære de unge nye måter å tenke på. De skal ta mer styring i eget liv.

Tolv eldre har hjulpet 60 unge

Så fra 2024 har helserådgiveren fått et nytt verktøy:

Tolv eldre mennesker bidrar nå til for å få lærlinger til å stå løpet ut.

Innsatsen er tid og vilje til å støtte og motivere.

Synnøve opplyser at hittil har rundt 60 lærlinger fått hjelp av en mentor til å finne seg til rette i arbeidslivet.

Trodde alt gikk greit

Jon Edgar Karlsen (73) blei henta inn som prosjektleder etter fem år som pensjonist. Han er utdanna lektor i markedsføring og organisasjonslære. Dessuten har han vært studierektor ved en videregående skole med tilbud om yrkesfagutdanning.

– Etter to år på skolen, hadde vi gjort jobben vår, sier han.

Han og kollegene tok det for gitt at veien videre var glatt, og at alle ungdommene passerte målstreken med et fagbrev.

– Da Synnøve fortalte meg at rundt 200 ungdommer i Vestfold årlig avbryter utdanninga, fikk jeg nesten bakoversveis, sier Jon Edgar.

Den gamle læreren ville gjerne gjøre en innsats for at flere skulle fullføre utdanningsløpet. 

Inviterer flere seniorer

Jon Edgar har stort nettverk. På kort tid fikk han med seg tolv seniorer i Tønsberg, Færder og Sandefjord.

– Tolv er for lite, men vi har jaggu meg hjulpet mange, sier han.

Han har som mål at innen jul skal antall mentorer være oppe i 30.

Potensielle mentorer er voksne, trygge personer med erfaring fra arbeidslivet.

De som melder seg, blir fulgt opp med opplæring og samlinger hver sjette uke. De får ingen lønn, men en lunsj iblant og et sosialt nettverk.

Veien kan bli humpete

Seniorenes rolle er å møte lærlinger som står i fare for å miste fotfeste i utdanninga og arbeidslivet.

Kanskje har humpene på jobben eller i privatlivet blitt for store. Eller bedriften mener at dette ikke funker.

– Når arbeidsgiver er i ferd med å gi opp, kan mentorordningen være løsningen, sier Jon Edgar.

Stiller nye spørsmål

Mentoren kan kanskje stille spørsmål som andre ikke har stilt lærlingen.

De unge blir ikke møtt med spørsmål som «Hvorfor oppfører du deg sånn?» eller formaninger som «Skjerp deg».

Mentorene spør i stedet: «Hva får du til?» og «Når trives du best på jobben?»

Gir energi

Synnøve og Jon Edgar kjenner begge forfatteren av Organisasjoner som begeistrer. Bjørn Hauger har flere ganger presentert teorien om styrkebasert veiledning (Appreciative Inquiry) for mentorene.

– Vi lærer rett og slett å se etter mulighetene til ungdommen, sier Jon Edgar.

Mentorene er klar over at de ungdommene de møter, er mennesker med problemer.

– Når vi ser etter hva ungdommen kan, og hva vi kan bygge videre på, skjer det noe.

Både Synnøve, Jon Edgar og mentorene opplever at styrkebasert praksis frigjør energi hos lærlingene.

Ser paralleller

Når Jon Edgar møter en lærling som er åpen for å komme videre sammen med en mentor, prøver han å finne en som kan passe sammen med akkurat denne lærlingen.

Han mener ungdommene og pensjonister har noe vesentlig felles:

Når du blir pensjonist, går arbeidsaktiviteten ofte fra 100 prosent til null. Du ser kanskje ikke noe til kollegene dine lenger.

– Pensjonisten blir overlatt til seg selv. Det er en form for utenforskap som kan ha noen likhetstrekk med ungdom som føler seg ensom eller er på vei ut av utdanninga, sier prosjektlederen.

Forskjeller uansett alder

Den tidligere pensjonisten erkjenner at vi går over i en ny livsfase når vi slutter å jobbe. Men han understreker at det er med pensjonister som det er med ungdom:

Vi er veldig forskjellige.

– Eldre mennesker er ikke en homogen gruppe, og mange har en restkapasitet, sier Jon Edgar.

Stor fleksibiliteten

Pensjonister står fritt til å bruke tid og krefter som de selv ønsker. Noen velger å sette av tid til lærlingene.

– Systemet er veldig fleksibelt, sier Jon Edgar.

Hvis en mentor vil reise bort en periode, så gjør han eller hun det. Er hen opptatt en dag eller ei uke, er det også greit.

Mange gode historier

Behovet for å være nyttig overlever trolig pensjonsgrensa i de fleste menneskers liv.

– Da Synnøve ringte, kjente jeg selv på følelsen av at jeg kanskje kan bety noe for noen, minnes Jon Edgar.

Han og Synnøve har flere gladhistorier om mentorer som har bidratt til å få en lærling tilbake på sporet. De kan også vise meldinger fra lærlinger som takker dem og mentoren sin for at de har tatt fagbrev, bestått en eksamen eller som, etter flere forsøk, har fått hjelp til å ta førerprøven.

Ingen lykkes hver gang

Men av og til er det ikke nok med styrkebasert metode og en mentor med evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner.

– Sånn er det med alt vi gjør. Vi kan ikke lykkes hver gang, sier Jon Edgar.

Det hender det skjer noe i livet til ungdommene som er så dramatisk, og som gjør det umulig for dem å fortsette.

Når det skjer, bruker Synnøve og Jon Edgar energi på å ta vare på mentoren. De gjør det klart at mentoren ikke har skyld i nederlaget.

– Tida var ikke der akkurat nå. Sånn er det bare av og til, sier den erfarne skolelederen.

En stolt mentor

Gerd Brit er blant dem som syns det er trist at mange ungdommer faller utenfor før de har tatt fagbrevet. Hun har vært mentor i ett år for til sammen fire lærlinger.

Noen treffer hun en gang i uka over en periode, andre sjeldnere. Mens noen unge trenger en mentor over lang tid, er andre fornøyd etter få uker.

– En av lærlingene mine har akkurat tatt fagbrevet. Da blir jeg stolt, sier mentoren.

Når en ungdom sender en SMS om at han eller hun har nådd målet sitt takket være henne og prosjektet, blir hun skikkelig glad.

 – Passer mange eldre

Den pensjonerte helsefagarbeideren tror rollen som mentor er midt i blinken for mange pensjonister.

– Mye av det sosiale livet forsvinner når du slutter å jobbe, sier Gerd Brit.

Kronargumentet hennes er:

– Vi gjør en forskjell for den unge og for samfunnet.

SUKSESS: – Det varmer skikkelig når en lærling takker mentoren for at han eller hun har nådd målet sitt, sier Jon Edgar Karlsen.