Flere fagarbeidere skal kunne spesialisere seg

Fagskolen kan være en vei videre for deg som for eksempel har fagbrev fra før og ønsker mer faglig påfyll, eller dersom du vil ha mer praktisk rettede studier.

Nå skal det ryddes i hvor langt du kan komme i disse studiene, slik at papirene du går ut med, er mulig å forstå for de som skal ansette deg.

– Arbeidslivet vil mangle viktig kompetanse i årene framover, og vi trenger flere med fagskoleutdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

– Grepene vi tar nå vil gi flere fagarbeidere mulighet til å spesialisere seg hele livet, og være med på å styrke Norges konkurransekraft.

Lavt plassert

Frem til nå har fagskolene vært godkjent opp til nivå fem i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

Ifølge rektor ved fagskolen Viken, Eirik Hågensen, er dette et nivå som ligger under hva studentene faktisk er kvalifisert til ved mange fagskoler – noe som betyr at de ikke får papirer som stemmer helt med utdanningsnivået.

– Diskusjonen handler i bunn og grunn om læringsutbytte – altså hva studentene faktisk kan når de er ferdige, og hvor avansert dette er, forteller Hågensen.

Han viser til at mange fagskoler i dag tilbyr studier som gir studentene avansert faglig forståelse, byr på selvstendig problemløsing og ansvar i komplekse yrkessituasjoner.

– Likevel er disse utdanningene plassert på nivå fem i NKR, sier Hågensen.

Ut fra beskrivelsen av nivå 5,2 i NKR, oppleves det som god faglig oversikt, men minner lite om grader man er vant til fra universiteter og høgskoler når det er snakk om høyere utdanning.

Nå vil altså regjeringen åpne for at fagskolene skal få ta steget opp på nivå seks og sju i NKR, hvor studentene blant annet skal ha god kunnskap om fagfeltets vitenskapelige teori og metoder.

Her skal fagskolene plasseres i en egen yrkesfaglig søyle, parallelt med universiteter og høgskoler.

Bra for arbeidslivet

Rektor Hågensen er glade for at det nå gjøres et skikkelig arbeid med å plassere fagskoleutdanningene på de riktige nivåene. Han mener det vil være til fordel for norsk arbeidsliv.

– Når det er et misforhold mellom nivået på det studentene faktisk lærer og det formelle nivået de plasseres på, da blir systemet vanskelig å forstå – også for arbeidslivet i Norge.

– Arbeidsgiverne møter kandidater med høy og relevant kompetanse, men som mangler et rammeverk som kan vise hvilket nivå de er på, påpeker Hågensen.

Rektoren mener det samme gjelder for studenter som ønsker å utvikle seg videre, og for samarbeidspartnere utenfor Norge som vil ha problemer med å forstå hva norske fagskolekandidater faktisk kan.

– De som har valgt yrkesfag må ha utdanningstilbud som er tydelige, anerkjente og forståelige i en internasjonal kontekst, sier Hågensen.

Men for Hågensen handler nivå seks og sju i NKR om mer enn struktur og en egen søyle i utdanningsuniverset.

– Det handler om å legge til rette for livslang lærling innenfor yrkesfagene. Yrkesfaglig kompetanse stopper ikke ved ett nivå, og arbeidslivet har behov for fagarbeidere og teknikere som kan bygge videre på erfaring og utdanning gjennom hele yrkeslivet, understreker han.

Usikker på sammenligning

Men vil dette si at det nå blir mulig å få bachelor- og mastergrad i yrkesfag i Norge? Det er ennå ikke sikkert, ifølge Hågensen.

– Det er for tidlig å trekke bastante paralleller før nivåbeskrivelsene er ferdig utviklet. Samtidig er det rimelig at nivå 6 og 7 over tid blir like tydelige og gjenkjennbare som bachelor- og masternivåene – uten at utdanningsformene blir like. Det handler om likeverdighet, ikke likhet, og om å sikre at yrkesfaglig kompetanse får den plassen og anerkjennelsen den fortjener, sier han.

Det stemmer godt overens med hvordan Kunnskapsdepartementet seg på en mulig sammenligning.

De opplyser i en e-post at en bør være forsiktig med å sette likhetstegn mellom fagskoleutdanning og akademiske grader.

«Med å innføre en yrkesfaglig søyle i NKR, skal studentene få mulighet til å ta utdanning med mer komplekst læringsutbytte og som er i tråd med arbeidslivets kompetansebehov. Fagskolene skal fortsette å utvikle videreutdanninger til fagarbeidere og andre som ønsker og trenger en praksisnær utdanning. Dette er de allerede gode på i dag, og framover skal de få mer handlingsrom til å utvikle mer komplekse utdanninger i samarbeid med arbeidslivet. Dette vil bidra til at flere får mulighet til å lære gjennom hele yrkeslivet», skriver Kunnskapsdepartementet i sitt svar. '

De viser også til at høyere yrkesfaglig utdanning i høyeste grad er praksisrettet, slik at det skal forberede studentene på å løse konkrete arbeidsoppgaver. Det arbeidet som starter opp nå, skal finne ut hva dette vil bety på NKR-nivå seks og sju.