Helene Skeibrok: Det er rom for et lønnsløft i år:
– Urettferdig at forskjellene øker
– Forskjellene mellom folk øker, og den viktigste løsningen for å stoppe dette er å løfte lønna til hele laget av ansatte, særlig for dem med lavest lønn, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.
Den samlede årslønnsveksten for kommunesektoren ble 4,6 prosent i fjor, mens prisene økte med 3,1 prosent. De med de høyeste lønningene var også de som fikk den største lønnsøkningen, viser de foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg.
Dette er utvalget som før hvert tariffoppgjør kommer med fasiten for fjorårets lønnsoppgjør.
Reallønnsvekst
Det var reallønnsvekst i alle forhandlingsområdene i fjor. Foreløpig har TBU beregnet årslønnsveksten fra 2024 til 2025 til 4,8 prosent.
Den gjennomsnittlige årslønna for arbeidstakere i Norge er beregnet til 747.400. Gjennomsnittsinntekten for kommuneansatte var 674.300 i 2025, mens den for statsansatte var på 786.400. Gjennomsnittslønna for industriarbeidere var på 637.700.
Størst var lønnsveksten i NHO-området i industrien. Der er lønnsveksten foreløpig beregnet til 5 prosent.
Helseforetakene hadde svakest lønnsvekst på 4,3 prosent, viser tallene i rapporten.
Rom for et lønnsløft for hele laget
– Tallene fra TBU viser at det er rom for et klart lønnsløft. Norsk industri går svært godt, og arbeidsfolk har ikke fått sin rettferdige andel av verdiskapingen. Nå må vi sørge for at hele laget av ansatte får et løft, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok i en pressemelding.
Fagforbundet har 415.000 medlemmer i en rekke ulike yrker, både i offentlig og privat sektor. Skeibrok er særlig bekymret for at den uheldige utviklingen for dem med lavere inntekter.
– Vi i Fagforbundet mener at det går i helt feil retning når lønnsforskjellene øker. Vi vet at hele laget av arbeidsfolk rammes av økte priser på strøm og mat, men vi vet også at det er de med lave inntekter som rammes hardest. Denne utviklinga må vi snu.
– Forskjellene mellom folk øker, og den viktigste løsningen for å stoppe dette er å løfte lønna til hele laget av ansatte, særlig for dem med lavest lønn, sier Skeibrok.
– Urettferdig
Høytlønnede fikk de største lønnstilleggene i 2025, mens flere av Fagforbundets medlemmer har hatt en svakere lønnsutvikling.
– Det er dypt urettferdig at lønnsforskjellene økte så mye i 2025. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at de med høye inntekter har fått større lønnstillegg enn andre, og at særlig de med lave inntekter har blitt hengende etter. Dette gjelder blant annet ansatte i velferdstjenestene, som helsefagarbeidere, barnehageansatte og renholdere, sier Skeibrok.
Industri-Norge går godt, og ansatte i industrien kunne bokføre hele 5,1 prosent lønnsvekst i fjor. Samtidig kan vi registrere en lavere økning i helsetjenesten og kommunene. Der har årslønnsveksten vært 4,3 prosent i sykehusene og 4,6 prosent for ansatte i kommunene, altså betydelig lavere.
– Det er selvsagt positivt at industrien i Norge opplever økt lønn, men samtidig må vi sikre at ansatte i de viktige helse- og velferdstjenestene ikke blir hengende etter. Dette må vi rette opp, sier Skeibrok.
– Kommunene har ikke råd til å gå ut over frontfagsrammen
Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø ser litt annerledes på det:
– Lønnsveksten i de store forhandlingsområdene er relativt lik når vi ser det over tid. At det er variasjoner i enkeltår, viser at frontfagsmodellen fungerer slik den skal, som en norm over tid, sier han i en pressemelding.
– Dagens TBU-tall Dagens TBU-tall viser at ansatte i kommunesektoren fikk et godt lønnsoppgjør i fjor, og at vi også over tid henger godt med i den generelle lønnsutviklingen. Det er både viktig, riktig og gledelig. Vi skal være konkurransedyktige.
Samtidig minner han om at kommuneøkonomien fortsatt er stram:
– Jeg ser ikke for meg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der vi går ut over frontagsrammen, sier Gangsø.
Forventer prisstigning på drøyt 3 prosent
Samtidig kommer også utvalget med en spådom for forventet prisstigning i år. Utvalget mener den vil bli på 3,1 prosent.
Dette er et viktig tall, for det er det som legges til grunn når LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene skal bestemme hva de må kreve for å få en reallønnsvekst for sine medlemmer.
Reallønnsvekst betyr at lønningene øker mer enn prisene.
Utvalgets prisanslag ligger et stykke over andre sentrale prognoser. Statistisk sentralbyrå Finansdepartementet og Norges Bank har alle anslag godt nede på 2-tallet.
Når prisstigningen er beregnet til rundt 3 prosent, betyr det at arbeidstakerne må ha mer enn 3 prosent i lønnsøkning for å få mer å rutte med i år.
Tall fra Statistisk sentralbyrå og andre økonomieksperter har spådd at lønnsøkningen i år vil bli mellom 4 og 4,5 prosent.
TBU-tallene viser også at lønnskostnadsandelen i norsk industri var på 74,7 prosent i fjor. Det er mindre enn tidligere, og det betyr i praksis at ansatte sitter igjen med en mindre del av verdiene de skaperi bedriftene mens eierne sitter igjen med mer.
Saken vil bli oppdatert.
