Dette er kravet i Oslo-oppgjøret: – Et lønnsoppgjør som gir alle mer å rutte med
De ansattes organisasjoner vil ha et oppgjør i Oslo kommune som gir medlemmene en bedre økonomi. Lønnsoppgjøret startet i dag.
Som i oppgjøret for de ansatte i de andre kommunene, er organisasjonene enige om hovedmålet, men derfra spriker kravene.
Kroner, ikke prosenter
– Vi krever at oppgjøret som helhet gis som et generelt kronetillegg som gis flatt til alle. Hovedkravet er økt kjøpekraft til medlemmene, og at må dette tillegget være så høyt som mulig. Det er nettopp gjennom et slikt tillegg at vi treffer alle, sier LO Kommune Oslos forhandlingsleder Per Egil Johansen.
– Vi må ha kroner og ikke prosenter. Det er antall kroner på kontoen som avgjør hva folk har råd til eller ikke, og hva du sitter igjen med når husleia er betalt, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Vidar Evje.
Han sier at LO ikke kommer til å snakke om dine, mine, eller våre medlemmer, men om Oslo kommunes ansatte.
Per Egil Johansen er enig.
– Dette oppgjøret gjelder alle som hver dag går på jobb i Oslo, enten det er i helse- og oppvekstsektoren, i teknisk drift, i administrasjonen innenfor utdanning eller i kultursektoren. Kort sagt ansatte i alle stillingskategorier. Vi skal snakke om hele laget. .
Mer enn lønn
LO i Oslo kommer til å forholde seg til frontfagsramma i industrioppgjøret som endte med et resultat på 4,4 prosent.
– Frontfagsramma har tjent partene godt over tid. Den har bidratt til forutsigbarhet, ansvarlighet, stabilitet og lønnsvekst, sier Johansen.
Siden dette er et hovedoppgjør der hele tariffavtalen skal forhandles, og ikke bare lønn, vil LO Kommune Oslo i løpet av forhandlingene også komme med krav når det gjelder kompetanseheving for de ansatte, livsfasepolitikk og et helsefremmende arbeidsmiljø.
Prosenter, ikke kroner
Unio Oslo kommune har det samme målet som Fagforbundet og LO om økt kjøpekraft for medlemmene, men i motsetning til LO vil Unio har et prosenttillegg som gir høyest lønnsvekst for ansatte med høy utdanning og høy lønn. I tillegg vil Unio ha en justeringspott for å prioritere ansatte med høyere utdanning.
– Vi vet at lønn virker. Skal kommunen både rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, må de tilbys konkurransedyktige betingelser, sier Marianne Lange Krogh, som er forhandlingsleder i Unio Oslo kommune.
Hun er også bekymret for at kommunen har varslet mulige innstramminger i arbeidstidsordningene for de ansatte.
– Det virker som om Oslo kommune vil utfordre opparbeidede rettigheter, men det er ikke dette vi trenger nå for å sikre gode tjenester til innbyggerne, sier hun.
Frist natt til 1. mai
Også YS Kommune krever at oppgjøret gir medlemmene en reell forbedring av økonomien, og at resultatet gir ansatte uttelling for både ansvar, kompetanse og arbeidsbelastning.
Oppgjøret i Oslo har frist til 30. mai ved midnatt for å bli enige om en forhandlingsløsning. Det er den samme fristen som i oppgjøret for de øvrige kommunene og staten.
Dersom partene ikke blir enige, vil oppgjøret gå videre til mekling.
