Fagforbundet skeptisk til private krematorier

Antall kremasjoner i Norge øker. Vi blir flere innbyggere og i dag velger nesten like mange kremasjon i stedet for kistebegravelse.

Kremasjonskapasiteten i Norge er for liten. Over 22.000 kremasjoner ble utført i 2024. Fortsetter både folketallet og antall kremasjoner å øke, vil Norge måtte håndtere 15.000 flere kremasjoner enn det er kapasitet til i 2050.

I dette bildet har flere private selskap søkt om å få etablere krematorier på ulike steder i landet. Bak noen av dem står store europeiske selskap.

Avslag og klage

Etter mange utsettelser fikk samtlige selskap i juni avslag  på sine søknader om å etablere krematorier. Barne- og familiedepartementet vurderer at gravplassloven ikke åpner for privat og kommersiell krematoriedrift. 

I stedet ønsker departementet å sende ut et høringsnotat i 2026 for å utrede hvordan krematoriedriften skal organiseres for å møte framtidas behov.

Dette har søkerne reagert sterkt på. De mener det ikke finnes lovhjemmel for å nekte privat kremasjon i Norge, slik det finnes i Sverige og Danmark.

Ett av selskapene er Ecograve, som har søkt om å få etablere private krematorier i Stjørdal, Ringsaker, Ullensaker og Fredrikstad.

Selskapet har klaget på avslaget, og daglig leder Runar Frømyhr begrunner klagen slik:

– Vi mener avslaget bygger på en uriktig tolkning av gravplassloven. Den inneholder ikke noen begrensning på at bare offentlige eller kirkelige instanser kan etablere et krematorium, sier Frømyhr.

– Avslaget fra Barne- og familiedepartementet ser vi på som en politisk avgjørelse som ikke er hjemlet i dagens lovverk, men som bygger på en mulig framtidig lovendring. Etter vår mening kan ikke departementet bruke skjønn på denne måten. De er forpliktet til å gjøre vedtak med utgangspunkt i dagens lov og det rettsgrunnlaget som faktisk gjelder, fortsetter han.

Frømyhr understreker også at selskapet hadde et godt samarbeid med kommunene der de ønsket å etablere seg og at kommunene var positive til etableringen.

Etter planen skal klagen behandles nå i høst.

Regjeringsskifte kan åpne for private

Til nettstedet Grav24 sier Høyre-politiker Tage Pettersen at et regjeringsskifte etter valget er raskeste vei til å åpne for private krematorier.

Fagbladet har sendt en hevendelse til Høyre med spørsmål om dette er partiets offisielle politikk, men ikke fått svar. Vi har heller ikke fått svar på hva Fremskrittspartiet mener om private krematorier.

Venstre svarer at de er positive til at private aktører kan få en rolle i driften av krematorier i Norge.

– Venstre ser ingen grunn til at ikke private aktører kan være med å gjøre denne jobben på en god måte, svarer Grunde Almeland, Stortingsrepresentant for Oslo, Venstre i en e-post.

KrF åpner også for å vurdere det.

– Det er nødvendig å se på helheten og sikre kapasitet med god geografisk spredning. Kristelig Folkeparti nasjonalt har ikke tatt stilling til etablering av private krematorier, men ser samtidig behovet de forsøker å fylle, skriver presse- og informasjonssjef Astrid-Therese Theisen i en e-post.

–  Forstår at private ser et marked 

Marianne Bratsveen er leder i Yrkesseksjon kirke, - kultur og oppvekst i Fagforbundet Innlandet. Hun synes ikke det er underlig at privat kapital vil bygge krematorier akkurat i Innlandet.

Det forklarer hun med at kremasjonsandelen i Mjøsregionen er stor, med 78 prosent i Hamar, 64 prosent i Ringsaker, og en liten biltur unna ligger Elverum med 58 prosent.

Her ønsker tre private selskap å bygge krematorium. Sjond AS i Stange og Dufseth Gravferd AS gjennom selskapet Eterma AS og EcoGrave AS i Ringsaker. 

I begge kommunene stilte politikerne seg positive, og tomtealternativ var klart. 

– Ringsaker og Stange er nær de største byene i Innlandet – Hamar, Lillehammer og Ringsaker. På Gjøvik er det et allerede et krematorium. 

I dag er kistebegravelser gratis i kommunen hvor man bor. Kremasjon koster mellom 5000 og 8000 kroner. 

Fagforbundet ønsker at kremasjon likestilles med kistebegravelser, altså at det skal være gratis. 

– Kremering er en velferdstjeneste. Ingen skal tjene penger på det. Private aktører er ute etter profitt. Alle skal være sikret en verdig grav og gravferd uansett hvem du er, eller hvilket livssyn du har, mener fylkeslederen. 

Mangler et lovverk 

Krematorier er ikke regulert som en offentlig oppgave. Det betyr at ingen del av offentlig forvaltning har et lovfestet ansvar for å sørge for et tilbud om kremasjon eller kjølerom. 

Bratsveen forklarer at krematorier er avanserte og sårbare anlegg, og i dag samarbeider krematorier i kommunalt og kirkelig eie om å avlaste hverandre når det er behov. 

– Det er åpenbart at det er nødvendig å få på plass et tydelig lovverk rundt hvem som har plikt og rett til å drifte krematorier. Også for å ansvarliggjøre det offentlige. Dagens lovverk er gammelt. Da det ble laget var det ikke tenkelig at noen andre enn kirken, som da var statskirken, skulle drifte alt som hadde med gravferd å gjøre, sier Bratsveen.

Hun mener kremasjon har blitt stemoderlig behandlet i forhold til ordinær kistegravlegging.

Yngve sier sjelden hva han jobber med: –⁠ Da må jeg forklare resten av kvelden

– Jeg kan ikke påstå at intensjonen til de private aktørene er å gjøre det vanskelig å endre gravplassloven, men de tolker dagens lovverk slik at det ikke er til hinder for private aktører å etablere seg. Og en tydeliggjøring av loven og hvem som har plikt og rett til å bygge og drifte krematorier vil jo sette et punktum for at private investorer ikke skal kunne investere i denne velferdstjenesten, sier Bratsveen.

– Redd for sosialt skille 

Fagforbundet Innlandet jobber for at etterlatte ikke skal kunne belastes for kremasjonsavgift.

– Ved å overlate krematoriedriften til private, overlates også prissetting på tjenestene til disse. Slik risikerer vi at kremasjon blir et spørsmål om personlig økonomi, mener Bratsveen.

Hun ser for seg at med private initiativ vil seremonier kunne tilbys på kveldstid og i helger. Det igjen betyr at noen skal utføre jobben på ugunstige tidspunkt. 

– Jeg lurer på om vi vil se en tendens til at døden skal passe inn i hverdagen vår og at vi ikke tar oss tid. Jeg er også redd for et sosialt skille hvor de med best råd kan kjøpe et konsept, sier hun. 

– Et supplement som ikke koster kommunene noe

Fire private selskaper søkte om å få etablere ti private krematorier på ulike steder i landet omtrent samtidig. 

Rune Frømyhr i EcoGrave mener dette kan forklares slik:

– Framskrivningene fra Statistisk sentralbyrå og en rapport som KA, Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, fikk laget i 2024 viser at Norge vil ha for liten kapasitet på kremasjon i forhold til behovet.

Et privat tilbud som supplement til det offentlige vil bidra til å dekke behovet uten at kommunene må investere hundrevis av millioner i nye anlegg og oppgradering av gamle.

For å dekke behovet må det bygges flere krematorier, og flere av dagens offentlige krematorier har gamle ovner som må skiftes, blant annet på grunn av utslipp. Dette kommer til å bli svært kostbart. Totalt sett snakker vi opp mot én milliard kroner.

Derfor ser vi at vi nå et marked for private løsninger. Vi vil kunne etablere krematorier uten at det vil belaste kommuneøkonomien for å dekke et behov som myndighetene selv har erkjent at de har.

– Hvordan kan dere etablere krematorier billigere enn det offentlige?

– I ryggen har vi det franske selskapet Funecap Group som eier og driver mer enn 150 krematorier over hele Europa. De har også et underselskap som bygger en klimavennlig hybridovn som kan driftes med en kombinasjon av elektrisitet og fossilt brensel, eller 100 prosent elektrisitet eller 100 prosent fossilt brensel. Dette er viktig i forhold til beredskapshensyn, for rask oppstart etter for eksempel en service, og også i forhold til prisbildet på de forskjellige typene energiformer, sier han. 

Det betyr at de har opplegget klart.

– Sammen har vi allerede systemer og rutiner på plass både når det gjelder etablering og drift. Derfor kan vi gjøre dette mer effektivt og rimeligere enn kommuner som må starte helt fra bunnen.

– Hva med det norske fagmiljøet?

– Funecap har meget stor intern kompetanse på kremasjonsdrift. Den må vi selvsagt bruke. Når vi samtidig kobler oss opp mot det norske fagmiljøet – noe vi selvsagt skal – har vi et samlet kunnskapsgrunnlag som gjør at vi kan drive trygt og sikkert og med den verdigheten som er nødvendig på et krematorium.

I tillegg ser han for seg å tilby andre tjenester knyttet til kremasjonen.

– Våre krematorier skal tilby en livssynsnøytral seremoni. Flere steder må dette flyttes til for eksempel en gymsal fordi det ikke finnes andre alternativer. Våre krematorier skal ha seremonirom, og på de største vil vi også tilby cateringvirksomhet slik at de pårørende kan samle hele seremonien og en eventuell sammenkomst etterpå på ett sted. Ifølge vår samarbeidspartner Funecap er dette noe mange i Europa setter stor pris på, sier Runar Frømyhr.