Tariffoppgjøret i offentlig sektor 2018:
Er du offentlig ansatt? Så mye har du allerede fått i lønnsøkning før forhandlingene har startet
Prisene kommer til å stige to prosent i år, ifølge Teknisk beregningsutvalg. Det betyr at Fagforbundets medlemmer må ha en større lønnsøkning enn det for å ha mer å kjøpe for.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Institusjoner som Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og flere banker har beregnet lønnsveksten neste år til å bli mellom 2,7 og 2,9 prosent.
I statsbudsjettet er det lagt inn en lønnsvekst på 3,0 prosent.
NHO-direktør Nina Melsom har uttalt at de norske bedriftene ikke tåler en lønnsøkning som er større enn 2,7 prosent uten å få dårligere vilkår i forhold til utenlandske bedrifter som de konkurrerer med.
Hvis oppgjøret i offentlig sektor ender med et resultat på mellom 2,7 og 2,9 prosent, vil det gi medlemmene økt kjøpekraft, slik Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene har krevd.
Dette er lønna i over 300 yrker
Allerede før oppgjøret starter 5. april i staten og 11. april i kommunene, har de ansatte fått en årslønnsvekst på 1,7 prosent.
Forklaringen på dette er at en del tillegg i fjor ble gitt sent på året, noe som gir et såkalt overheng på 1,5 prosent. I tillegg er det beregnet en lønnsglidning på 0,2 prosent (se faktaboks).
Dette skal være med i den totale økonomiske rammen som det forhandles om i tariffoppgjøret.
I den delen som det er igjen å forhandle om i april blir prioriteringene viktige. Et kronetillegg som er likt for alle, og heving av minstelønnssatser, gir mest til dem som i utgangspunktet tjener minst fordi hver krone de får, er en større del av lønnen de allerede har. Et prosenttillegg betyr at de som tjener mest, også får den største lønnsøkningen i kroner.
– Krevende å gjøre alle fornøyd
– LO Kommune er en stor og organisasjon med medlemmer i mange ulike bransjer og yrker. Vi har mange lavlønte medlemmer, men også høyskolegrupper og universitetsutdannede som ligger høyere i lønn. Det er en krevende jobb å komme i mål med et lønnsoppgjør som alle våre ulike medlemmer er fornøyd med, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.
Artikkelen fortsetter under bildet:
– I motsetning til profesjonsforbundene, som har medlemmer i svært få bransjer og yrker, er det viktig for LO Kommune å tenke helhet. Vi kan ikke begynne å prioritere enkelte yrkesgrupper framfor andre.
Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med
Økt kjøpekraft til alle
– Nå, rett før vi skal i gang med forhandlinger, er det vanskelig å være konkret på de økonomiske kravene i årets oppgjør. LO Kommune har hatt som tradisjon å kreve et løft for de aller lavest lønte, men vi kan ikke gjøre dette på en måte som bidrar til at andre medlemsgrupper står stille eller taper kjøpekraft. Det er her vi må tenke på helheten. – I årets oppgjør er et av de viktigste kravene å sikre alle medlemmer, både de som tjener lite og de som tjener mer, økt kjøpekraft.
– Nettopp på grunn av helheten i lønnsoppgjøret ønsker LO Kommune at mest mulig av lønnstilleggene gis som sentrale tillegg, det vil si til alle og ikke gjennom lokale forhandlinger der vi kan oppleve at kommuner prioriterer enkelte yrkesgrupper eller bransjer foran andre, sier Pål Skarsbak.
Ulempetillegg
Penger som gis til alle kalles generelle tillegg. Ved hovedoppgjør som i år kan det også gis penger til andre typer reguleringer og godtgjøringer, for eksempel økt ulempetillegg, som mange fagforeninger og fylker har framhevet som et viktig krav i årets oppgjør.
