SV og Fagforbundet med oppfordring til Høyre:
– Dropp kutt i sykelønna og bli heller med ut på arbeidsplassene
Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok og SV-leder Kirsti Bergstø går nå ut med en felles oppfordring til Høyre om å skrote forslaget om kutt i sykelønna.
– Verden er ikke så enkel som at alt blir bra bare alle «skjerper seg». Folk blir ikke friskere av å miste økonomisk trygghet, sier Kirsti Bergstø.
Sammen med Helene Harsvik Skeibrok inviterer hun nå Høyre-toppene med på arbeidsplassbesøk for at de skal få snakke med ansatte som kjenner arbeidslivet og som kan fortelle om konsekvensene de vil oppleve hvis sykelønnsordningen blir endret og sykelønna kuttet.
– Jeg tror de ville ha godt av en realitetssjekk fra folk som vet hvor skoen trykker, sier Bergstø.
– Kutt vil ramme befolkningen skjevt
Begge er enige om at et eventuelt kutt i sykelønna vil ramme skjevt i befolkningen.
– For noen går det sikkert greit å sitte på hjemmekontor og snufse, mens mange andre ikke har noe valg, men må være fysisk på jobb. I tillegg opplever mange at de heller ikke har noe valg om å gå på jobb eller være hjemme hvis de risikerer å smitte andre, for eksempel eldre på et sykehjem, sier Bergstø.
– Vi vet hvor store konsekvenser det kan ha at beboere på sykehjem blir smittet av noe så vanlig som en forkjølelse eller lett influensa, fortsetter hun.
– Dette er en vanskelig skvis som mange av Fagforbundets medlemmer står i, sier Skeibrok.
– De vet at de ikke bør gå på jobb hvis de risikerer å smitte eldre de skal ta vare på, og de vet samtidig hvilket arbeidspress de legger på kollegene sine hvis de er borte siden grunnbemanningen i helsevesenet er så lav som den er, fortsetter hun.
Økt grunnbemanning
Når Fagforbundets medlemmer blir spurt om hva som betyr mest for dem og deres arbeidssituasjon, så er det tre ting som skiller seg ut: Nok folk på jobb, kommuneøkonomi, og sykehusøkonomi. Tre ting som henger nøye sammen.
– En grunn til at mange i helsevesenet velger å jobbe deltid, er at de opplever arbeidspresset så hardt og stressende at de ikke orker å stå i full jobb, sier Skeibrok.
– Derfor vet de også hvilken merbelastning det blir på kollegene hvis de er borte, legger hun til.
– Vi kan ikke vedta at folk skal holde seg friske, men det finnes politiske løsninger som bidrar til at arbeidspresset ikke er så hardt og at sykmeldte får mulighet til å komme raskere tilbake i arbeid, sier Bergstø.
Hun mener for eksempel at det er mulig å øke grunnbemanningen. Et eksempel er ordningen med «toppet barnehagebemanning» som ble vedtatt i revidert budsjett i fjor.
Hun sier også at heller enn å kutte i sykelønn, må de som er sykmeldte følges opp ved å kartlegge helseutfordringene deres og heller legge til redde for et samarbeid mellom arbeidsgiver, Nav og den sykmeldte om eventuelle tilpasninger i arbeidssituasjonen som gjør at folk kommer seg raskere tilbake i jobb.
– Folk blir presset over i uførhet
Både Skeibrok og Bergstø mener innstramminger i sykelønnsordningen, kombinert med karensår i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP), vil føre til at flere blir presset over i uførhet.
– Å sikre ordninger som bidrar til at flest mulig er i arbeid betyr mye for samfunnet, men det betyr også svært mye for den enkelte, sier Kirsti Bergstø.
– Det å ha noe meningsfylt å gå til når du står opp, det kollegiale felleskapet, og følelsen av å være med å bidra, betyr mye for selvfølelsen og den mentale helsa til folk, fortsetter hun.
Inkluderende arbeidsliv
– Hvis vi skal følge intensjonen i avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, så må vi også tåle at enkelte med helseutfordringer eller i sårbare livssituasjoner kan ha et høyere fravær enn gjennomsnittet. For dem kan det være den økonomiske tryggheten som ligger i dagens sykelønnsordning som gjør at de kan være i arbeid i stedet for å stå utenfor arbeidslivet. Det er bra for velferdssamfunnet vårt – både økonomisk og ikke minst menneskelig, sier Helene Harsvik Skeibrok.
Hun minner om at det innenfor særlig helsesektoren vil bli behov for mange flere ansatte for å dekke det framtidige behovet til en stadig eldre befolkning.
– Hvordan vil du stille deg til et vedtak på Høyres landsmøte om tiltak for å få ned sykefraværet som ikke innebærer kutt i sykelønna?
– Dette er jo partene i arbeidslivet allerede i gang med. Da vi skrev under siste utgave av IA-avtalen i fjor, var vi enige om å bruke 2025 og 2026 til å innhente kunnskap om sykelønnsordningen, mens vi i 2027 og 2028 skal vurdere behov for justeringer, sier Skeibrok.
