Nytt forslag om privatisering:
Derfor sparer ikke kommunen noe på å sette søpla på anbud
Det er husstandene og ikke kommunen som sparer på at Oslo setter avfallshåndteringen ut på anbud – nærmere bestemt: 26 kroner og 34 øre i året.
Renovasjon er igjen foreslått satt på anbud i Oslo – åtte år etter kaoset da Veireno overtok og gikk konkurs.
Jeg tror få i Oslo vil risikere fullt kaos og søppel som flyter, for kanskje å spare 26 kroner i året.
Forslaget er riktignok kun å finne i en rapport fra PWC og Oslo Economics. Likevel har det skapt uro.
Ansatte i renovasjon vet at når et forslag først er til vurdering, er veien ofte kort til behandling og vedtak.
Kan kun brukes på renovasjon
Konsulentene har regnet ut en effektiviseringsgevinst på 9,3 millioner kroner.
Dette kan oppnås, mener de, ved å sette halvparten av avfallsinnhentingen i Oslo ut på anbud.
Konsulentene har lagt fram totalt 128 forslag til effektivisering som skal kunne spare kommunen for 3,8 milliarder kroner.
Renovasjon er en del av det, men det er en vesentlig forskjell på denne og de fleste andre tjenester: Renovasjon er gebyrfinansiert.
Det betyr at pengene som eventuelt spares, ikke kan brukes på andre formål, som barnehage eller eldreomsorg. Renovasjon skal gå i null over en femårs periode.
– Få vil dette
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det 353.000 private husstander i Oslo.
Det betyr at den foreslåtte effektiviseringen kan spare hver husstand for 26 kroner og 34 øre i året.
Det vil si, dersom den slår til. Konsulentene selv oppgir innsparingen som usikker.
– Jeg tror det er få i Oslo som vil risikere fullt kaos og søppel som flyter, for kanskje å spare 26 kroner i året, sier leder av Teknisk fagforening i Fagforbundet Oslo, Terje Strømsnes.
Tøft år for renovasjon
Det er ni år siden Veireno vant tidenes største anbud på renovasjon.
Da ble hele Oslo satt ut i ett anbud.
Oppdraget krasjet i et komplett kaos, rovdrift på nyansatte renovatører, konkurs, straffesak og fengsel for direktøren.
På høsten samme år gikk RenoNorden konkurs. Selskapet hadde da 141 kommuner på kundelista.
Siden har normen i Norge vært å ha renovasjon i egenregi.
Mange kommuner opplevde at det ble både billigere og mer fleksibelt.
Tapte 82 millioner kroner
Hadde Veireno lyktes, kunne hver husstand spart 47 kroner og 60 øre i året.
I stedet satt byen med et udekt krav på 82 millioner kroner i konkursboet.
Selskapet gikk konkurs i midten av februar 2017.
Da delte fagforeningen ut vinterhansker og ny bekledning til de ansatte.
Det hadde de fortsatt ikke fått.
På de ansattes bekostning
– Det er bare én ting man kan spare på. Bilene koster det samme uansett hvem som drifter. Det går an å spare litt på manglende bekledning og utstyr, men hovedsakelig er det lønns- og pensjonsvilkår som kan presses, sier Strømsnes.
– Nyansatte får dårligere lønn. De som blir virksomhetsoverdratt får ny tariffavtale og dårligere lønnsutvikling. Det er den eneste måten private aktører kan spare penger og hente inn fortjeneste, sier han.
– For tidlig å kommentere
Forslaget er en del av et nytt effektiviseringsprogram.
– Rapportene er ennå ikke politisk behandlet, og det er derfor for tidlig å svare på spørsmål om enkeltforslag, svarer finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i en e-post.
– Byrådet skal nå gå nøye gjennom anbefalingene og vurdere hvilke forslag det er aktuelt å arbeide videre med, hvilke som trenger ytterligere utredning før en beslutning, og hvilke som ikke er aktuelle, skriver Bjercke.
Han fastslår at Veireno-anskaffelsen var mislykket.
– Den fikk store konsekvenser. Det er viktig å understreke at dette inngår som en sentral del av vurderingene vi skal gjøre, sier Bjercke.
