Var forbudt:
Nå velger flere dette etter døden

Det regner lett på gravplassen i Fyllingsdalen i Bergen. 

Oppå en høyde lyser det grønt fra den nybygde urneveggen. Her er det bygd plass til 96 små rom i tre etasjer. 

Hvert rom har plass til to urner. Det er klargjort for utvidelse på til sammen over 400 nisjer. 

– Etter bare fire måneder var ni nisjer fylt opp. Den første urneinnsettelsen var i juli i fjor, forteller Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen kirkelige fellesråd.

Hun sier interessen omkring urneveggen er stor. 

I dag er det tolv urner i den nye urneveggen, og i løpet av den siste måneden er det bestilt grav i til ytterligere tre urner.

– Med om lag 2 200 dødsfall i Bergen hvert år må dette sies å være et relativt høyt antall, særlig med tanke på at tilbudet er helt nytt, sier Hareide Hansen.

Flere velger kremasjon

Nye skikker får fotfeste i Norge. 

Andelen som blir kremert, øker og er på rundt 50 prosent.

Urnevegg, eller kolumbarium på latin, var tillatt i Norge tidligere. Flere steder har det vært innendørs urnevegger eller urnehus.

Forbudet trådte i kraft i 1997 da det kom inn en setning i gravferdsloven om at urnen måtte være omsluttet av jord.

Forbudet hadde ikke tilbakevirkende kraft, slik at Narvik lenge var det eneste stedet hvor det var en urnevegg i bruk.

Behov for mer plass

Etter en lovendring i 2021 ble det åpnet opp for bygging av urnevegger. 

Notodden fikk den første i 2022, Sola i 2024, og urneveggen i Fyllingsdalen i Bergen ble åpnet i juni 2025. 

Plassbehov var en av årsakene til at Barne- og familiedepartementet åpnet opp for urnevegger.

Beregninger viser at antall døde vil ta seg opp i årene som kommer. 

I dag dør det omkring 40.000 mennesker i året i Norge. Med eldrebølgen på vei inn vil det i løpet av noen tiår dø langt flere.

En urnevegg trenger en brøkdel av arealet som tradisjonelle kistegraver og urnegraver har behov for.

Samtidig som kremasjonsandelen øker, har et felles, vedlikeholdsfritt gravsted blitt mer populært.

Et godt tilbud

En av gravplassens trofaste besøkende som ikke vil si navnet sitt, er innom for å børste vekk blader og tørke av glasset foran urnen hvor asken etter samboeren ligger. 

Han håper det vil komme på en silikonfuge langs kantene på det grønne glasset, slik at blader ikke kommer inn. Det ser så trist ut, synes han.

– Jeg går innom hver dag. Jeg synes det er veldig fint å gå tur hit.

Han forteller at veggen var nesten ny da han og samboeren gjennom 40 år bestemte seg for at det var her hun skulle ligge.

Egne områder til lys

Området med urneveggene vedlikeholdes av gravplassmyndigheten sammen med resten av gravplassen. Det er satt av egne områder til levende blomster og lys.

Når urnen plasseres i nisjen, lukkes den med en grønn glassplate. 

På den monteres en stålplate med navn og dato og en liten hilsen hvis pårørende ønsker det. 

Navneplatene er av samme type og størrelse som benyttes på minnesmerker i navnet minnelund på andre gravplasser i Bergen.

Glassdøren lukkes med spesialskruer og kan ikke åpnes av andre enn gravplassmyndigheten.

– Alle platene er like og antall bokstaver er begrenset, forklarer Jørgen W. Olsen fra graveteamet.

Han er blant dem som har ansvaret for å sette på plass de klargjorte grønne platene.

– Urnen settes på en matte fordi den reagerer på betongen.

 Ingen personlige ting

Olsen forklarer at urnen må tåle fuktighet. Derfor er den laget av et materiale som ikke tar skade av å oppbevares i urnevegg.

Den skal heller ikke forurense. 

– Det er bare askeurnen som kan settes inn i nisjen, ingen personlige ting kan bli med inn. Når døren er lukket, er det 20 års gravfred for nisjen. En grav i urnevegg kan festes videre slik som andre graver, sier Olsen.

I hver nisje er det plass til to urner. Gravfreden gjelder den siste urnen som settes inn.

– Etter fredningsperioden gravlegges urnen anonymt i jord på et eget gravfelt, sier Hareide Hansen.