Derfor er Karen (88) så glad: –⁠ Elsker maten

– Jeg er så glad for å få maten hjem, og jeg liker alt, ler Karen Hoff.

88-åringen er en av de litt over 200 som får middag levert i kjøleskapet sitt. Hver tirsdag og fredag kommer sjåføren innom. Vanligvis kjøper hun fire middager i uka som deles opp i mindre porsjoner, i tillegg til at hun handler litt på butikken.

Hoff har brukt den kommunale tjenesten i litt over to og et halvt år.

– Sover jeg lenge, finner jeg maten i kjøleskapet. Og noen ganger er jeg på badet når sjåføren kommer. Da er jeg bare helt stille, forteller Hoff og skjenker i kaffe og setter fram påsmurt julekake med brunost og jordbær og hjemmelaget strull.

– Jeg er ikke så glad i å lage mat lenger, sier hun.

Fast sjåfør gir trygghet

På Gjøvik er det lav terskel for å bestille mat hjem fra det kommunale sentralkjøkkenet. Alle som ønsker det, får være med på ordningen.

Flertallet av brukerne bestiller fire porsjoner som hver koster 88 kroner. Grøten koster mindre, og det er mulig også å bestille dessert til 18 kroner.

Skjer det en endring i antallet middagsleveringer, sjekker de ansatte på sentralkjøkkenet om alt er i orden. I tillegg er sjåføren fast, noe som gir en ekstra trygghet for mange. Tidligere brukte kommunen et transportfirma, men forskjellige sjåfører og tider gjorde mange utrygge.

• Svenske Andreas vil revolusjonere mattilbudet i norske kommuner

– Når jeg låser meg inn, skal jeg gå rett til kjøleskapet og sette inn maten. Det er mange som skal ha, så det er ikke tid til å stoppe opp. Men litt prat blir det jo. Jeg har ikke tall på hvor mange lyspærer jeg har skiftet, TV-er jeg har fikset og søppelposer jeg har båret ut, sier Kai Bergum.

Han startet som sjåfør for 16 år siden, og har nå for det meste ansvar for planleggingen i tillegg til noe kjøring. God form kommer han i også, for det er mange løft og trapper.

Tradisjonskost, men ikke ønskekost

Logistikken, pakkingen og kjøringen av de rett over 200 middagene ligger det mange timer bak.

Sammen med fire kokker, en fast sjåfør og 3,5 stillinger som jobber med logistikk, har sentralkjøkkenet en del av forpleiningstjenesten i Gjøvik kommune. De har ansvaret for maten til de hjemmeboende og til fire omsorgssentre. Kommunen har også nærkjøkken på to omsorgssentre hvor maten lages lokalt, og i tillegg drifter de rådhuskafeen.

– Vi har tre lærlinger hos oss i tillegg til de fast ansatte. Rekruttering er viktig, siden det er mangel på kokker. Gode fagfolk er nøkkelen til en god ernæringsomsorg. To av dem får vi kanskje beholde. De får god opplæring hos oss og de får jobb, sier Pernilla Egedius.

Hun er tjenesteleder forpleining i Gjøvik.

• Eldrebølgen gir mer penger i kassa for Fjordland

På sentralkjøkkenet lages maten før den kjøles raskt ned og pakkes i vakuum. Brukerne varmer selv opp maten før de spiser. Her er det seksukers rullerende menyer i tillegg til egen jule- og nyttårsmeny og påskemeny.

– Nå har vi nettopp laget klar høstmenyen og passet på at det serveres fårikål på fårikålens dag, forteller Egedius når Fagbladet er på besøk i august.

Det går mye i tradisjonskost med ulike farseretter, ertestuing og kyllingfrikassé. Kjøkkenet tar hensyn til religiøse og kulturelle behov i tillegg til allergier og ulike dietter.

– Vi har ikke ønskekost her. Vi har ikke mulighet til å ta hensyn til at noen ikke liker løk eller blomkål. Det må de plukke ut selv, forteller Egedius.

• Store forskjeller – dette spiser eldre i norske kommuner

Utfordring med friske grønnsaker

Det blir mye kokte grønnsaker. For brukergruppa er de raspede gulrøttene for harde, og de finraspede blir lett vasne når de pakkes, så friske grønnsaker er en utfordring.

– Slik sett kan kanskje middagen oppfattes som litt ensformig. Men det går an å kjøpe en salatpose fra butikken og blande inn. Andre tilbakemeldinger er at ris setter seg fast i halsen og ertene triller for lett unna, sier Egedius.

Kommunen har forsøkt å få til samspising siden det sosiale også er viktig. På noen sentre er det stor suksess og på andre sentre er responsen dårlig.

– Vi har omsorgssentre hvor vi inviterer til fellesmiddager, men folk kommer ikke. Vi forsøker å lokke med middag og bingo. På omsorgssenteret på Biri går dette så det griner, men i sentrum vil ikke folk, forteller Egedius.

– Kunne tjent på samarbeid mellom kommuner

Enhetslederen sier at de helst ønsker at brukerne har en fast bestilling liggende inne, for da blir det lettere å langtidsplanlegge.

Selv om systemet tar imot elektroniske bestillinger, er det de færreste brukerne som behersker det. Derfor bestiller de på papir og alt må legges inn manuelt.

– Det er kort vei for å ringe til oss og endre bestillinger også. Vi er fleksible og stopper leveringen hvis noen havner på sykehjem eller sykehuset en periode. Vi leverer igjen med en gang de kommer hjem, slik at de har mat.

Det er lovbestemt at kommunene skal dekke det ernæringsmessige behovet. Men mange kommuner er presset på økonomi, sier Egedius. Da blir det ifølge henne lett å henvise til Oda, ferdigmat eller private leveringsaktører.

Likevel mener hun at det kommunale tilbudet er verdt mye for mange, men at det er vanskelig å måle rent økonomisk. Siden hjemmetjenesten har mange oppgaver og helsepersonell er mangelvare, synes Egedius det er en fordel at andre yrkesgrupper kan ta et større ansvar for ernæringsbiten.

– Jeg mener bestemt at vi kunne vært tjent med å samarbeide mer mellom kommunene. Kjøkkenet vårt har kapasitet til å lage mer mat. Jeg tror ikke denne tjenesten er attraktiv for en privat aktør siden det er en stor logistikkjobb og dermed utfordrende å tjene penger på tjenesten. Brukerne vil ikke kunne betale det en porsjon mat koster, mener Egedius.

• Milliardærer eier tre av de fire største selskapene som selger hjemmetjenester