Bekymret for svak vekst i antall fagorganiserte

LOs største forbund, Fagforbundet, har bare vokst med 0,52 prosent det siste året. 

– Vi har hatt en svak totalvekst og en tilbakegang på antall yrkesaktive medlemmer. 

Det sier Tarjei Leistad, som sitter i toppledelsen i Fagforbundet. 

Ikke fornøyd

Det forklares med at medlemmer har gått av med pensjon, blitt uføre, meldt overgang til et annet forbund eller meldt seg ut.

Samtidig har ikke forbundet rekruttert nok nye medlemmer.

– Vi er åpenbart ikke fornøyd med det, sier Leistad til Fagbladet. 

Fagforbundet er nødt til å organisere flere medlemmer for å nå målene sine, sier han. 

– Vi må sikre at vi har tariffmakt, altså mange nok medlemmer bak tariffavtalene våre. 

Fagforbundet bør minimum ha en vekst på 1,5 prosent, ifølge Leistad. 

Bekymret for Norge

Leistad i Fagforbundet er bekymret for svak vekst av fagorganiserte i hele landet. 

– Det er ikke bare vi som opplever at medlemsutviklingen går litt trått. Dette gjelder hele det norske arbeidslivet, sier han.

Andelen LO-organiserte er langt lavere i dag enn på 1970- og 1980-tallet. Den gangen var rundt 40 prosent av alle arbeidsfolk organisert i LO.

I dag har andelen sunket til rundt 20 prosent. 

Den største veksten i LO de siste åra har vært i de mindre, minste og mer spissede forbundene, som FO og Forfatterforbundet.

– Hvis organisasjonsgraden blir for lav i samfunnet, så tror jeg hele den norske arbeidslivsmodellen med kollektive avtaler blir truet, sier Leistad.

Selv om den totale organisasjonsgraden i Norge har endret seg lite de siste 15 åra, er det færre som organiserer seg i dag enn for 30-40 år siden. 

– Det er et problem som går utover den enkelte organisasjon. Det bør være flere som melder seg inn i et fagforbund, for vi bør styrke organisasjonsgraden i LO. Og blant fagorganiserte generelt. Hvis ikke mister vi kontrollen over lønnsdannelsen. Da er jeg redd for at forskjellene øker og ikke minker.

Han peker på at helt siden LO og NHO ble enig om hovedavtalen i 1935, har de store partene i arbeidslivet gått sammen for å finne løsninger. 

Fagbladet har sett på medlemsveksten til de ti største forbundene i Norge det siste året. 

– Det betinger en høy organisasjonsgrad på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier Leistad. 

Tekna øker mest 

Tekna, forbundet for naturvitere og teknologer, står for den største medlemsveksten det siste året. 

Medlemmene må ha mastergrad. 

– Det er utrolig kjekt at Tekna er den fagforeningen med sterkest vekst det siste året, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Tekna og Nito, som også organiserer de med høy utdanning, kan vise til en medlemsvekst på henholdsvis 4,96 og 3,87 prosent.

– De typiske akademikerforbundene har dratt fra de andre forbundene over tid.

Det sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. 

Forskning fra Fafo viser at veksten i forbund for dem med høy utdanning har vært sterkere enn i LO.

Selv om Tekna har den største medlemsveksten, utgjør det bare en økning på 3411 flere medlemmer enn i Fagforbundet.

Flere unge med høy utdanning 

Nergaard peker på at andelen unge med høyere utdanning øker. 

– Når et forbund skal rekruttere nye medlemmer, er det ofte unge folk, og andelen unge med høyere utdannelse øker, sier hun.

Haugsbø i Tekna opplever at stadig flere unge velger utdanning innen fagområdene de organiserer. 

– Vi ser at andelen studenter vokser, og vi har nå over 17.000 studentmedlemmer i Tekna. Det viser at vi også klarer å være relevante og at stadig flere unge ser verdien av å være fagorganisert.

I april i fjor kunne hovedsammenslutningen Akademikerne, som Tekna er en del av, vise til en dobling av medlemstallet på 15 år. 

Samlet sett ligger antall medlemmer fortsatt langt under hovedsammenslutningen LO, som har godt over én million medlemmer. 

Tøff konkurranse 

Samtidig har andelen ansatte med høyere utdanning i både staten og kommunen økt de siste åra. 

Nergaard i Fafo mener det har skjedd en endring i hvilke krav til utdanning som stilles. 

Mange av stillingene innen administrasjon som i dag krever høyere utdanning, krevde tidligere handel- og kontorfag fra yrkesskolen. Det samme gjelder flere tekniske fag.

Nergaard tror det gjør rekrutteringsarbeidet vanskeligere for Fagforbundet i kommunal sektor. 

– Jeg vil tro at det er vanskeligere for de tillitsvalgte å nå de høyt utdannede sammenlignet med fagarbeiderne som er bredt representert i Fagforbundet, som helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og brannmenn. 

Hun tror endringene i utdanningsnivå skaper en tøffere konkurranse fra profesjonsforbundene.

– Vi er en motsats til andre

Det bekrefter Tarjei Leistad i Fagforbundet. 

– Det er klart at det er en utfordrende faktor. Men, det er like viktig for oss å rekruttere de med lang utdanning, som de med kort. Vi skal sikre en rettferdig lønnsutvikling for alle, og løfte hele laget. 

– Tror du det er vanskeligere for en helsefagarbeider å rekruttere en sykepleier enn en annen helsefagarbeider? 

Fagforbundet og Spekter enige om spillereglene i ny hovedavtale

– Jeg vet ikke om det har så mye å si for oss, men som organisasjon må vi gjøre det enda tydeligere at vi er LOs forbund for sykepleiere. Vi har mange tillitsvalgte som rekrutterer mange medlemmer med en annen bakgrunn enn de selv har, sier han. 

Han mener det er Fagforbundets lønnspolitikk som er viktigst:

– Vi er en motsats til andre arbeidstakerorganisasjoner som vil kutte sentrale forhandlinger til fordel for lokale forhandlinger. Under lokale forhandlinger blir alle sin egen lykkes smed. Det vil vi ikke ha. Vi vil ha kollektive sentrale lønnsforhandlinger for å redusere forskjellene i Norge. 

Medlem via studiene 

– Tekna og Nito er innmari flinke med studentforeningene sine, sier Nergaard i Fafo. 

Hun tror de får mange medlemmer fordi studentmedlemmene går over til ordinært medlemskap når de er ferdigutdannet. 

Det er ikke like lett for LO-forbundene, som vanligvis ikke organiserer etter profesjon.

Fafo mener det delvis kan forklares med at mange studenter som tilhører et LO-forbund, kan ende opp i et yrke som ligger utenfor organisasjonsområdet til LO:

– Da blir det vanskeligere å gå fra studentmedlem til ordinært medlem. 

Samtidig har Fagforbundet klart å beholde mange studentmedlemmer, og nådde 10.000 studentmedlemmer i fjor.