Året uten inntekt: – Mislykka og jævlig for de det gjaldt

– Historien til «Maria» er dessverre ikke et enestående tilfelle. Karensåret var en landeplage for syke folk til det ble avskaffet i 2022, sier Mímir Kristjánsson, arbeidspolitisk talsperson i Rødt, til FriFagbevegelse.

– Forfølger syke folk

Han har fått med seg historien om «Maria» – kvinnen som mener at Solberg-regjeringens politikk nesten tok livet av henne. Det skyldes det såkalte karensåret.

Nav stoppet arbeidsavklaringspengene (AAP) hennes etter tre år, selv om hun fremdeles ikke var ferdig avklart i Nav og av helsevesen, men fortsatt var syk.

Konsekvensene ble at inkassokravene hopet seg opp, og sønnens sparekonto ble tømt. «Maria» ble enda sykere og lagt inn på psykiatrisk.

– Jeg blir rasende og skamfull over å være politiker i et land som er så rikt, men som nærmest driver med forfølgelse av sjuke folk, sier Kristjánsson.

FriFagbevegelse har vært i kontakt med samtlige partier på Stortinget med spørsmål om denne konkrete saken og hvilken politikk de selv har på feltet. Så langt er det bare Rødt og SV som har svart.

– Menneskefiendtlig

SV-leder Kirsti Bergstø synes historien om «Maria» er forferdelig. Hun er lei seg for det «Maria» har opplevd i forbindelse med karensåret.

– Det er ekstra vondt å vite at dette var en varslet katastrofe. Alle advarte om at historier som denne ville skje med karensåret, skriver Bergstø i en e-post til FriFagbevegelse.

– Det er ren og skjær lidelse å stå uten penger, og det er årsaken til at SV pressa regjeringa til å avskaffe karensåret, skriver SV-lederen.

Hun håper historien til «Maria» åpner øynene til høyresiden, og andre som ser på «slike menneskefiendtlige løsninger».

– Det å jobbe er en fin ting for de som kan det. Men når arbeidslinja blir å stramme inn inntektssikringa til folk i blind tro på at det skal føre til arbeid, går det galt, mener Bergstø.

– Saken om «Maria» viser det stikk motsatte. Man blir ikke frisk av å være fattig, sier hun.

Asheim: Raskere avklaring

– Målet med karensperioden var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet, sier Høyre-nestleder Henrik Asheim til FriFagbevegelse.

Det har så langt ikke lyktes oss å få Høyres reaksjoner på det konkrete tilfellet til «Maria». Asheims kommentarer gjelder politikken Høyre ønsker å gjennomføre på dette feltet i kommende fireårsperiode.

– Forskning og erfaring viser at jo lenger en arbeidstaker bli stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut. I en tid der mangel på arbeidskraft stor, er det svært uheldig å innrette ordninger og ytelser på en måte som ikke oppfordrer til rask avklaring, sier Asheim.

Høyre vil ha «en helhetlig reform av ytelsene». Hensikten er å sikre at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, og at det blir enklere å gå fra ytelser til arbeid og lønn, ifølge Asheim.

Feilslått politikk

Ifølge Kristjánsson er det mange som blir syke bare av tanken på karensåret, som ble innført av Solberg-regjeringen i 2018 og fjernet av den rødgrønne regjeringen i 2022.

– Det Solberg-regjeringen gjorde, var å kaste folk ut i fattigdom og psykisk stress. Karensåret påførte folk på arbeidsavklaringspenger mye lidelse på et uvitenskapelig grunnlag, mener Kristjánsson.

Han synes karensåret er definisjonen på en feilslått politikk.

– Det finnes ingen grense for når du blir frisk. Å skyve folk ut av AAP-ordningen på den måten var en mislykka politikk og jævlig for de det gjaldt, sier Mímir Kristjánsson.

Han synes ikke det er riktig at sykdom skal føre til fattigdom, men at det dessverre er realiteten for mange i Norge.

– Det er grusomt å tenke på hvordan sjuke folk blir behandla og påført psykisk smerte. Det skal vi liksom gjøre for å opprettholde en lite fungerende arbeidslinje, sier han.

Saken blir oppdatert.