AFP kan bli dyrere. Det vil ikke høyresida betale for

LO, Unio og NHO skal forhandle fram en ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP). 

I dag er ordningen en pensjon bare arbeidstakere som oppfyller bestemte krav kvalifiserer til, og mange har mistet den på målstreken. Målet er nå å gjøre ordningen til en pensjon alle arbeidstakere med tariffavtale kan opptjene og ta ut, ifølge LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. 

En ting er sikkert: En ordning som gir AFP til flere, kan komme til å koste betydelig mer. 

I dag betaler staten en tredjedel av AFP-regninga i privat sektor. Resten betales av arbeidsgiver. LO mener statens bidrag på en tredjedel er en forutsetning for å få på plass en ny AFP-modell, også hvis sluttsummen øker. Det kravet støttes av alle partiene på venstresiden. 

Hopp direkte til Partiguiden: Dette mener partiene om AFP 

Bjørnstad sier til Fagbladet at LO helt klart legger til grunn at staten vil dekke tredjedel av en dyrere ordning. Han mener det på sikt er en god investering. 

– Ordningen vil være dyrere fordi AFP da vil styrke hele det norske pensjonssystemet, avlaste trygdesystemet og bidra til at folk står lenger i jobb. Den vil fremme det organiserte arbeidslivet og bidra til sosial utjevning. Dette er viktige egenskaper som også staten har sterk interesse av, sier han. 

Avvises av høyresiden

Hvis det blir regjeringsskifte etter valget, kan ikke partene lenger regne med at staten stiller opp med en tredjedel. 

Venstre sier blankt nei til staten skal betale for AFP – i det hele tatt. Det samme sier Frp, men de er samtidig åpne for at staten kan finansiere en annen framtidig ordning. 

Høyre sier ja til statlig bidrag, men vil ikke betale for at kostnadene øker, som LO legger til grunn. KrF sier imidlertid ja, med forbehold om at de ikke har tatt endelig stilling til saken.  

Alle disse holdningene møter kritikk fra venstresiden.

– Partiene på høyresiden må ta stilling til Venstres forslag om å fjerne det statlige bidraget fra og med 1. januar, sa statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre i sin tale til LO-kongressen i mai. 

Ville ikke øke kostnadene 

Samtidig har høyresiden vært positive til et statlig AFP-bidrag tidligere, men med noen klare begrensninger.

Da Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti dannet regjering i 2019, slo de fast i Granavolden-plattformen at dersom partene i arbeidslivet valgte å opprettholde AFP-ordningen i privat sektor, skulle statens bidrag til AFP videreføres — men bidraget skulle ikke økes utover det som var dagens nivå, verken i kostnad eller andel. 

Da LO og NHO skulle utrede hvordan modellen for AFP i privat sektor kunne reformes i 2021, skrev de at var krevende å utforme en framtidig AFP-ordning fordi regjeringen ikke ville øke statens bidrag. 

Snubler på målstreken 

Dagens ordning for AFP har snudd opp ned på livene til mange arbeidstakere. Fagbladet har tidligere i år skrevet om Rasmus Verlo (61) som var farlig nær ved å miste 1,4 millioner i pensjon, fordi arbeidsplassen hans gikk konkurs. Det er fordi dagens ordning stiller krav om at den ansatte må må ha jobbet i en bedrift med AFP, i minst sju av de siste ni årene før de fyller 62.

Pengene ryker hvis du blir ufør, mister jobben eller bytter jobb til en bedrift uten AFP innen den tid. 

Fagbladet har også skrevet om Helene Godhavn, som hadde jobbet 20 år i en butikk med AFP. Hun byttet jobb til en arbeidsplass uten AFP, og mistet retten på pengene hun hadde opparbeidet seg. 

Ny modell på trappene 

Derfor har LO forsøkt å finne en ny modell for AFP i flere år, men det har vært svært vanskelig for LO-forbundene å bli enig. 

Fellesforbundet, som i hovedsak organiserer ansatte i privat sektor, har ønsket å gjøre endringer i dagens kvalifiseringsordning for å tette hullene. 

Fagforbundet har flest medlemmer i offentlig sektor, men en del medlemmer jobber også i privat sektor. De har foreslått en ordning der man opparbeider seg rettigheter til AFP basert på antallet år i virksomheten. 

På årets LO-kongress ble de sammen med resten av LO til slutt enige om en ny modell. Formuleringen de landet på har skapt en del forvirring. Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener de har vedtatt en AFP-modell som på sikt skal bli en opptjeningsordning. 

En opptjeningsordning vil inkludere langt flere arbeidstakere enn i dag — det kan føre til at ordningen vil koste mye mer enn den gjør i dag. 

LO vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet. Ifølge en rapport LO bestilte fra SSB for to år siden, kan det koste 2,6 milliarder kroner i året.

Partiguide: Fagbladet har spurt partiene følgende spørsmål: 

Hvordan ser partiet for seg at fremtidens AFP-ordning skal finansieres?

Mener partiet at staten fortsatt skal finansiere en tredjedel?

Rødt: Ja

– Rødt er for en forbedret AFP-ordning som gjør at flere blir omfattet. Men å tette hullene i AFP-ordningen må ikke gå på bekostning av de som i dag har AFP. Rødt mener staten må stille opp med økt statlig bidrag dersom det er nødvendig for ordningen, sier arbeids- og sosialpolitisk talsperson Mímir Kristjánsson. 

SV: Ja

– Vi står der vi alltid har stått, og støtter at staten skal betale sin andel, sier  Freddy Øvstegård, leder av stortingets arbeids- og sosialkomité.

Arbeiderpartiet: Ja 

Da statsminister Jonas Gahr Støre holdt tale på LO-kongressen sa han: 

– Vi står fast ved vårt løfte om at vi skal bidra med en tredel av finansieringen av avtalefestet pensjon.   

Senterpartiet: Ja

– Sp mener at staten skal kunne finansiere opptil en tredjedel av kostnadene ved en reformert avtalefestet pensjon, sier stortingspolitiker og første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen, Per Olaf Lundteigen. 

MDG: Ja

– MDG jobber for et rettferdig velferdssystem for eldre, et arbeidsliv tilpasset ulike livsfaser og en fleksibel pensjonsalder, sier partileder Arild Hermstad.

Hermstad sier de i arbeidslivspolitikken har tillit til trepartssamarbeidet mellom arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene - og at de beste løsninger fremkommer som brede kompromisser. 

–  Vi anser LO og NHO som kompetente institusjoner på feltet som erfaringsmessig finner sammen om fornuftige løsninger, sier 

– Dersom LO og NHO mener at staten fortsatt skal finansiere en tredjedel av utgiftene til AFP, har ikke MDG motstillinger mot dette, sier han. 

KRF: Ja (kanskje) 

– Vi har ikke tatt endelig stilling til dette, men legger i utgangspunktet til grunn at staten skal finansiere en tredjedel, sier finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad.

Venstre: Nei

– Vi mener isolert sett at LOs vedtak om AFP er et skritt i riktig retning og gjør ordningen litt mer rettferdig enn dagens. Venstre mener at AFP i likhet med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er ordninger som i privat sektor må avtales og finansieres mellom partene i arbeidslivet, og at statens bidrag må fases ut,  sier partiets klimapolitiske talsperson Sveinung Rotevatn, som inntil nylig var finanspolitisk talsperson.

– Inngåtte forpliktelser og personer som allerede mottar AFP skal selvfølgelig videreføres, men for nye tilfeller bør den statlige finansieringen opphøre, legger han til. 

Høyre: Nei 

– Høyre vil videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid. For Høyre er det viktig at ordningen må være økonomisk bærekraftig over tid, og at AFP er en kollektiv avtale mellom partene. Høyre mener derfor at partene må være med i finansieringen av eventuelle endringer, sier nestleder Henrik Asheim. 

– Mener Høyre at staten fortsatt skal finansiere en tredjedel?

– Vårt utgangspunkt er at eventuelle endringer som fører til økte kostnader, må dekkes av partene selv, ikke av staten.

Frp: Nei og Tja 

– Fremskrittspartiet mener at dagens AFP-ordning er en dårlig løsning. Det som skulle være en sliterordning, for sykepleiere, helsefagarbeidere, renholdere og andre, har blitt en bonusordning for kommunedirektører, ingeniører og andre uten fysisk slitsom arbeidshverdag, sier Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson for Frp.

– Samfunnet trenger at flere står i jobb lenger. Med AFP og samordningsfella kombinert, gjør man det motsatte. Man tvangspensjonerer friske folk i alderen 62 til 67. Vi er derfor for å avvikle dagens AFP-ordning, og få på plass en ekte sliterordning for de som har fysisk slitsomme yrker, sier han.

Samtidig er han åpen for at staten kan bidra med penger også i en ny ordning. 

– Når det kommer til finansiering av en fremtidig ordning, må det sees i sammenheng med ordningens utforming, men det er ikke unaturlig at staten bidrar her, sier han. 

Fagforbundets leder Mette Nord er sterkt uenig i at AFP har blitt en bonusordning for kommunedirektører. 

Forhandlinger i sikte? 

Selv om LO landet på et vedtak for ny AFP-modell på LO-kongressen i starten av mai, er det usikkert når forhandlingene med Unio og NHO starter. 

– Det er ikke satt i gang konkrete forhandlinger med NHO. Kongressvedtaket har høy prioritet, og det er i første omgang satt i gang interne prosesser i LO knyttet til det. Dette er en komplisert sak og mange elementer som skal passe sammen, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, til Fagbladet. 

NHO sier de er klare, men også villige til å vente.  

– Vi vil først gi den nye LO-ledelsen tid til å områ seg. Når det er sagt, vi i NHO er klare for å gå inn i forhandlinger og har tro på at vi skal klare å finne frem til en løsning som alle parter kan stille seg bak, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til Fagbladet.

Hun mener en mer sosial og rettferdig AFP ordning er viktig for det organiserte arbeidslivet, men legger til: 

– Det er også viktig at en ny ordning blir økonomisk bærekraftig slik at bedriftene kan tåle det, og at den kan stå seg over tid. 

Unio-leder Steffen Handal sier til Fagbladet at han mener alle partene må bidra mer for å få på plass en opptjeningsmodell. 

– Jeg vil ikke gå inn i enkeltkrav eller ultimatum nå. Det viktigste er at partene må sette seg ned å snakke sammen, og da må alle partene bidra til det.